EdMedia+Innovative Learning, New York 2022

Foto: O.Lindgaard

Jeg var så heldig å bli antatt til EdMedia+Innovative Learning og fikk dermed anledning til å reise til New York. Som “førstereisgutt” over dammen, var det en spennende foreteelse å reise til annerledeslandet USA hvor sannhet og fakta er noe du definerer sjøl og kristenkonservative meninger vinner fram.

Første møte med NY fikk jeg da jeg kom ut på 7th Avenue etter å ha tatt toget inn fra Newark. Sola skinte, masse folk på avenyen og det første som slo meg, var at NY lukter som Amsterdam. Her var det tydeligvis lov å røyke de samme greiene. Langs gata ble det observert foodtrucks og weedtrucks. Noe spesielt syn for en inntrønder på tur. Det andre som slo meg umiddelbart var at de er glade i å bygge høyt! Krangel i Tronheim om 10 etasjer på Tyholt blekner i møtet med skyskraperne på Manhattan.

Etter ei kort natt (kroppen skjønner ikke mye når man flytter seg over noen tidssoner), var jeg klar for konferanse. Jeg vil under kommentere et utvalg av innleggene jeg overvar.

The Questionologist

Sjermdump fra https://warrenberger.com/

Warren Berger, er en journalist og forfatter, som kaller seg sjøl for en questionologist ( one who studies the art or science of questioning). Han har blant annet skrevet boka “Beautilful Questions in the Classroom”. Ei bok som viser strategier og øvelser som kan hjelpe en lærer til å inspirere studentene til å være mer undersøkende og nysgjerrige i sin læreprosess. Selv lærte han aldri å stille spørsmål i utdanningen, men måtte lære det seg selv.

“Questioning is the starting point of innovation”

Berger sa at for eksempel gründere er gode spørsmålsstillere og selskaper som Über, Netlix, Airbnb og Apple har blitt drevet fram av ordet “Hvorfor?”.

Gode spørsmålsstillere (skjermdump fra foredrag)

Barn er spesielt gode til å stille spørsmål. Barn stiller spørsmål om alt. De er naturlig nysgjerrig og vil gjerne vite “Hvorfor?”. Berger mener at jenter i 4-års alderen stiller mer enn 300 spørsmål per dag.

Den ulitemate spørsmålsmaskinen – en jente på 4 år. (skjermdump fra foredrag)

Unger som begynner i skolen kommer som store spørsmålstegn, men dessverre forlater de den som punktum. Berger mener at kunnskap er en fiende av spørsmål da kunnskap fastholder en “sannhet” og vi slutter å stille spørsmål med denne. Han sier også at frykt er en annen fiende av spørsmål. Når du stiller spørsmål, kan du føle at du utleverer deg selv, kanskje spørsmålet er upassende, dumt, naivt osv.

En tredje fiende av spørsmål er tid. Spørsmål blir ofte ofret på tidsalteret. Det er typisk at vi kutter ut spørsmålene, fordi vi er mest opptatt av å få presentert vårt materiale. Berger konkluderer med at vi alltid finner tid til det vi finner verdifullt.

4 måter å oppfordre til flere spørsmål
  • Vær en rollemodell. Hvordan kan jeg være et godt eksempel på hvordan være et spørrende menneske?
  • Være inspirerende. Være nysgjerring, være litt provoserende. Ikke gia svaret med en gang, men hold litt tilbake. Nyskjerrighet er en tilstand som leder til aksjonen spørsmålstilling.
  • Forsterk det. Øv masse. Gjør spørsmålstilling til hovedaktivitet. Hvorfor? Hva om? Hvordan? Bruk øvelser som “5-whys”
  • Feir det. Gjør det tydelig at du er glad for alle spørsmålene som kommer og at de er verdifulle. Heng de opp på tavla, snakk om hvor viktige det er å stille spørsmål.

Berger mener vi bår glemme bruke mye tid på å utforme visjoner. Vi bør heller stille visjonsspørsmål i stedet. Fra “Vi skal være ledende som universitet” til “Hvordan kan vi bli verdens beste universitet?”.

Hvorfor spørsmål viktig i akademia? Først og fremst fordi verden trenger arbeidstakere som kan stille spørsmål og være kreative.

Skjermdump fra foredrag

Berger sier at alle trenger å utvikle et “idioti-filter” som gjør oss i stand til å skille mellom hva som er “sant og usant”. Det er så mye tull som blir formidlet som fakta og “sannhet” som er av en helt annen verden.

Kontaktinfo til Warren Berger:
Twitter: @GilmmerGuy
Email: warren@warrenberger.com
website: www.amorebeatuifulquestion.com

Blomstre i en hybrid arbeidshverdag

Natalie Nixon er en kreativitetsstrateg. Hun er etter sigende en ettertraktet foredragsholder rundt emnene kreativitet, framtidens arbeid og innovasjon. Hun gir råd til ledere om transformasjon ved å bruke undring og rammer for å forsterke vekst. Hun har bakgrunn innen antropologi, mote, akademia og dans.

Natalie Nixon. (bilde hentet fra EdMedia+Innovative Learning sin hjemmeside)

Natalie Nixon har vært omtalt i Forbes, Fast Company og INC. Hun er forfatteren av det prisbelønte”The Creativity Leap: Unleash Curiosity, Improvisation and Intuition at Work” og firmaet hennes Figur 8 Thinking, ble kåret til de beste kvinneledede innovasjonsfirmaene av Core 77.

Noen tall
  • Kreativitet er ranket som nr.3 blant essensielle ferdigheter for arbeidsmarkedet av World Economic Forum fra 2020 og framover
  • 55% ønsker å være mer kreative i sin rolle (Steelcase, 2019)
  • 19% peker på mangel av veiledning rundt eller tillatelse til å være kreative (Steelcase, 2019)
  • 60% av generasjon Y og Z har større kreative ambisjoner enn tidligere generasjoner (Steelcase, 2019)
  • 58% av millenials rangerer kvaliteten av arbeidsmiljøet over økonomiske fordeler (Fidelity Investments, 2016)

Hennes hovedbudskap er at kreativitet er vår evne til å veksle mellom undring og strenghet for å løse problemer og skape ny verdi. Kreativitet er innovasjonsmotoren. Hun sier at innunder undring finner vi nysgjerrighet, dagdrømming, late som om, se for seg, drøm, legge planer, ting som oppstår, forestille seg, anta, forestilling. I følge Sokrates starter visjoner med undring, sier Nixon.

Innunder strenghet, i følge Nixon, finner vi disiplin, forpliktelse, tid avsatt til ulike oppgaver, tilstedeværelse, praksis, beherskelse, øye for detaljer, dype ferdigheter for å nevne noen.

3i CREATIVITY – modellen, som vist i foredrag på EdMedia + Innovative Learning 2022

Nixon avsluttet sitt foredrag med å snakke om 3i Creativity – modellen. Modellen er trefasettert modell som omhandler hvordan kreativitet opptrer: spørre om, improvisasjon og intuisjon.

Inquriy handler om å stille bedre spørsmål, det er ikke å spørre etter fakta og rasjonal, men mer “Hvordan”.

“A culture of inquiry requires . . . sitting with ambiguity . . . . This is difficult, because society is biased toward the rational. . . . The messy, open-ended nature of inquiry is disorienting, and asking better questions obligates us to move away from an obsession with finding a single, clear solution toward falling in love with problems and the process.”

Natalie Nixon, The Creativity Leap

Improvisasjon handler i denne modellen delvis om å svare “Ja!”. Alle som har drevet teatersport, vet at for å komme videre i improvisasjonen, må man ta imot og jobbe med det man får i fanget. Sier man nei, er det over. Nixon sier at improvisasjon trives i interaksjonen mellom kaos og orden.

Intuisjon handler om å la “kroppen” avgjøre eller fylle gapet mellom det du observerer, data og informasjon til å lage en plausibel og logisk (dog ikke fastsatt) forklaring på det du observerer.

Til slutt poengterte Nixon at for å få kreativiteten til å blomstre i enhver sammenheng, også i en hybrid arbeidssituasjon, er å ta pauser. Pauser hvor du bruker tiden til å la tankene dine bli marinert, til å dagdrømme, tenke på “hva om”…. kreativitet krever at du stopper opp og ikke haster av gårde i 80 km/t.

https://www.wonderrigor.com/

Visuell oppmerksomhet under nettforelesninger

Forskere ved SWPS University og Social Science and Humanities, Polen, og Clemson Universty, USA, har undersøkt hvor det visuelle fokuset til studentene har vært under nettforelesninger. Lenke til artikkel her.

Gjennom øyet til hjernen.

Øyet er den delen av kroppen vår som beveger seg mest (3-4 ganger per sekund). Forskning viser at det er en sterk relasjon mellom øyebevegelser og oppmerksomhet (Just &Carpenter, 1998; Scneider and Deubel, 1995). Fikseringer er relatert til informasjonsbehandling og 90 % av tiden vil øyet fiksere på ett eller annet.

Visuel oppmerksomhet og læring

Øyesporing gjør det mulig å dykke dypere inn i den kognitive behandlingen som skjer under integrering av tekstlig og billedlig innhold.

I følge Jarodzka et al., 2017, bør man:

  • Forbedre instruksjonsdesignet til datamaskinbasert læring som ofte bruker hyper- eller multimedia
  • forbedre visuell ekspertise under læringsprosessen
  • gi informasjon om kompetanse og utvikling av den
Øyebevegelsesporing i klasserommet

Yang et al. (2013) sier blant annet at hvor fokusert og hva studentene fokuserer pår, er blant annet avhengig av forkunnskap. Studenter med lite forkunnskap, fokuserer mer på presenterte bilder enn tekst, mens studenter med forkunnskap tenderer til å ha mer fokus på tekst over bilder.

Frekvensen og varigheten av lærere og elevers blikk på hverandre påvirkes av lærerens kommunikative evner og handlefrihet til læreren i klasserommet (Haataja el al., 2021).

Øyebevegelsessporing i nettbasert læring – viktigheten av lærerens ansikt

Kizilcec et al. (2014) viser at bruken av ansiktet til den som snakker, er relatert til er relatert til positiv affektiv reaksjon hos studenter når vi opplever nettbasert videoopplæring. Tilstedeværelsen av en instruktør har en gunstig innvirkning på deltakernes oppfatning av læring og tilfredshet. Studentenes visuelle oppmerksomhet skifter mellom tekst og lærer (Wang el al, 2017, 2020)

Metode
Skjermdump fra presentasjon gitt under konferansen

Observasjonene ble gjort via webkameraet og softwaren Real Eye. Systemet bruker det regulære webkameraet og en webrowser til å registrere blikkposisjonen til deltakerne i studien.

Skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen.
Resultatene av visuel oppmerksomhets distribusjon (skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen).

Resultatene viser at det er ganske store forskjeller mellom studenter som scoret høyt på prøver vs de som scoret lavt. Studenter som scorer høyt fokuserer mest på presentasjonen og lærer, mens lavtscorende studenter fokuserer mer på seg sjøl, andre studenter og presentasjonen. De fokuserer minimalt på video av lærer.

Høydepunkter fra studien (skjermdump fra presentasjonen gitt under konferansen)

Hva fanget min oppmerksomhet ellers i møtet med konferansedeltakerne?

Jeg fikk møte mange interessante mennesker i løpet av konferansen. Mange av dem undervisere fra USA. Gjennom samtalene fikk jeg innblikk i at mange ikke hadde fast ansettelse, men var midlertidig ansatte under kortere kontrakter. Dette viste seg å være problematisk i forhold til hvordan undervisningen ble gjennomført. Flere uttrykte frykt for å miste jobben sin om de på en eller annen måte utfordret studentene. De utøvde stor grad av sjølsensur, da noe som kunne oppfattes “feil”, kunne føre til at de mistet jobben sin. Det var ikke mye oppsigelsesvern å spore. En misfornøyd student kunne føre til store vansker for underviseren.

De snakket også om viktigheten av å lære studentene kildekritikk. Som vi vet, blir det utøvd lite presseetikk og mange “sannheter” florerer både i media og sosiale media. Å konfrontere studenter med falske nyheter og samtidig ikke bli klaget inn, var utfordrende, skjønte jeg.

En annen ting som slo meg, var at de ikke nødvendigvis hadde samme utfordringene som vi ser i Europa med hetrogene studentgrupper som krever mye av underviser, med tanke på motivasjon og tilrettelegging. Vi snakker mye om “Susan og Robert” (Biggs & Tang), og hvor vi arbeider mye med å tilrettelegg for universitetenes mange “Robert’er”. Det virket ikke som om universitetene i USA, har opplevd samme pågangen til høyrere utdanning slik vi har gjort i blant annet Norge hvor i underkant 34% av alle ungdommer i alderen 19-24 år tar høyrere utdanning. Våre utfordringer viket fremmed for de jeg prata med. Inntrykket jeg fikk var at studenter som gikk på universiteter med høye studieavgifter var fokuserte og “driven”, mens ved “community colleges” var problemet mer å motivere studentene til å fortsette utdanningen og i stedet for jobbe sjøl om utdanningen var “gratis”. Studentene her kom typisk fra fattige/lavere middelklasse og trengte jobb/penger for å leve.

En mer morsom ting jeg observerte, var hvor vokal tilhørerne var under foredragene. Det typiske for oss, er vel at vi nikker gjenkjennende eller for å si at vi er enig i uttalelser som kommer i et foredrag. Her var tilhørerne tydeligvis mer influert av “baptist-kirka”. Det kom ingen halleluja, men veldig ofte et høyt og tydelig “indeed” eller “yes” med påfølgende kroppsspråk som understreket hvor enige de var.

Alt i alt, var det en svært interessant tur for en novise når det kommer til USA-besøk. Eneste endringsønske, hadde vært å hatt mer tid til å utforske den fantastiske byen.

Foto: Oddlaug Lindgaard
%d bloggers like this: