Gemensamma Vägar 2018: «Framtidsrettet læringsmiljø»

boy-746520_1280Konferansen Gemensamma Vägar er en nordisk arena for erfaringsutveksling og drøfting av felles pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer i skole og barnehage, samt presentasjon av praksisnær forskning. Umeå universitet, Åbo akademi i Vasa og Nord universitet samarbeider om denne konferansen, som høsten 2018 ble arrangert i Mo i Rana.

Konferansen bestod av flere plenumsforedrag og presentasjoner av ulike prosjekter i dialoggrupper hvor det ble gitt muligheter for å bedrive erfaringsutveksling.

Det var en særs interessant konferanse hvor vi fikk innblikk i ulike perspektiver vedrørende læringsmiljø, for eksempel fra prosjekter vedrørende fjernundervisning til fysisk utforming av rom etter prinsippene til Reggio Emilia.

Tre elementer jeg tok med meg fra konferansen:

  • om teknikken, her; digitale verktøy, er tilpasset pedagogikken, vil det kunne skje en pedagogisk prosess. Digitalisering er ikke et mål i seg sjøl, men en måte å realisere pedagogiske mål.
  • utforming av læringsrommet har betydning for hvordan et barn lærer.
  • fjernundervisning av elever i fådelte skoler, kan gi muligheter for full-deling av klasser, som igjen gir fordeler for både lærere og elever i undervisningssituasjonen i for eksempel fag som tysk eller andre fremmedspråk.

Programmet til konferansen finner du her. 

Litt mer utfyllende informasjon om plenumsinnleggene og dialoggruppene finner du her.

Neste års konferanse vil finne sted i Vasa i oktober/november.

 

Høstkonferansen i Tromsø

Høstkonferansen i Tromsø arrangert av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) ble avholdt i Tromsø 19. og 20. september.

tromsø
Tromsø, foto: O. Lindgaard

Der møttes ca. 150 personer fra høyere utdanning for å fortelle om og høre om ulike aspekter ved læring, og da spesielt med fokus på aktiv læring i to dager.

Konferansen ble åpnet av Kristin Margrethe Flornes, leder av Dikus styre og deretter hold Jon lanestedt, seksjonssjef Diku et innlegg.

Programmet for konferansen finner du her og der finner du lenker til de fleste presentasjonene. Det gjennomgående temaene for konferansen var studentaktiv læring, mobilitet, digital vurdering og livslang læring.

En interessant observasjon var at man nå har gått fra å snakke om studentaktive læringmetoder til studentaktiviserende undervisning når man snakker om undervisningformer som skal fremme studentaktivitet og dermed studentaktiv læring.

I årets utlysning fra Diku, kan man søke om å få midler til 3-årige prosjekter som skal fremme studentaktiv læring, søknadsfrist 10. desember 2018.  I denne utlysningen er det ingen krav til digitalisering. Det er en egen pott for 2-årige digitaliseringsprosjekter, hvor et av de prioriterte tematiske områdene er aktiv læring, søknadsfrist 22. oktober 2018.

Midler for studentaktive læringsformer og læringsfremmende vurderingsformer.

Eksperter_i_team
Bilde: Wikipedia

DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) lyser nå ut 40 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive læringsformer og læringsfremmende vurderingsformer.

Utlysningen er åpen for alle fagområder og retter seg mot utviklingsprosjekter som omfatter hele studieprogrammer eller større emnegrupper.

Søknadsfristen er 10. desember 2018 (kl. 15.00).

Les mer på DIKUs nettsider. 

Brukeropplæring i Canvas

Print

 

I løpet av mai og juni 2018 skal KOLT gjennomføre flere kurs med brukeropplæring i Nord universitets nye LMS – Canvas.

Det er Jørgen Karlsen, Mary Ann Andersen Jermstad, Oddlaug Marie Lindgaard og Arild Johnsen som har ansvaret for opplæringen.

Kursene vil pågå frem til 14.juni og påmeldingsfristen er gått ut. Skulle du ha spørsmål tilknyttet Canvas og opplæring, ta kontakt med en av de ansatte på KOLT.

http://www.nord.no/kolt

Fornøyde lærerstudenter ved Nord universitet

cropped-cropped-nordlogono.jpg

Trivselen er høy blant lærerstudentene som studerer samlings-basert ved Nord universitet i Bodø. Mer enn 74 prosent, som er over gjennomsnittet på landsbasis, svarer de at de er fornøyde med studieprogrammet som gjennomføres på nett og ved samlinger på Campus.

Som et viktig aspekt trekker Pedagogstudentene fram i en pressemelding at de mener det er spesielt viktig at lærerstudentene får god profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom studiene. «Som fremtidige lærere bør våre lærerutdannere være forbilder i undervisningen. Da må den digitale undervisningen være relevant og praksisnær», sier Amble Hirsti.

Les hele saken her.

Nye undervisningsmetoder åpner opp for nytenkning med tanke på «læringsrom».

D8DB24E5-14DA-4DD4-AE67-1ABF9DBF10AB«Spatiality» var et nytt ord på BETT i 2018. Vi fikk derfor sett flere utstillere av fleksible møbelløsninger i år. Dog var det ikke stablestoler og fleksible bordløsninger som fanget oppmerksomheten min, men heller hva bevissthet om  «romlighet» og nye undervisningsmetoder kan føre til i en pedagogisk sammenheng.

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag med Dr. Samuel Elkington, Academic Lead, Higher Education Academy.  Elkington innledet foredraget med å prate om hvilke undervisningsmetoder som viser seg å gi størst læringsutbytte, det vil si studentaktive læringsstragegier. Om man velger å undervise på en annen måte enn forelesning, vil man kunne frigjøre seg fra den tradisjonelle læringsarenaen som er forelesningssalen/klasserommet. Læring kan foregå på mange ulike arenaer om vi legger til rette for det. Institusjonen må være endringsvillig, sier Elkington, slik at vi fremmer bruken av fleksible læringsstrategier. Våre valg når det gjelder teknologiske løsninger, må også understøtte dette.

Elkington mener det foregår et samspill mellom tre ulike elementer: Pedagogikk – Rom -Teknologi. Dette samspillet kan vi illustrere som vist under:

treenighet

Han mener at det er tre sentrale trender i tiden, hvor han peker på:

  • Aktive og sosiale læringsstrategier – rom som oppmuntrer til aktiv integrasjon og sosialt engasjement.
  • Vekt på menneksesentrert design– skifte fra informasjons systemer til læringssystemer.
  • Teknologirike læringsarenaer – rom som vektlegger meningsfull interaksjon og en følelse av fellesskap som muliggjør både formell og uformell læring.

Tradisjonelt sett, er det læreren som bestemmer hvordan, hvor og når læring skal skje. Når vi snakker om fleksibel læring i høyere utdanning, må vi som utdanningsinstitusjon ha fokus på de elementene som setter studentene i stand til å velge nettopp hvordan, hvor og når de skal lære.

Print

Elkington snakket om to ulike fokus, studentenes virkelighet og institusjonens virkelighet. Det vi som institusjon må jobbe med er institusjonens virkelighet – hva gjør vi for å legge til rette for personlig fleksibilitet, studentenes valg, avbalansert pragmatisme og institusjonens evne til endring? Klarer institusjonen å være agil nok? Er det treghet i systemene våre som lager vansker for utprøving av ny pedagogikk?

Til slutt i foredraget pratet Elkington om ulike nivåer av romlighet (Levels of Spatiality), så som:

  • rom for aktiv læring
  • rom for dialog
  • rom for å være sosial
  • personlig rom (personal(-ised) space)
  • rom for uformell læring
  • rom for refleksjon
  • rom hvor man føler seg trygg nok til å ta sjanser
  • frihet
  • rom i mellom – se campus som et hele, både inne og ute
  • rom mellom rom
  • læringssentrerte rom
  • jobbrelaterte rom
  • mobil læring
  • simuleringer

Legg til rette for interaksjon i en korridor som tidligere kun har vært en transportkanal ved å sette inn benker langs veggen. Lag sittegrupper i foajeen. Lag fleksible løsninger i klasserom. Er det administrative rutiner som kan forenkles slik at jobben med å endre eksamensform tilpasset de nye læringsstrategiene blir enklere?

 

10-15 sekunder!

Det er den tiden vi har som foreleser på å fange oppmerksomheten til våre tilhørere når vi starter en forelesning for studenter med et fallende oppmerksomhetsnivå. Jeg var så heldig å få overvære FuNKon 2017 (Fleksibel utdanning Norge sin årlige konferanse) i Oslo. Av alle de gode bidragene fra konferansen, vil jeg fortelle dere om Ole Petter Hjelle.

Ole Petter Hjelle
Ole Petter Hjelle

Ole Petter er lege. Han driver med hjerneforsning. Ole Petter underviser. Han kombinerer det han vet om hjernen, vårt oppmerksomhetsnivå og undervisning. Hva gjør en forelesning god? Hvordan fange studentenes oppmerksomhet? Undersøkelser viser at studentenes oppmerksomhetsnivå er fallende. I år 2000 kunne canadiske studenter holde fokus på en ting i 12 sekunder før hjernen begynte å vandre. I 2013 var den falt til 8! Med andre ord, som foredragsholder, har du en solid utfordring foran deg.

Ole Petter ga følgede 3 konkrete råd:

#1 Start med et PANG!

Den viktigste delen av en forelesning er starten. Vi har ca. 10-15 sekunder på å fange hjernens oppmerksomhet. Det må skje noe uventet, noe uvanlig. Hvis ikke føler hjernen seg «trygg», den slapper av og slutter å følge med.

Slapp start etterfulgt av en kjempegod presentasjon, er en dårlig ide. Du klarer aldri å få et ønsket oppmerksomhetsnivå blant studentene dine. God start etterfulgt av selv en middelmådig, til dels dårlig presentasjon,  gjør at studentene vil ha et høyere oppmerksomhetsnivå enn hva du får med en dårlig start.

Hva er så et pang?  Ole Petter sier en god fortelling kan gi et ønsket pang, likeså et provoserende utsagn.

Et pang er for eksempel ikke å bruke 10 min på å koble opp utstyret du skal bruke. Vær ute i god tid, slik at du er klar til å starte når tiden er inne.

#2 Gjør det enkelt!

Kunnskapens forbannelse; Jo flinkere du er sjøl, jo vanskeligere er det å skjønne at andre synes det du kan er vanskelig. Veldig enkelt å gjøre ting for vanskelig, vanskelig å gjøre ting enkelt. Med andre ord, må du som fagperson ha mottakerbevissthet. Hvem snakker du til? Hvilke forutsetninger har mottaker til å forstå det du skal snakke om? Snakker du til personer på samme nivå og innen samme fagfelt som deg sjøl eller snakker du til mennesker med begrenset kompetanse innen fagfeltet? Test gjerne materialet på noen som ikke kan noe fra før.

#3 Fortell en historie!

Hjernen vår et koblet slik at vi husker fortellinger. Gjennom hele vår historie, har fortellingen vært sentral i vår formidling av kunnskap. Fortellinger som berører oss, gjør noe med oss. Vi husker disse.

Når du ønsker å formidle noe i en forelesning, ikke glem at det er DU som skal formidle budskapet, ikke presentasjonen din. Det er et uttrykk som beskriver et lite ønsket utkomme: «Killed by powerpoint».

Når du planlegger din forelesning, tenk over dette:

  • Skal jeg lese eller høre? Syn trumfer hørsel. Viser du en presentasjon full av tekst, slutter mottaker å høre. Bedriv ikke PowerPoint-karaoke.
  • Jo flere senter du klarer å aktivere i hjernen til tilhøreren, jo bedre husker man. Fakta aktiverer kun et par punkt. Fortellinger aktiverer mange!hjernen din på historier
  • Fortellinger handler ikke om fakta, men gir fakta mening!

Ønsker å høre og se Ole Petter Hjelle eller noen av de andre foredragene fra konferansen, finner du det her.