Vurdering – så mye mer enn skriftlig skoleeksamen.

Tre former for studentvurdering – summativ, formativ og studentmedvirkende.

Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?

Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.

Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.

Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.

En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.

I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:

  1. Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
  2. Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
  3. Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.

En akademisk treeninghet

Arild Raaheim skriver i boken sin «Eksamensrevolusjonen», Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.

Vurdering, læring og undervisning – en viktig akademisk treenighet ( etter Raaheim, A 2019)

Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er «målet» skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.

Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 «Kultur for kvalitet» som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.

Samstemt undervisning (constructive allignment), etter Biggs&Tang (2011)

Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.

Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd. Et eksempel fra et emne på NTNU finner du her.

Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet

Oversikt over de vanligste vurderingsformene ved Nord universitet i 2019-2020. Tallene representerer antall vurderingsmeldinger. Det vil si antall studenter som har meldt seg opp til en (del-)eksamen.

Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.

Hva må du gjøre om du ønsker skifte?

Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er «Emneplanlegging på nett» (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.

Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.

Kan rom skape aktivitet?

Konferansen «Rom for aktive studenter» ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.

Et av de mer avanserte aktive læringsrommene ved NTNU, R2. Foto: O. Lindgaard

De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming ar læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.

Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.

Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:

  1. Alle arealer skal fremme dialog
  2. Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
  3. Arealene skal fremme samarbeidslæring

Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: «Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!»

Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.

Lysebo pekte på ytre press så som:

  • dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
  • frafall av studenter
  • evalueringer
  • politikk (planer, strategier)

Indre motivasjon kunne være:

  • lærere som ønsker å bli bedre
  • lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
  • nye studieprogram gir nye muligheter
  • fag i utvikling

Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.

Tykkelsen på pilen antyder hva som gir størst effekt på studentenes læringsutbytte, modifisert fra Raaheim(2019)

Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt «fortalt» hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å «gulpe» dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.

Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.

Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.

Videreutvikling av det digitale klasserom

Nordlandsforskning vil snart sende ut en kartleggingsundersøkelse til alle fagansatte ved Nord universitet. Undersøkelsen kommer på e-post og er et initiativ fra IT og KOLT som på sikt skal bidra til å forbedre undervisningsopplevelsen for alle fagansatte ved Nord universitet.
Leder ved KOLT, Randi Stemland, mener det er særdeles viktig at alle som får e-post med lenke til undersøkelsen hjelper oss ved å sette av noen minutter i en hektisk arbeidshverdag til å besvare den.

randi-l
Randi Stemland, leder ved KOLT

«Det er viktig at alle tar seg tid til å svare på denne undersøkelsen fordi vi ønsker en grundig kartlegging blant alle våre faglige ansatte som sier noe om hva som brukes i dag av digitale muligheter i ulike undervisningsrom, hvorfor det brukes og hvordan det tas i bruk. Det er også viktig å få kartlagt om digitalt utstyr og digitale muligheter ikke brukes av fagansatte og hva som er årsakene knyttet til dette».  

Undersøkelsens funn skal til slutt danne grunnlaget for fremtidige valg av digitale løsninger i undervisningsrom ved Nord universitet.

Kjenner du til Fleksibel utdanning Norge (FuN)?

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er en medlemsorganisasjon for virksomheter og enkeltpersoner som jobber med digitale og fleksible læringsformer. FuN har et bredt nettverk av fagpersoner som representerer medlemmene.

FuN er en troverdig og aktiv pådriver for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innenfor fleksible og digitale læringsformer. FuN tilbyr tjenester som skaper verdi for medlemmene.

FuNkon er årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge. Det er en nasjonal konferanse som avholdes hvert år i november.

Årets konferanse FuNkon19 arrangeres i Kongsvinger 20.-21. november og har i år ambisjonen om å bringe utdanning og arbeidsliv sammen. Om dette høres interessant ut så er det fortsatt muligheter for rabattert konferanseavgift ved påmelding før 24. september. Følg lenken for årets konferanseprogram samt mer informasjon om FuN. https://fleksibelutdanning.no/program-funkon19/

Høstkonferansen 2019, Diku

I år som i fjor deltar KOLT på Høstkonferansen

Årets konferanse arrangeres 25.- 26 september og har digital/utdanningsfaglig kompetanse som tema. Påmeldingsfrist er 18. september, så det er fortsatt anledning til å melde seg på. I etterkant av konferansen den 26. september avholdes det søknadsveiledning med fokus på utlysning av Diku’s utviklingsmidler 2019.

Nord universitet representert på EdMedia +Innovate Learning 2019

LIne Kolås og Oddlaug Lindgaard

I år går konferansen EdMedia +Innovate Learning av stabelen i Amsterdam 24.-28.juni. Dette er en verdenomspennende konferanse for media og teknologi i utdanning. Denne gangen er det ca. 450 konferansedeltakere fra hele verden som er samlet for å snakke om og dele erfaringer rundt teknologi og utdanning.

I år ble to bidrag fra Nord universitet antatt:

Line Kolås og Hugo Nordseth med paperet «Learning spaces for “learning through construction”»

Abstract: Project-based learning in higher education require other learning spaces than traditional lectures. The study present findings concerning necessary facilities and challenges concerning spaces in project-based learning in higher education IT courses. Data is collected among university teachers in 46 IT courses, where students work in projects with a goal of constructing a product. The main findings show that necessary facilities can be divided into two main categories; rooms and artefacts. Concerning rooms, group rooms are often described as a necessity to succeed with student projects. Necessary artefacts can be divided into two sub-categories; furniture and technology, where both sub-categories mainly include furniture and technology for groupwork. The teachers describe today’s main challenges to be not enough space for students and not enough group rooms. However, there are many teachers that do not experience challenges concerning learning spaces for “learning through construction”.

Oddlaug Lindgaard med paperet «Going online; a shift from teacher-centered to student-centered teaching and how to facilitate».

Abstract: To facilitate for change is challenging. In this project one went from teacher-centred face-to-face teaching to a student-centred online way of teaching using a specific teaching and learning strategy and software and tools free of use for students and teachers at Nord University. The teachers participating in the project were novice to tools and strategy, but experienced teachers. One of the challenges was a lack of common understanding of terms used in strategic documents given from government. This brief paper highlights the effort needed to make it possible for non-technical oriented teachers to change their teaching and the need of support systems that can help them by facilitating a change from teacher-centered on-site teaching to student-centred online teaching.

Begge disse paper’ene vil i løpet av den nærmeste tiden bli publisert i «The Learning and Technology Library»

EUNIS 2019 Campus for the Future

For 25. gang gjennomførte EUNIS (European University Information Systems Organisation) sin årlige konferanse. I år i Trondheim hos NTNU på Gløshaugen. EUNIS sitt mål er å hjelpe medlemsinstitusjonene med å utvikle deres it-systemer til det beste for lærere og studenter ved å dele erfaringer og jobbe sammen. På konferansen deltok i overkant av 430 deltakere fra hele Europa.

Årets konferanseteama var «framtidens campus», hvor de dekket et bredt spekter av områder innenfor digitalisering og framtidig campusutvikling for høyere utdanning som: ledelse, IKT, Infrastruktur og sikkerhet, lærings-, undervisnings- og studentopplevelse, programutvikling/innovative konsepter, interoperabilitet og forskning.

Selv fulgte jeg sporet som omhandlet lærings-, undervisnings- og studentopplevelse. Vi fikk kikket på de ulike læringsmiljøene som NTNU har utviklet i de senere årene og som de fortsatt driver å videreutvikler i forbindelse med deres , så som Smia, R2, VR-lab og SALTO (studentaktiv læring med to-campus organisering). I disse læringsarenaene har man laget rom hvor areal, møbler og IKT gjør det mulig å ta i bruk andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

Et gjennomgående tema var at det er ikke nok å fylle læringsarenaene med IKT, det trengs ledelse, kompetanseløft og holdningsendringer til om man skal lykkes i å skape gode campus for framtida.

Plenumsforedragene finner du her.

Neste års konferanse finner sted i Helsinki i Finland 10.-12. juni.