KOLT deltok på konferansen OEB, Online Educa Berlin, som i år gikk av stabelen 5.-7.desember.
Konferansen hadde et svært omfattende program med over 20 workshops i forkant av konferansen, 5 store plenumsdeler, 14 keynotepresentasjoner, over 120 ulike sesjoner og rundt 300 foredragsholdere. Hele 2 500 deltakere fra 70 land deltok på årets konferanse.
Årets tema var blant annet hvordan samfunnets endringer skaper nye utfordringer med tanke på bruk av teknologi. Det globale arbeidsmarkedet er i stor endring og vil endres markant de neste årene. Teknologien vil spille en større rolle enn noensinne, og innta nye arenaer og nye yrkesgrupper.
Hvordan tilpasser vi arbeidsmarkedet for slike utfordringer og hvorfor endrer vi ikke den høyere utdanningens praksis med tanke på utfordringene som vi vet allerede eksisterer og som øker dramatisk i omfang.
I konferansens åpningsdel fikk vi høre tre erfarne keynotespeakere, Geoff Mulgan (UK), Bryan Caplan (US) og Anita schjøll Brede (NO), som presenterte ulike erfaringer fra utdanningssektoren og næringslivet hvor teknologien har sine fortrinn og utfordringer. Både med tanke på samarbeid på tvers av sektorer og hvordan dette har skapt synergieffekter med nye metoder for læring og utvikling.
Om fremtiden – Geoff Mulgan
Mulgan presenterte hvordan fremtids-spådommer for næringssektoren de siste 50 årene hovedsakelig har fokusert på at den teknologiske fremtiden vil innebære mindre jobber, færre arbeidsplasser, mer prosjektorientert arbeid og færre store firmaer. Slike spådommer har derimot gang på gang, ifølge Mulgan, vist seg å ikke stemme med virkeligheten, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til alle erfaringene med teknologi som man har gjort seg tidligere. I tillegg kan man ikke utelukke at ny og banebrytende teknologi ikke har blitt testet omfattende nok til å påvise at den hadde, eller eventuelt ikke hadde, det potensialet som var forespeilet.
Mulgan mente også at det vil oppstå nye former for arbeid, men at en rekke yrker fortsatt vil være som de er, men med små justeringer. Dette gjelder særlig yrker som omfatter det kunstneriske, fotografi, audiovisuelt, mat, drikke og ernæring, blomster og andre diverse salgsjobber. En av utdanningssystemenes viktigste oppgaver bør derfor være å forberede studenter både på såkalte “gamle” ferdigheter så vel som nye og digitale ferdigheter.
Morgendagens arbeidsmarked antas å etterspørre kandidater med ferdigheter som inkluderer evne til beslutningstaking, kreativitet og idéflyt, aktiv læring, system-evaluering, læringsstrategier, problemløsing og systemanalyse. Av de digitale ferdighetene antas det at det vil bli et stort behov for kompetanse innen animasjon, design og prosjektledelse.
Om nettlæring – Bryan Caplan
Da MOOCene (Massive open online course) tredde frem i dagens utdanningssystem, ble det spådd en lysende fremtid for høyere utdanning innen nettlæring og online ressursutvikling.
Dagens andre keynotespeaker Caplan la frem ulike aspekter vedrørende MOOC og belyste blant annet fordelene med å kunne utdanne seg i slike fleksible nettlæringssystemer. For det første er de billigere å produsere enn vanlige forelesninger, og de har ofte de aller beste foreleserne innen et gitt tema, noe som også kan bidra med å øke kvaliteten på undervisningen betraktelig.
Resultatene etter ti år viser forøvrig ingen signifikant fremgang og den byr heller ikke på noen oppsiktsvekkende data innen gjennomføringsprosent eller konkret kompetanseheving. Den antatte nettrevolusjonen ble aldri et faktum. Som kontrast ser man nå heller en motsatt effekt. De store og veletablerte universitetene har en vekst av studenter på campus, og dette er gjeldene over hele verden.
Det er både enklere og billigere å studere online, så hvorfor er det slik at studentene søker seg til fysiske miljøer, spør Caplan?
Realiteten er at studentenes mål med studiene er ikke å lære i seg selv, men derimot å utdanne seg fortest mulig til godt betalte jobber. Det er med andre ord et skille mellom ønsket om å lære seg kunnskap og det å få en offisiell grad som fører til gode jobber.
Studier viser også at studentene foretrekker denne måten å studere på, og dette står i kontrast til mye av innholdet som tilbys i høyere utdanning. Mange av emnene i høyere utdanning inneholder kunnskap og ferdigheter som en kanskje ikke vil ha nytte av i en jobb. For eksempel historie, avansert matematikk, musikk, kunst og litteratur.
Arbeidsgivere vil på sin side gjerne ha ansatte med utdanningsgrader (Bachelorgrad, Mastergrad eller Phd), og de ansetter folk på bakgrunn av at de forventer og antar at de har ervervet seg visse kunnskaper innen studiene.
Nettutdanninger er ofte svært gode i kvalitet, men de konkurrerer med informasjonsstrømmer fra blogger, “edutainment” på Youtube og andre sosiale medier.
Om AI (Artificial intelligence) – Anita Schjøll Brede
“Den neste store revolusjonen innen teknologi er AI, og den kommer nå”.
Påstanden har lenge vært ytret i de fremste teknologiske tilbyderne på markedet.
Dagens tredje keynotespeaker er fra Norge og heter Anita Schjøll Brede. Hun forteller om spennende refleksjoner knyttet til kunstig intelligens versus menneskelig intelligens.
Dagens prosjekter med AI handler først og fremst om utvikling av programvare. En enkel beskrivelse av AI går på at programvaren, over tid, har muligheter til å lære seg nye ferdigheter. På mange måter programmeres det utfra forutsetninger basert på slik den menneskelige hjernen også tilegner seg informasjon. Men det er for øvrig flere ulike problemer med dette. Forskere vet per i dag ikke nok om hvordan hjernen fungerer, dermed vil det være problematisk og vanskelig å lage en maskin med programvare som oppfører seg som en tenkende menneskelig hjerne.
Når man ser på hvordan en menneskelig hjerne kan manipuleres og lures til å huske noe som ikke egentlig har skjedd er dette i seg selv en god grunn til at vi ikke skal eller kan basere utvikling av AI basert på den menneskelige hjernen. Den menneskelige hjerne har for mange begrensinger og påvirkes av tolkningsbaserte inntrykk som er vanskelig å kopiere. Istedenfor å lage et produkt som ligner hjernen, bør AI baseres på kunnskap og informasjon som utfyller funksjoner og hjelper oss i det daglige.
Brede la frem ulike måter der AI kan spille en viktig rolle i fremtiden:
- AI kan være en undervisningshjelper/lærer for barn. En som vet hva barnet allerede har lært, hva som mangler og hvordan barnet best lærer seg nye ting.
- Nyutdannede advokater må ofte jobbe flere år med enkle oppgaver før de får tilgang til å føre saker for firmaet. En del av disse oppgavene kan AI gjøre mye bedre og raskere. Advokatfirmaer må etterhvert uansett finne bedre måter å lære opp sine nyansatte på.
- Allerede i dag finnes det mikroskop med AI som kan enkelt kan oppdage malaria i blodprøver. Dette gjøres mye raskere og er mye sikrere enn hva mennesker får til i dag.
Avslutningsvis ble de tre keynotespeakerne bedt om å trekke frem fire ferdigheter de anså som viktige for fremtiden:
Kritisk tenking
Hvem har laget denne maskinen/programvaren?
Hva er forretningsmodellen bak dette produktet?
Kan vi stole på dem?
Avansert problemløsning
Det er lenge til maskiner kan gjøre dette, og denne ferdigheten er noe vi må ha og må prioritere.
Kreativitet
Det er viktig å oppfordre våre barn og våre studenter til å være kreative, men maskiner kan også læres til å være kreative og finne alternative løsninger der dette trengs.
Empati
Vi må lære både barn, våre studenter og våre maskiner empati.
Dersom ikke menneskene har empati, vil heller ikke maskinene som jobber for oss ta noe hensyn til mennesker rundt oss eller miljøet.
