Vi lærer ikke av å konsumere. Vi lærer først når vi tenker igjennom det vi har oppmerksomhet på og er nødt til å uttrykke det vi har tenkt, sier Anne Tebelius Bodin.
Vi lærer ikke når vi konsumerer informasjon, læring skjer ved interaksjon
Anna Tebelius Bodin, Læringsfestivalen 2023
Tenk på hva du gjorde i går like etter at du hadde stått opp. Hva husker du? Kan du huske en uvesentlig ting du gjorde eller som skjedde? Hvis ja, hvorfor tror du at du husker akkurat det lille uvesentlige elementet? Det skal jeg komme tilbake til.
På Læringsfestivalen i Trondheim, fikk jeg oppleve hjerneforsker og pedagog Anna Tebelius Bodin i aksjon. Hun var en av hovedtalerne på festivalens andre dag. Tittelen på hennes foredrag var “Vad varje pedagog bör veta – om hjärnan, inlæring och motivasjon”. Anna forsker på hvordan den lærende hjernen oppfører seg. Noe som er svært interessant for oss som jobber innen utdanning.
Hjernen vår er en gammel innretning, sånn ca. 40 000 år og evolusjonen går langsomt. Målet for hjernen (oss) er nå som da å overleve. Alt vi gjør, tenker, menneskene du omgir deg med hjelper oss med det målet – å overleve. Vi er programmert til å spare energi i tilfelle vi må rømme om fare nærmer seg. Hvordan vi er skapt skaper utfordringer for oss som pedagoger. Hvordan skal vi få hjernen til å endre fra faremodus til å være mottakelige og villige til å lære?
Dette skjer ved utskillelse av oxytocin i hjernen vår. Oxytozin er et stoff som blant annet fører til følelser av trygghet og samhørighet. En slik utskillelse kan vi starte ved å fortelle en historie som berører oss. Klikk på videoen under og hør hva Anna sier.
Med andre ord, du må berøre studentene dine for at de skal være i modus for å lære noe. Du må være et menneske, ikke en oppleser av powerpoint med ryggen til dine studenter. Vær nærværende, vis med kropp, hode og blikk at du vil skape kontakt med tilhører (for eksempel ved å se i kamera om du underviser digitalt).
Anna anbefaler å jobbe med fortellingen din og settingen rundt når du skal formidle den. Om mulig, sett deg ned i nærheten for å skape nærhet og likevekt. Hun anbefaler også at det er et individ i denne fortellingen som det går an å knytte seg til, et individ vi kan føle empati med. For når vi begynner å bry oss, utsondrer vi oxytocin. Garden senker seg, den kritiske hjernen i faremodus slapper av og vi er klar.
Relasjonen mellom student og underviser er også viktig. Når vi stiller oss spørsmål i hodet, retter vi oppmerksomheten mot den/det som kan gi oss svar på våre spørsmål. Ifølge lege, hjerneforsker og underviser Ole Petter Hjelle, kan du bruke “fortellingen” til å skape spørsmålene i hodet til studenten.
Tilbake til spørsmålet i starten av denne teksten. Hva gjør at du husker akkurat den lite signifikante hendelsen? Jo, du har tenkt noe rundt akkurat den hendelsen da det skjedde. En forutsetning for å danne et minne er å tenke. Jeg skriver i overskriften at å konsumere er ikke det samme som å lære. Er det ikke det? Når jeg leser eller hører, lærer jeg ikke da? Nei, du gjør ikke det. Du lærer først når du tenker på det du har lest eller hørt. Anna forklarer det slik:
I den bakre delen av hjernen mottar vi informasjon og avkoder det vi ser, hører og leser. Dette krever lite energi og vi vil huske lite av dette. Tenk bare på alle de sanseinntrykkene vi får i løpet av en dag. Vi kan ikke minnes alt dette.
I den fremre delen av hjernen bearbeider vi det vi setter fokus på. Vi kan bare sette fokus på én ting av gangen. Dette krever energi.
Vi minnes det vi er oppmerksomme på. Vi sammenligner med noe vi kjenner fra før, eller det du ikke kjenner fra før (kognitiv ubalanse).
Hva skjer hvor i hjernen i følge Anna T. Bodin. Ill: O.Lindgaard
For at et minne skal “feste” seg, må vi uttrykke det vi har tenkt. Vi kan ikke uttrykke noe uten først å ha tenkt. Vi kan uttrykke oss gjennom f.eks tekst (notater) eller tale.
Vi kan bare bygge opp én tanketråd av gangen.
Å gjenfortelle er en fabelaktig måte å lære. Vi vet ikke om vi har lært oss før vi prøver å uttrykke oss. Derfor er det viktig at peers/likeverdige får lære i lag. Vi hører mer på våre peers.
Hvilken praktisk betydning kan/bør dette ha for hvordan vi underviser? Er en tettpakket presentasjon som vi prater oss gjennom fra bak et kateter den beste måten å gjøre det på? Det er i alle fall noe å tenke over 🙂
Å tenke er kunnskapens mor. Repetisjon er kunnskapens tante.
I mitt møte med undervisere, slår det meg til stadighet at vi snakker forbi hverandre. Jobben min er å gi veiledning og råd til undervisere om undervisning, da spesielt med tanke på valg av metodikk og eventuell bruk av digitale verktøy enten på nett eller i undervisningsrommet.
Veiledningen vi på KOLT gir baserer seg på nyere forskning som er gjennomført som viser noe om hvordan studenter lærer best, og på krav som stilles fra myndighetene, jf Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)) . Her kommer begrep som “studentaktiv læring” og “studiekvalitet” inn. Men hva legger vi i disse begrepene? Min erfaring er at det kan være så mangt.
Ja, men de er jo ikke døde!
frustrert underviser i en diskusjon om studentaktive undervisningsmetoder
For en tid tilbake, hadde jeg en diskusjon med et par undervisere om hva vi legger i begrepet “studentaktive undervisningsmetoder”. Jeg prøvde å si at for eksempel forelesning og alle typer forelesning, ikke kan defineres som studentaktiv metodikk. Ja, studentene er ikke døde. Klart det foregår aktivitet gjennom at de lytter og skriver notater og kanskje til og med stiller et spørsmål til underviser. Studentaktive undervisningsmetoder handler ikke om det, men om hvilken rolle studenten og underviseren har. Står underviser eller student i sentrum i undervisningsøkta? Det er spørsmålet. I en lærersentrert metodikk, som typ en forelesning er, vil lærer stå i sentrum og være den som styrer og leverer.
Underviser i sentrum for aktiviteten. Illustrasjon O.Lindgaard
I en studentaktiv metodikk, er det studenten som er den aktive part i læresituasjonen. Underviser har lagt til rette for læring før, i løpet av og etter undervisningsøkt.
La meg komme med et lite tenkt eksempel:
Før hen møter studentene, har hen produsert noen videoer som formidler hovedbudskapet i det aktuelle temaet . Hen har også pekt på aktuell pensumlitteratur. Begge deler er lagt ut i Canvas. Hen har bedt studentene om skrive spørsmål i et diskusjonsinnlegg.
Når hen møter studentene, besvarer hen spørsmålene i en liten miniforelesning, før studentene blir delt inn i grupper. Studentgruppene skal nå arbeide med aktuelle problemstillinger og sammen komme fram til et “svar” basert på argumenter hentet fra litteraturen. Underviser går rundt med “Dumbo-ører” og lytter til, og eventuelt kommer med innspill eller spørsmål til gruppene.
Etter en tid, skal gruppene vise hvilket standpunkt de har tatt til ei spørsmålstilling. Deretter leder underviser en klasseromsdebatt hvor studentgruppene argumenterer i plenum for sitt syn.
Etter endt undervisningsøkt, skal studentene produsere en refleksjonstekst og forberede seg til neste økt.
Eksemplet over setter studentene i sentrum i læringsaktiviteten og underviser får en ny rolle som tilrettelegger for læring i studenten.
En annen misforståelse jeg har møtt når jeg forteller om å legge til rette for mer studentaktiv metodikk, er at vi dermed syr puter under armene på studentene og forhindrer at studentene blir sjølstendige kritisk tenkende individer klare for arbeidslivet. Ja, det skal være forskjell på å være elev på videregående skole og student i høyere utdanning. Men må vi dermed kaste de ut på dypt vann uten å lære de å svømme først på grunna? Jeg mener det handler om å legge til rette for best mulig kvalitet og læring for studentene basert på hva vi vet fører til best mulig læring ut fra det vi vet fra forskningen.
Studenten i sentrum for læringsaktiviteten og underviser fasiliterer slik at læring kan skje. Illustrasjon: O. Lindgaard
Dosent Hilde Larsen Damsgaard, USN, utfordrer studiekvalitetsbegrepet i sin bok fra 2019. I “Studielivskvalitet” peker hun på elementer som er med på å påvirke studentene utover faktorer og forhold som “det er verken mulig eller ønskelig å måle eller tallfeste”, som Damsgaard skriver. Hun mener vi må være oppmerksomme på at det er andre forhold som påvirker kvaliteten på studiehverdagen til studentene våre enn det som ofte måles og veies i mer tradisjonell bruk av kvalitetsbegrepet. Damsgaard har gjennom sin forskning funnet 5 kjennetegn på dimensjoner studentene sjøl forteller fører til god studielivskvalitet og dermed læring. Disse utgjør akronymet SMART.
STRUKTUR handler om blant annet rammer, organisering, forutsigbarhet og forventningsavklaringer
MOTIVASJON handler blant annet om betydningen av å lykkes, at det er samsvar mellom utfordringer og ressurser, om beherske noe nytt, håndtere utfordringer på en god måte og oppleve mening med og motivasjon i studiearbeidet
AKTIVITET handler om viktigheten av undervisnings- og læringsformer som innbyr til til dialog og deltagelse, det å være deltaker og bare en passiv mottaker av kunnskap
RELASJON handler om hvor viktig relasjonen mellom faglærer og student er, et faglig felleskap som er preget av engasjement, dialog og samarbeid, ikke bare om relasjonene og samarbeidet studentene seg i mellom.
TRANSFORMASJON handler om forandring , utvikling og danning. Om muligheten til å utvikle seg som fagperson så vel som menneske. Denne dimensjonen er nært knyttet til de andre dimensjonene.
Når vi ser på resultatet av Studiebarometeret, viser den at bare halvparten av studentene er enige i påstanden om at undervisningen er lagt opp på en måte at studentene skal delta aktivt. Studentene savner også tilbakemeldinger, faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte. Når studentene blir spurt om i hvilken grad studieprogrammet bidrar til deres motivasjon for studieinnsats, svarer over 50 % fra i middels grad til i liten grad. Med andre ord, så er det rom for forbedringer.
Elaine Munthe debatterer i sin artikkel “Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?” begrepet studentengasjement. Engasjement er viktig i læringsprosessen, da engasjement trigger læring. Munthe refererer blant annet til Tight, M. (2019), som peker på to faktorer som fører til større engasjement blant studentene. De er (1) et godt, støttende og inkluderende læringsmiljø og (2) aktiv og meningsfull undervisning og læring med temaer som oppleves relevante. Begge faktorene er trolig enklere å få til i en studentaktiv metodikk, enn i en lærersentrert metodikk.
Så nei, å legge til rette for læring, mestring og aktivitet, handler ikke om å sy puter under armene, men å ta på alvor hvordan læring skjer, hva som motiverer for læring og hvordan vi lærer på en måte som faktisk gir uttelling til samfunnet vårt, ikke bare til et vitnemål.
Håper dette du har lest var oppklarende og at du lar deg inspirere til å starte reisen mot en mer studentaktiv undervisning.
Kilder:
Biggs, J., Tang, C., & Society for Research into Higher Education. (2011). Teaching for quality learning at university : What the student does (4th ed., SRHE and Open University Press imprint). Maidbehead: McGraw-Hill/Society for Research into Higher Education : Open University Press.
Damsgaard, H. (2019). Studielivskvalitet : Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)). Retrieved from https://www.regjeringen.no/
Munthe, E. (2020). Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?
Jeg var så heldig å bli antatt til EdMedia+Innovative Learning og fikk dermed anledning til å reise til New York. Som “førstereisgutt” over dammen, var det en spennende foreteelse å reise til annerledeslandet USA hvor sannhet og fakta er noe du definerer sjøl og kristenkonservative meninger vinner fram.
Første møte med NY fikk jeg da jeg kom ut på 7th Avenue etter å ha tatt toget inn fra Newark. Sola skinte, masse folk på avenyen og det første som slo meg, var at NY lukter som Amsterdam. Her var det tydeligvis lov å røyke de samme greiene. Langs gata ble det observert foodtrucks og weedtrucks. Noe spesielt syn for en inntrønder på tur. Det andre som slo meg umiddelbart var at de er glade i å bygge høyt! Krangel i Tronheim om 10 etasjer på Tyholt blekner i møtet med skyskraperne på Manhattan.
Etter ei kort natt (kroppen skjønner ikke mye når man flytter seg over noen tidssoner), var jeg klar for konferanse. Jeg vil under kommentere et utvalg av innleggene jeg overvar.
Warren Berger, er en journalist og forfatter, som kaller seg sjøl for en questionologist ( one who studies the art or science of questioning). Han har blant annet skrevet boka “Beautilful Questions in the Classroom”. Ei bok som viser strategier og øvelser som kan hjelpe en lærer til å inspirere studentene til å være mer undersøkende og nysgjerrige i sin læreprosess. Selv lærte han aldri å stille spørsmål i utdanningen, men måtte lære det seg selv.
“Questioning is the starting point of innovation”
Berger sa at for eksempel gründere er gode spørsmålsstillere og selskaper som Über, Netlix, Airbnb og Apple har blitt drevet fram av ordet “Hvorfor?”.
Gode spørsmålsstillere (skjermdump fra foredrag)
Barn er spesielt gode til å stille spørsmål. Barn stiller spørsmål om alt. De er naturlig nysgjerrig og vil gjerne vite “Hvorfor?”. Berger mener at jenter i 4-års alderen stiller mer enn 300 spørsmål per dag.
Den ulitemate spørsmålsmaskinen – en jente på 4 år. (skjermdump fra foredrag)
Unger som begynner i skolen kommer som store spørsmålstegn, men dessverre forlater de den som punktum. Berger mener at kunnskap er en fiende av spørsmål da kunnskap fastholder en “sannhet” og vi slutter å stille spørsmål med denne. Han sier også at frykt er en annen fiende av spørsmål. Når du stiller spørsmål, kan du føle at du utleverer deg selv, kanskje spørsmålet er upassende, dumt, naivt osv.
En tredje fiende av spørsmål er tid. Spørsmål blir ofte ofret på tidsalteret. Det er typisk at vi kutter ut spørsmålene, fordi vi er mest opptatt av å få presentert vårt materiale. Berger konkluderer med at vi alltid finner tid til det vi finner verdifullt.
4 måter å oppfordre til flere spørsmål
Vær en rollemodell. Hvordan kan jeg være et godt eksempel på hvordan være et spørrende menneske?
Være inspirerende. Være nysgjerring, være litt provoserende. Ikke gia svaret med en gang, men hold litt tilbake. Nyskjerrighet er en tilstand som leder til aksjonen spørsmålstilling.
Forsterk det. Øv masse. Gjør spørsmålstilling til hovedaktivitet. Hvorfor? Hva om? Hvordan? Bruk øvelser som “5-whys”
Feir det. Gjør det tydelig at du er glad for alle spørsmålene som kommer og at de er verdifulle. Heng de opp på tavla, snakk om hvor viktige det er å stille spørsmål.
Berger mener vi bår glemme bruke mye tid på å utforme visjoner. Vi bør heller stille visjonsspørsmål i stedet. Fra “Vi skal være ledende som universitet” til “Hvordan kan vi bli verdens beste universitet?”.
Hvorfor spørsmål viktig i akademia? Først og fremst fordi verden trenger arbeidstakere som kan stille spørsmål og være kreative.
Skjermdump fra foredrag
Berger sier at alle trenger å utvikle et “idioti-filter” som gjør oss i stand til å skille mellom hva som er “sant og usant”. Det er så mye tull som blir formidlet som fakta og “sannhet” som er av en helt annen verden.
Natalie Nixon er en kreativitetsstrateg. Hun er etter sigende en ettertraktet foredragsholder rundt emnene kreativitet, framtidens arbeid og innovasjon. Hun gir råd til ledere om transformasjon ved å bruke undring og rammer for å forsterke vekst. Hun har bakgrunn innen antropologi, mote, akademia og dans.
Natalie Nixon. (bilde hentet fra EdMedia+Innovative Learning sin hjemmeside)
Natalie Nixon har vært omtalt i Forbes, Fast Company og INC. Hun er forfatteren av det prisbelønte”The Creativity Leap: Unleash Curiosity, Improvisation and Intuition at Work” og firmaet hennes Figur 8 Thinking, ble kåret til de beste kvinneledede innovasjonsfirmaene av Core 77.
Noen tall
Kreativitet er ranket som nr.3 blant essensielle ferdigheter for arbeidsmarkedet av World Economic Forum fra 2020 og framover
55% ønsker å være mer kreative i sin rolle (Steelcase, 2019)
19% peker på mangel av veiledning rundt eller tillatelse til å være kreative (Steelcase, 2019)
60% av generasjon Y og Z har større kreative ambisjoner enn tidligere generasjoner (Steelcase, 2019)
58% av millenials rangerer kvaliteten av arbeidsmiljøet over økonomiske fordeler (Fidelity Investments, 2016)
Hennes hovedbudskap er at kreativitet er vår evne til å veksle mellom undring og strenghet for å løse problemer og skape ny verdi. Kreativitet er innovasjonsmotoren. Hun sier at innunder undring finner vi nysgjerrighet, dagdrømming, late som om, se for seg, drøm, legge planer, ting som oppstår, forestille seg, anta, forestilling. I følge Sokrates starter visjoner med undring, sier Nixon.
Innunder strenghet, i følge Nixon, finner vi disiplin, forpliktelse, tid avsatt til ulike oppgaver, tilstedeværelse, praksis, beherskelse, øye for detaljer, dype ferdigheter for å nevne noen.
3i CREATIVITY – modellen, som vist i foredrag på EdMedia + Innovative Learning 2022
Nixon avsluttet sitt foredrag med å snakke om 3i Creativity – modellen. Modellen er trefasettert modell som omhandler hvordan kreativitet opptrer: spørre om, improvisasjon og intuisjon.
Inquriy handler om å stille bedre spørsmål, det er ikke å spørre etter fakta og rasjonal, men mer “Hvordan”.
“A culture of inquiry requires . . . sitting with ambiguity . . . . This is difficult, because society is biased toward the rational. . . . The messy, open-ended nature of inquiry is disorienting, and asking better questions obligates us to move away from an obsession with finding a single, clear solution toward falling in love with problems and the process.”
Natalie Nixon, The Creativity Leap
Improvisasjon handler i denne modellen delvis om å svare “Ja!”. Alle som har drevet teatersport, vet at for å komme videre i improvisasjonen, må man ta imot og jobbe med det man får i fanget. Sier man nei, er det over. Nixon sier at improvisasjon trives i interaksjonen mellom kaos og orden.
Intuisjon handler om å la “kroppen” avgjøre eller fylle gapet mellom det du observerer, data og informasjon til å lage en plausibel og logisk (dog ikke fastsatt) forklaring på det du observerer.
Til slutt poengterte Nixon at for å få kreativiteten til å blomstre i enhver sammenheng, også i en hybrid arbeidssituasjon, er å ta pauser. Pauser hvor du bruker tiden til å la tankene dine bli marinert, til å dagdrømme, tenke på “hva om”…. kreativitet krever at du stopper opp og ikke haster av gårde i 80 km/t.
Forskere ved SWPS University og Social Science and Humanities, Polen, og Clemson Universty, USA, har undersøkt hvor det visuelle fokuset til studentene har vært under nettforelesninger. Lenke til artikkel her.
Gjennom øyet til hjernen.
Øyet er den delen av kroppen vår som beveger seg mest (3-4 ganger per sekund). Forskning viser at det er en sterk relasjon mellom øyebevegelser og oppmerksomhet (Just &Carpenter, 1998; Scneider and Deubel, 1995). Fikseringer er relatert til informasjonsbehandling og 90 % av tiden vil øyet fiksere på ett eller annet.
Visuel oppmerksomhet og læring
Øyesporing gjør det mulig å dykke dypere inn i den kognitive behandlingen som skjer under integrering av tekstlig og billedlig innhold.
I følge Jarodzka et al., 2017, bør man:
Forbedre instruksjonsdesignet til datamaskinbasert læring som ofte bruker hyper- eller multimedia
forbedre visuell ekspertise under læringsprosessen
gi informasjon om kompetanse og utvikling av den
Øyebevegelsesporing i klasserommet
Yang et al. (2013) sier blant annet at hvor fokusert og hva studentene fokuserer pår, er blant annet avhengig av forkunnskap. Studenter med lite forkunnskap, fokuserer mer på presenterte bilder enn tekst, mens studenter med forkunnskap tenderer til å ha mer fokus på tekst over bilder.
Frekvensen og varigheten av lærere og elevers blikk på hverandre påvirkes av lærerens kommunikative evner og handlefrihet til læreren i klasserommet (Haataja el al., 2021).
Øyebevegelsessporing i nettbasert læring – viktigheten av lærerens ansikt
Kizilcec et al. (2014) viser at bruken av ansiktet til den som snakker, er relatert til er relatert til positiv affektiv reaksjon hos studenter når vi opplever nettbasert videoopplæring. Tilstedeværelsen av en instruktør har en gunstig innvirkning på deltakernes oppfatning av læring og tilfredshet. Studentenes visuelle oppmerksomhet skifter mellom tekst og lærer (Wang el al, 2017, 2020)
Metode
Skjermdump fra presentasjon gitt under konferansen
Observasjonene ble gjort via webkameraet og softwaren Real Eye. Systemet bruker det regulære webkameraet og en webrowser til å registrere blikkposisjonen til deltakerne i studien.
Skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen.
Resultatene av visuel oppmerksomhets distribusjon (skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen).
Resultatene viser at det er ganske store forskjeller mellom studenter som scoret høyt på prøver vs de som scoret lavt. Studenter som scorer høyt fokuserer mest på presentasjonen og lærer, mens lavtscorende studenter fokuserer mer på seg sjøl, andre studenter og presentasjonen. De fokuserer minimalt på video av lærer.
Høydepunkter fra studien (skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen)
Hva fanget min oppmerksomhet ellers i møtet med konferansedeltakerne?
Jeg fikk møte mange interessante mennesker i løpet av konferansen. Mange av dem undervisere fra USA. Gjennom samtalene fikk jeg innblikk i at mange ikke hadde fast ansettelse, men var midlertidig ansatte under kortere kontrakter. Dette viste seg å være problematisk i forhold til hvordan undervisningen ble gjennomført. Flere uttrykte frykt for å miste jobben sin om de på en eller annen måte utfordret studentene. De utøvde stor grad av sjølsensur, da noe som kunne oppfattes “feil”, kunne føre til at de mistet jobben sin. Det var ikke mye oppsigelsesvern å spore. En misfornøyd student kunne føre til store vansker for underviseren.
De snakket også om viktigheten av å lære studentene kildekritikk. Som vi vet, blir det utøvd lite presseetikk og mange “sannheter” florerer både i media og sosiale media. Å konfrontere studenter med falske nyheter og samtidig ikke bli klaget inn, var utfordrende, skjønte jeg.
En annen ting som slo meg, var at de ikke nødvendigvis hadde samme utfordringene som vi ser i Europa med hetrogene studentgrupper som krever mye av underviser, med tanke på motivasjon og tilrettelegging. Vi snakker mye om “Susan og Robert” (Biggs & Tang), og hvor vi arbeider mye med å tilrettelegg for universitetenes mange “Robert’er”. Det virket ikke som om universitetene i USA, har opplevd samme pågangen til høyrere utdanning slik vi har gjort i blant annet Norge hvor i underkant 34% av alle ungdommer i alderen 19-24 år tar høyrere utdanning. Våre utfordringer viket fremmed for de jeg prata med. Inntrykket jeg fikk var at studenter som gikk på universiteter med høye studieavgifter var fokuserte og “driven”, mens ved “community colleges” var problemet mer å motivere studentene til å fortsette utdanningen og i stedet for jobbe sjøl om utdanningen var “gratis”. Studentene her kom typisk fra fattige/lavere middelklasse og trengte jobb/penger for å leve.
En mer morsom ting jeg observerte, var hvor vokal tilhørerne var under foredragene. Det typiske for oss, er vel at vi nikker gjenkjennende eller for å si at vi er enig i uttalelser som kommer i et foredrag. Her var tilhørerne tydeligvis mer influert av “baptist-kirka”. Det kom ingen halleluja, men veldig ofte et høyt og tydelig “indeed” eller “yes” med påfølgende kroppsspråk som understreket hvor enige de var.
Alt i alt, var det en svært interessant tur for en novise når det kommer til USA-besøk. Eneste endringsønske, hadde vært å hatt mer tid til å utforske den fantastiske byen.
Foto: Ung,behjelpelig og lett forfjamset dame i Trondheims gater
Hvordan kan man endre egen undervisning fra å bare “ta den man kan” og gjøre som man alltid ha gjort (som ofte er å snu bunken med Powerpointslider, øse ut sin kunnskap og satse på at den fester seg, satt på spissen) til å gjøre studentene aktive i egen læringsprosess? Og hvordan få det til i en digital setting? Dette er de store spørsmålene som legger føringer for DigiPed – et praktisk kurs i nettpedagogikk og -didaktikk, for undervisere ved Nord universitet.
Kjernen i kurset er at deltakerne lager sitt eget undervisningsprosjekt for å utvikle egen undervisning. De planlegger, gjennomfører og evaluerer et stykke undervisning, og i prosessen får de faglig input, veiledning, kollegaveiledning og tilbakemelding fra studentene. De “tvinges” også til å reflektere underveis i egen læringsprosess og til å oppleve studentperspektivet i den digitale settingen som kurset gjennomføres i; En strukturert læringssti i Canvas som henger tett sammen med sju samlinger gjennom et semester.
Evalueringer av kurset og observasjon av deltakernes utvikling viser at mange får noe ut av prosessen og blir inspirerte til å ta grep i egen undervisning.
Det gir inspirasjon for å utvikle egen undervisning og se muligheter, på et individuelt plan. Det er samtidig fint med gruppearbeid der vi diskuterer og lærer av hverandre. Også bra at kurset og gruppearbeidene er på tvers av fakulteter.
En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed
DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022, og dette er også året KOLT bringer DigiPed ut av Nord universitet. I mai presenterte Bjørg Riibe Ramskjell, Kaspar Bredahl Rasmussen og Oddlaug M. Lindgaard DigiPed på Læringsfestivalen i Trondheim. Dette er en konferanse arrangert av NTNU om læring i høyere utdanning. Dette er den største konferansen hvor både vitenskapelig ansatte og det administrative-, tekniske- og pedagogiske støtteapparatet i Norge samles. Festivalen ønsker å inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring. Det var stas å bli antatt til konferansen, slik at vi fikk mulighet til å fortelle om hvordan vi jobber med å øke undervisningskompetansen blant de faglige ansatte ved Nord.
[samlinga] …skapte lyst og mot til å tørre å prøve ut nye verktøy i læringsaktiviteter som er nært forestående
En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed
Oddlaug skal også presentere en praksisbasert artikkel på EdMedia+Innovate Learing om DigiPed i New York. Denne internasjonale konferansen har vært en av de fremste i dette feltet siden 1987, og spenner over alle disipliner og utdanningsnivåer. Dit kommer det forskere og praktikere fra svært mange land. Denne konferansen tilbyr en mulighet for diskusjon og utveksling av forskning, utvikling og anvendelse rundt alle temaer knytta til innovasjon og utdanning. Den fagfellevurderte artikkelen blir publisert i LearnTechLib (The Learning and Technology Library) etter endt konferanse. EdMedia + Innovate Learning arrangeres av Association for the Advancement of Computing in Education (AACE).
I september reiser Bjørg og Oddlaug til Malta og skal også der presentere DigiPed og våre erfaringer med dette 50-timers kurset på den årlige konferansen til EAIR (The European Higher Education Society). Overskriften for konferansen i år er “Accelerating the Future of Higher Education”, noe som passer godt til våre måletninger med DigiPed. Som nevnt, ønsker vi å øke undervisningskompetansen til de faglige ansatte slik at det skjer en faktisk endring i undervisningsmetodikk, fra hovedvekt på lærerstyrt undervisning til mer studentaktiv metodikk.
DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022. Hvis du har tilgang til Nord universitet sitt intranett, kan du lese mer om kurset her, og mer om utdanningsfaglig kompetanse på Nord her.
Er du nysgjerrig og vil vite mer, kan du også ta kontakt på kolt@nord.no.
Etter ett år med digitale møter og digital undervisning, har mange av oss kjent på at dette krever noe av oss. Det viser også forskningsartikkelen til Jeremy N. Bailenson, publisert i Technology, Mind and Behavior nå nylig.
Han har undersøkt hva det er med bruken av denne teknologien (Teams, Zoom og Google Meet) som gjør at vi føler oss ekstra slitne etter en dag med digitale møter eller digital undervisning. Her får du en oppsummering av hovedpunktene i artikkelen og noen konkrete tips til hvordan både du og dine studenter kan unngå å bli digitalt utslitt.
Øyekontakt på nært hold over tid
Bilenson skriver at det er to elementer man må adressere her: størrelsen på ansiktene og mengden med tid vi tilbringer ansikt til ansikt med øyekontakt. Bilenson viser til Hall(1966) som peker på at all distanse under 60 cm er innenfor intim distanse som er reservert for familie og mennesker vi er glade i. Et typisk oppsett i et digitalt møte via en bærbar pc i et en-til-en møte med “Speakers view” kommer innenfor denne intimsonen.
Det andre elementet er mengden med blikk over tid. Alle som har stått foran en forsamling vet at det intenst å bli stirret på over tid. I fysiske møter, sitter vi ikke å stirrer intenst på en som prater. Vi kikker ned, ut av vinduet, vi tar notater, vi hvisker til sidemann. I digitale møter blir alle stirret på, ikke bare den som snakker. Kroppen vår reagerer på samme måte som om vi blir konstant stirret på, sjøl om vi vet at dette er via en skjerm.
Kognitiv belastning
Vi opplever kognitiv belastning knyttet til både å sende og motta ikke-verbale signaler. Vi føler vi må nikke ekstra tydelig for å signalisere tydelighet eller å se inn i kameraet i stedet for å se på ansiktene på skjermen. Undersøkelser gjort av Croes et al (2019) viser at vi snakker ca. 15 % høyere enn normalt når vi agerer med andre i et interaktivt møte.
Det er også krevende for oss å tolke ikke-verbale signaler i digitale møter. I et fysisk møte kan et blikk mellom to deltakere gies en betydning som vi leser inn i konteksten av det som blir sagt. Når det ser ut som om deltakere sender hverandre blikk i digitale møter, er dette ofte bare at man titter på sideskjermen eller ut av vinduet. Det er ingen betydning å lese.
I digitale møter, vil fokuset på å lese/motta ikke-verbale signaler ligge i å tolke ansiktsuttrykk, da de fleste har kameraet innstilt slik at det er hodet som vises. Vi mister signaler vi sender via armbevegelser, kroppsholdning, sittestilling osv.
En dag foran speilet
Det vanlige er at videoen av oss sjøl vises i oversikten over hvem som er med i møtet/undervisningen. Det blir som å ha et speil foran oss hele tiden… noe vi vel sjeldent har i et fysisk møte? Vi blir med andre ord overdrevent opptatt av oss sjøl og hvordan vi sjøl framstår (bevisst eller ubevisst); Ligger håret riktig, vifter jeg for mye med hendene, har jeg noe mellom tennene når jeg smiler osv. Dette tar fokus og vi må jobbe mye mer for å holde fokus enn i et fysisk møte.
Redusert mobilitet
Et digitalt kamera har en gitt vinkel/område det kan se. Beveger vi oss ut av denne sonen (“frustrum”), går vi ut av bildet. Dette gjør av vi blir sittende i ro. Jeg vet at når jeg for eksempel sitter i en audio-samtale uten bilde, beveger jeg meg ofte rundt. Jeg gjør ting som ikke lager lyd, samtidig som jeg er i samtale med et annet menneske. Også i fysiske møter, er det ofte mulig å røre litt på seg, for eksempel i typiske arbeidsmøter. Man går til tavlen for å illustrere eller notere ned stikkord.
Hvordan kan du unngå “Digital utmattelse”?
Hvis du har mulighet, gjør bildet av den du snakker med mindre ved å endre størrelsen på vinduet.
Er det en forelensing, sett på “speakers-view”, slik at du skjuler de andre som er tilstede, og kun den som snakker vises til enhver tid.
Er det en forelesning, gjør området hvor f.eks en presentasjon deles til å bli det dominerende området i skjermen.
Etter at du har sjekket at du er rimelig sentrert i bildet på din egen video og har sjekket sveisen, slå av “Self-view”.
Slå av kamera innimellom og gå litt rundt mens du kun hører på i enkelte møter hvor du ikke skal bidra aktivt.
Vær med via mobilen, uten kamera, og gå deg en tur mens du hører på om møtet er av en slik karakter at det ikke er forventet innspill fra deg.
Hva kan du gjøre for å unngå “Digital utmattelse” hos dine studenter?
Gjør de oppmerksomme på lista over.
I planleggingen av undervisningen, vurder nøye behovet for synkron undervisning. Lag heller korte videoer med fagformidling som de ser i forkant og bruk tiden sammen med studentene i videomøter til å aktivisere de i stedet for at de blir mer passive tilhørere (“omvendt undervisning”)
Lag podcaster som innledning til casearbeid. La studentene høre på ei 5-10 minutters innledning mens de strekker på beina, for så å vende tilbake til den synkrone samlinga og gruppearbeid.
Oppfordre gjerne studentene til å ha på kameraet, men du kan velge å oppfordre de til å slå av videoen innimellom og at de beveger seg litt, for så å slå på kameraet igjen.
Husk å ha pauser i synkron nettundervisning og oppfordre studentene til å røre på seg, fylle på med vann og kaffe osv.
Referanser: Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Technology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030
Croes, E. A. J., Antheunis, M. L., Schouten, A. P., & Krahmer, E. J. (2019). Social attraction in video-mediated communication: The role of nonverbal affiliative behavior. Journal of Social and Personal Relationships, 36(4), 1210–1232. https://doi.org/10.1177/0265407518757382
Hva er god nettundervisning og hvordan kan du bruke digitalpedagogiske verktøy hensiktsmessig? Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) inviterer til et universitetspedagogisk kurs med fokus på nettpedagogikk.
Nettbasert undervisning har andre rammebetingelser enn ordinær campusundervisning. En underviser på nett må derfor tenke annerledes, helt fra planlegging til gjennomføring og evaluering.
Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) inviterer nå til et universitetspedagogisk kurs med fokus på nettpedagogikk, våren 2021: DigiPed.
Hele kurset vil foregå på nett, både med ressurser og arbeidskrav i Canvas og gjennom undervisning på Zoom. Det legges opp til seks korte synkrone samlinger mellom februar og juni i 2021. Kurset skal styrke deltakernes digitalpedagogiske og praktiske undervisningskompetanse. Omfanget på kurset er 40-50 timer inkludert undervisning og egeninnsats. Godkjent kurs kan inngå som en del av Nord universitets krav til universitetspedagogisk kompetanse.
– Dette kurset er for fagansatte som ønsker å løfte undervisningen sin ved å først og fremst tenke læring og hvordan digitalpedagogiske metoder kan støtte læringsprosessen. Selv om fokuset er nettbasert undervisning, vil kurset også være nyttig for fagansatte som kombinerer undervisning på nett og fysisk på campus. Kurset kan tas av både fast- og midlertidig ansatte, sier Randi Stemland, leder for KOLT.
Påmelding fra 16. desember
Kurset åpner for påmelding 16. desember. Det kommer mer informasjon om kurset og påmelding i e-post til alle ansatte. Det er åpen påmelding, og det blir en begrensning på 25 deltakere.
Om kurset: Utvikling av egen undervisning i et fagfellesskap
I dette kurset vil deltakerne få innsikt- og trening i å bruke læringsteknologi for å fremme aktiv læring. Kurset er praktisk rettet med forankring i modeller for undervisningsplanlegging og læringsprosesser samt relevant læringsteori.
Gjennom kurset skal du utvikle et undervisningsopplegg som skal gjennomføres og vurderes i løpet av våren eller høsten 2021. Det legges også opp til kollegaveiledning med observasjon og tilbakemelding på undervisningsopplegget. Gjennom utviklingsprosessen i kurset får du reflektere rundt egen undervisningspraksis sammen med kolleger, og du får trening i å vurdere hvordan IKT-pedagogiske ressurser kan brukes i undervisning.
Tema i kurset vil være (endringer kan forekomme): • Læring og ulike læringstyper • Sosialisering og relasjonsskaping på nett • Planlegging av nettbasert undervisning • Smart bruk av Canvas for strukturering og aktivisering • Synkron og asynkron studentaktivisering • Bruk av video og podcast i undervisning • Vurdering og evaluering
Overordnet skal deltakerne kunne:
planlegge nettbasert undervisning i et emne (ikke nødvendigvis et helt emne)
gjennomføre nettbasert undervisning
være i stand til å evaluere og vurdere digitale undervisningsaktiviteter
Mang en faglærer har spurt denne våren: “Hva skal jeg bruke når?” I denne bloggen gir KOLT sine anbefalinger for ulike typer nettundervisning og hvilke verktøy faglærere ved Nord universitet bør bruke høstsemesteret 2020.
Først og fremst
Selv om det er mange fordeler med å være nettstudent, byr det også på utfordringer. For at du som faglærer skal kunne støtte studentene i deres læring, er det viktig med gode digitale verktøy. Utfordringen er at verktøyene i seg selv ikke skaper læring – de er kun arenaer for informasjon og distribusjon. Både læringsprosessen og læringsinnholdet må legges til rette avdeg somfaglærer. KOLT mener derfor det erviktig å være tydelig overfor undervisere hvilke verktøy som bør brukes til hva.
Vi må ikke glemme at det er studentene som er «kundene» våre, og målet er at de skal være tilfredse, få høyt læringsutbytte og bli rustet for et framtidig arbeidsliv. Nedenfor er KOLTs anbefalinger med tanke på hvilke verktøy digital undervisning og hvilke verktøy som bør brukes til hva (per juni 2020).
Canvas er navet i undervisningen
Canvas er Nord universitets læringsplattform og “navet” i all undervisning. Med Canvas kan du kommunisere med studentene (og andre faglærere), ogstudentene kanfinne beskrivelser av arbeidskrav og oppgaver, finne frister for innlevering, levere oppgaver, delta i diskusjoner m.m.
All offisiell informasjon samt informasjon og meldinger som gjelder studiet skal publiseres i Canvas. Det er flere grunner til dette. Primært fordi alle studenter er innmeldt automatisk gjennom det fellesadministrative systemet (FS) i emnene de er oppmeldt i, noe som gir mindre manuelt arbeid og brukeradministrering for deg som underviser og emneansvarlig. Det skal også være enkelt for studentene å finne nødvendig informasjon som gjelder emnene de er oppmeldt i på ett sted. Studentene får automatisk beskjed på e-post og i appen når nye kunngjøringer og annen viktig informasjon blir publisert. Husk å minne studentene på at de har varslinger påslått i appen.
Sekundært skal vi som institusjon kunne bli etterprøvd med tanke på informasjonsflyt i forbindelse med klagesaker. Canvasemnene blir automatisk arkivert og tatt vare på i en viss tid, dermed er universitetet sikret hvis studenter klager på for eksempel manglende informasjon som gjelder ulike undervisningselementer og/eller eksamen. I slike situasjoner skal det ikke være tvil om hvor nødvendig og forventet informasjon er publisert.
Undervisningsformer og verktøy
Nedenfor følger anbefalinger av hvilke verktøyman bør bruke i ulik type undervisning:
Oversikt over anbefalte verktøy fra KOLT ved ulike typer nettundervisning.
Asynkron undervisning – Canvas
Asynkron undervisning er undervisning som gjøres tilgjengelig på nett for studentene, men som ikke skjer direkte/ i sanntid. Metoden gir stor fleksibilitet, slik at studentene langt på vei kan bestemme selv når de vil studere. Men det krever også mer disiplin, og det er derfor en fordel med klar struktur og en planlagt progresjon i studieløpet. Dermed må man strukturere emnene i Canvas på en god måte med tydelig inndeling i moduler og mest mulig gjentakende og gjenkjenbar struktur innad i modulene. Ved bruk av asynkrone undervisningsformer har studentene mulighet til å følge undervisningen i eget tempo og bruke tid på å jobbe med fagstoffet. De kan få med seg forelesningsvideoer/podcaster/fagtekster, selv om de ikke kan møte fysisk (av ulike årsaker). I tillegg kan de spille av forelesningene om og om igjen etter behov osv. og de kan gjøre oppgaver underveis når det passer innenfor gitte frister.
Alle studenter og ansatte har tilgang til Canvas gjennom FS (sikkert og ingen manuell håndtering). Det er også enkelt å skape struktur og fleksibilitet for studentene.
Det kan i tillegg være ressursbesparende å spille inn undervisningsvideoer/podkaster som kan brukes på tvers av studiesteder der samme emne blir undervist. Hvis en eller flere utvikler et opplegg som kan deles/benyttes av andre, kan faggruppene frigjøre ressurser til eksempelvis seminaraktiviteter på de ulike campusene. Det finnes i tillegg mange «Open edX» på internett (både norske og utenlandske ressurser) som også kan deles på samme måte, se for eksempel https://bokskapet.oslomet.no/
Det er ikke usannsynlig at Covid-19 pandemien vil påvirke muligheten for fysisk oppmøte på campus i lang tid fremover, spesielt med tanke på både studenter og fagansatte som er i en risikogruppe.
Synkron – felles samtidig undervisning – Zoom
Synkron undervisning betyr at den skjer i sanntid, altså “live”. Denne formen gir mulighet til dialog og samarbeid mellom studenter og faglærere, selv om dere fysisk befinner dere langt fra hverandre. En blanding av asynkron og synkron undervisning vil nesten alltid være det beste. Synkrone møter bør ikke være rene forelesninger, men bør heller aktivisere studentene. Synkrone møter er viktig for opplevelsen av nærhet (klassefølelse/fellesskap) – og for å hjelpe studentene med studieprogresjon.
Nettdidaktikk
💡 Bruk kamera – det er mye lettere å få en følelse av fellesskap, skape nærhet og trygghet i undervisningssituasjonen samt legge til rette for samhandling hvis alle kan se hverandre. Se gjerne inn i kamera når du snakker til studentene.
💡Skap variasjon i undervisningsøkten. Sett av tid til respons gjennom quiz, chat, poll (spørreundersøkelse med avkrysning som kan lages i Zoom), gruppearbeid og små refleksjons- og skriveoppgaver.
💡Vær forberedt på å ha langsommere progresjon enn vanlig campusundervisning – unngå for lange økter. Hvis du har lange undervisningdager, del opp i bolker med undervisning, aktivitet og pauser med benstrekk. Det er mer krevende å være spontan på nett enn i et ordinært undervisningsrom. Et eksempel kan være å lage en podcast de skal høre mens de går seg en tur i løpet av en lengre undervisningsøkt.
💡Varier læringsarbeidet. Med god planlegging kan man sette av tid til både individuelt arbeid, gruppearbeid og plenum.
💡 Øvelse gjør mester. Tren på hvordan du teknisk og didaktisk bruker de ulike verktøyene, med dine kolleger eller andre. Bruk også tid sammen med studentene i starten av et emne for å gjøre dere kjent sammen med ulike funksjoner og hvordan disse skal brukes.
Ved synkron undervisning anbefaler vi verktøyet Zoom (fungerer på alle plattformer, operativsystemer og nettlesere). Zoom er først og fremst utviklet som et verktøy for videomøter, og er dermed godt tilrettelagt for synkron undervisning. I Zoom har man mulighet til å se alle deltakerne med høy videokvalitet, noe som skaper nærhet også i større forsamlinger. Verktøyet har også grupperomsfunksjonalitet (“break out rooms”) som er svært enkelt å sette opp, enten på forhånd eller ad hoc i undervisningssesjonen. Brukervennligheten er også høy (basert på utallige tilbakemeldinger fra undervisere), og verktøyet har funksjonalitet som gir muligheter for interaktivitet i undervisningen.
Teams er også et møteverktøy som har flere av de samme egenskapene som Zoom. Vi vil likevel ikke anbefale Teams til synkron undervisning forstørrestudentgrupper av følgende årsaker:
❗️ Lavere brukervennlighet. Det kan være lett å gå seg bort i Teams, spesielt for brukere med lav digital kompetanse. Zoom er designet for å bruke til synkron samhandling og bare det, mens Teams er tilrettelagt for både fildeling, flere chattefunksjoner, telefoni, synkron samhandling, samskriving m.m.
❗️Ressurskrevende. Teams krever mye internminne og kan føre til at PC-en midlertidig slutter å virke (at programmet ikke svarer).
❗️ Lavere videokvalitet enn i Zoom.
Synkron – gruppe, for eksempel veiledning eller kollokvier – Teams
Vi anbefaler Teams til veiledning i mindre grupper, og for studentgrupper som skal jobbe sammen i smågruppeaktiviteter som kollokvier. Studentene har mulighet til å opprette egne Teamsrom, for eksempel for sin kollokviegruppe. Merk at du ikke kan hente inn studenter automatisk fra FS (som du kan i Canvas). Hvis du som faglærer skal legge inn studenter i et Team, må dette gjøres manuelt.
Teams er knyttet opp mot OneDrive og Office365, noe som gjør det enkelt for studentene å samskrive og drive gruppearbeid ved hjelp av verktøyet.
Hybrid undervisning
Mulige verktøy: *Teams (toveis kommunikasjon) *Zoom (toveis kommunikasjon) *MediaSite streaming (enveis kommunikasjon) (N.B! Per juni 2020 kun mulig i 8 undervisnings-rom på campus Bodø (kontakt kolt@nord.no for oversikt)
Hybrid undervisning betyr at undervisningsøkter gjennomføres med noen studenter på campus mens andre vil være digitalt til stede enten sammen i et klasserom eller via egen pc. Dette er en utfordrende form for undervisning som kan være vanskelig å lykkes med for faglæreren.
Utfordringene er først og fremst knyttet til kommunikasjonen med de som sitter utenfor klasserommet. Det er krevende for faglærer å dele fokus mellom fagstoff som skal formidles samt spørsmål fra undervisningsrommet man er i selv, i tillegg til å følge med og aktivisere studentene som er i periferien. Det stilles også store krav til kamera/kameraplassering og tilgang på mikrofoner for at dette skal gi et godt utbytte for alle deltakere.
Hovedproblemet er at studenter utenfor klasserommet kan ha problemer med å følge kommunikasjon som foregår i klasserommet der underviseren er, og at de kan få en følelse av å være mer tilskuere enn deltakere, noe som igjen kan føre til et dårligere læringsutbytte.
Du må være bevisst på utfordringer med denne undervisningsformen. Vurder å redusere antall timer med hybrid undervisning så langt det lar seg gjøre. Gjør heller deler av undervisningen asynkron (se ovenfor), hvis det er mulig. Husk at seminaraktiviteter kan tildeles og veiledes via gode oppgavebeskrivelser, via chat, ved korte samtaler via Zoom/Teams eller ved hjelp av fagansatte/læringsassistenter som er til stede fysisk ved de ulike campusene.
Hvis du likevel velger å gjennomføre hybrid synkron forelesning for studenter som er lokalisert på ulike campus, kan du velge både Teams, Zoom eller MediaSite som verktøy. Studentene som befinner seg utenfor Campus bør i så fall koble seg opp via egen enhet (PC/nettbrett/telefon) og ha muligheten til å kommunisere muntlig via hodetelefon med mikrofon. Det er også mulig å benytte MediaSite på campus Bodø (8 undervisningsrom er tilrettelagt), og fordelen med MediaSite er at det er automatisert start og stopp (må bestilles på kolt@nord.no). Utfordringen med dette verktøyet er at det kun er tilrettelagt for enveis kommunikasjon. Hvis man har behov for dialog, må man benytte et annet verktøy enn Mediasite i tillegg, for eksempel Padlet, chatten i Teams e.l.
Dette er KOLT sine anbefalinger, så vil det alltid være opp til deg som underviser hva du velger å bruke for å gi dine studenter den beste læringen. Vi anerkjenner at det krever tid og ressurser å planlegge og gjennomføre god undervisning. Men mange av de som kommer over kneika med å prøve ut de verktøyene vi har anbefalt og bruker mer involverende metoder, ser seg aldri tilbake. Basert på dine kunnskaper, vilje til å prøve ut nye metoder og verktøy, fagets egenart, tid og ressurser og andre faktorer som spiller inn er det opp til deg å finne den beste måten.
Tre former for studentvurdering – summativ, formativ og studentmedvirkende.
Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?
Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.
Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.
Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.
En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.
I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:
Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.
En akademisk treeninghet
Arild Raaheim skriver i boken sin “Eksamensrevolusjonen”, Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.
Vurdering, læring og undervisning – en viktig akademisk treenighet ( etter Raaheim, A 2019)
Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er “målet” skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.
Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 “Kultur for kvalitet” som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.
Samstemt undervisning (constructive allignment), etter Biggs&Tang (2011)
Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.
Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd. Et eksempel fra et emne på NTNU finner du her.
Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet
Oversikt over de vanligste vurderingsformene ved Nord universitet i 2019-2020. Tallene representerer antall vurderingsmeldinger. Det vil si antall studenter som har meldt seg opp til en (del-)eksamen.
Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.
Hva må du gjøre om du ønsker skifte?
Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er “Emneplanlegging på nett” (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.
Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.
