Første fagfellevurderte artikkel om “digital utmattelse” – kan vi lære noe?

Etter ett år med digitale møter og digital undervisning, har mange av oss kjent på at dette krever noe av oss. Det viser også forskningsartikkelen til Jeremy N. Bailenson, publisert i Technology, Mind and Behavior nå nylig.
Photo by Anna Shvets on Pexels.com

Han har undersøkt hva det er med bruken av denne teknologien (Teams, Zoom og Google Meet) som gjør at vi føler oss ekstra slitne etter en dag med digitale møter eller digital undervisning. Her får du en oppsummering av hovedpunktene i artikkelen og noen konkrete tips til hvordan både du og dine studenter kan unngå å bli digitalt utslitt.

Øyekontakt på nært hold over tid

Bilenson skriver at det er to elementer man må adressere her: størrelsen på ansiktene og mengden med tid vi tilbringer ansikt til ansikt med øyekontakt. Bilenson viser til Hall(1966) som peker på at all distanse under 60 cm er innenfor intim distanse som er reservert for familie og mennesker vi er glade i. Et typisk oppsett i et digitalt møte via en bærbar pc i et en-til-en møte med “Speakers view” kommer innenfor denne intimsonen.

Det andre elementet er mengden med blikk over tid. Alle som har stått foran en forsamling vet at det intenst å bli stirret på over tid. I fysiske møter, sitter vi ikke å stirrer intenst på en som prater. Vi kikker ned, ut av vinduet, vi tar notater, vi hvisker til sidemann. I digitale møter blir alle stirret på, ikke bare den som snakker. Kroppen vår reagerer på samme måte som om vi blir konstant stirret på, sjøl om vi vet at dette er via en skjerm.

Kognitiv belastning

Vi opplever kognitiv belastning knyttet til både å sende og motta ikke-verbale signaler. Vi føler vi må nikke ekstra tydelig for å signalisere tydelighet eller å se inn i kameraet i stedet for å se på ansiktene på skjermen. Undersøkelser gjort av Croes et al (2019) viser at vi snakker ca. 15 % høyere enn normalt når vi agerer med andre i et interaktivt møte.

Det er også krevende for oss å tolke ikke-verbale signaler i digitale møter. I et fysisk møte kan et blikk mellom to deltakere gies en betydning som vi leser inn i konteksten av det som blir sagt. Når det ser ut som om deltakere sender hverandre blikk i digitale møter, er dette ofte bare at man titter på sideskjermen eller ut av vinduet. Det er ingen betydning å lese.

I digitale møter, vil fokuset på å lese/motta ikke-verbale signaler ligge i å tolke ansiktsuttrykk, da de fleste har kameraet innstilt slik at det er hodet som vises. Vi mister signaler vi sender via armbevegelser, kroppsholdning, sittestilling osv.

En dag foran speilet

Det vanlige er at videoen av oss sjøl vises i oversikten over hvem som er med i møtet/undervisningen. Det blir som å ha et speil foran oss hele tiden… noe vi vel sjeldent har i et fysisk møte? Vi blir med andre ord overdrevent opptatt av oss sjøl og hvordan vi sjøl framstår (bevisst eller ubevisst); Ligger håret riktig, vifter jeg for mye med hendene, har jeg noe mellom tennene når jeg smiler osv. Dette tar fokus og vi må jobbe mye mer for å holde fokus enn i et fysisk møte.

Redusert mobilitet

Et digitalt kamera har en gitt vinkel/område det kan se. Beveger vi oss ut av denne sonen (“frustrum”), går vi ut av bildet. Dette gjør av vi blir sittende i ro. Jeg vet at når jeg for eksempel sitter i en audio-samtale uten bilde, beveger jeg meg ofte rundt. Jeg gjør ting som ikke lager lyd, samtidig som jeg er i samtale med et annet menneske. Også i fysiske møter, er det ofte mulig å røre litt på seg, for eksempel i typiske arbeidsmøter. Man går til tavlen for å illustrere eller notere ned stikkord.

Hvordan kan du unngå “Digital utmattelse”?
  • Hvis du har mulighet, gjør bildet av den du snakker med mindre ved å endre størrelsen på vinduet.
  • Er det en forelensing, sett på “speakers-view”, slik at du skjuler de andre som er tilstede, og kun den som snakker vises til enhver tid.
  • Er det en forelesning, gjør området hvor f.eks en presentasjon deles til å bli det dominerende området i skjermen.
  • Etter at du har sjekket at du er rimelig sentrert i bildet på din egen video og har sjekket sveisen, slå av “Self-view”.
  • Slå av kamera innimellom og gå litt rundt mens du kun hører på i enkelte møter hvor du ikke skal bidra aktivt.
  • Vær med via mobilen, uten kamera, og gå deg en tur mens du hører på om møtet er av en slik karakter at det ikke er forventet innspill fra deg.
Hva kan du gjøre for å unngå “Digital utmattelse” hos dine studenter?
  • Gjør de oppmerksomme på lista over.
  • I planleggingen av undervisningen, vurder nøye behovet for synkron undervisning. Lag heller korte videoer med fagformidling som de ser i forkant og bruk tiden sammen med studentene i videomøter til å aktivisere de i stedet for at de blir mer passive tilhørere (“omvendt undervisning”)
  • Lag podcaster som innledning til casearbeid. La studentene høre på ei 5-10 minutters innledning mens de strekker på beina, for så å vende tilbake til den synkrone samlinga og gruppearbeid.
  • Oppfordre gjerne studentene til å ha på kameraet, men du kan velge å oppfordre de til å slå av videoen innimellom og at de beveger seg litt, for så å slå på kameraet igjen.
  • Husk å ha pauser i synkron nettundervisning og oppfordre studentene til å røre på seg, fylle på med vann og kaffe osv.

Referanser:
Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Technology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030

Croes, E. A. J., Antheunis, M. L., Schouten, A. P., & Krahmer, E. J. (2019). Social attraction in video-mediated communication: The role of nonverbal affiliative behavior. Journal of Social and Personal Relationships36(4), 1210–1232. https://doi.org/10.1177/0265407518757382