Takk for i år og håper vi sees i 2023
Author: koltnordno
Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) bistår fagmiljøene ved Nord universitet i planleggingen og utviklingen av fleksible og nettstøttede studier. Ved hjelp av pedagogiske metoder og digitale verktøy tilrettelegger vi blant annet for nettbaserte studier, produserer videoforelesninger, legger til rette for nettbaserte studentaktiviteter, tilbyr kompetanseheving til underviserne, gir råd og veiledning.
KOLT tar DigiPed ut i verden
Hvordan kan man endre egen undervisning fra å bare “ta den man kan” og gjøre som man alltid ha gjort (som ofte er å snu bunken med Powerpointslider, øse ut sin kunnskap og satse på at den fester seg, satt på spissen) til å gjøre studentene aktive i egen læringsprosess? Og hvordan få det til i en digital setting? Dette er de store spørsmålene som legger føringer for DigiPed – et praktisk kurs i nettpedagogikk og -didaktikk, for undervisere ved Nord universitet.
Kjernen i kurset er at deltakerne lager sitt eget undervisningsprosjekt for å utvikle egen undervisning. De planlegger, gjennomfører og evaluerer et stykke undervisning, og i prosessen får de faglig input, veiledning, kollegaveiledning og tilbakemelding fra studentene. De “tvinges” også til å reflektere underveis i egen læringsprosess og til å oppleve studentperspektivet i den digitale settingen som kurset gjennomføres i; En strukturert læringssti i Canvas som henger tett sammen med sju samlinger gjennom et semester.
Evalueringer av kurset og observasjon av deltakernes utvikling viser at mange får noe ut av prosessen og blir inspirerte til å ta grep i egen undervisning.
Det gir inspirasjon for å utvikle egen undervisning og se muligheter, på et individuelt plan. Det er samtidig fint med gruppearbeid der vi diskuterer og lærer av hverandre. Også bra at kurset og gruppearbeidene er på tvers av fakulteter.
En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed
DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022, og dette er også året KOLT bringer DigiPed ut av Nord universitet. I mai presenterte Bjørg Riibe Ramskjell, Kaspar Bredahl Rasmussen og Oddlaug M. Lindgaard DigiPed på Læringsfestivalen i Trondheim. Dette er en konferanse arrangert av NTNU om læring i høyere utdanning. Dette er den største konferansen hvor både vitenskapelig ansatte og det administrative-, tekniske- og pedagogiske støtteapparatet i Norge samles. Festivalen ønsker å inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring. Det var stas å bli antatt til konferansen, slik at vi fikk mulighet til å fortelle om hvordan vi jobber med å øke undervisningskompetansen blant de faglige ansatte ved Nord.
[samlinga] …skapte lyst og mot til å tørre å prøve ut nye verktøy i læringsaktiviteter som er nært forestående
En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed
Oddlaug skal også presentere en praksisbasert artikkel på EdMedia+Innovate Learing om DigiPed i New York. Denne internasjonale konferansen har vært en av de fremste i dette feltet siden 1987, og spenner over alle disipliner og utdanningsnivåer. Dit kommer det forskere og praktikere fra svært mange land. Denne konferansen tilbyr en mulighet for diskusjon og utveksling av forskning, utvikling og anvendelse rundt alle temaer knytta til innovasjon og utdanning. Den fagfellevurderte artikkelen blir publisert i LearnTechLib (The Learning and Technology Library) etter endt konferanse. EdMedia + Innovate Learning arrangeres av Association for the Advancement of Computing in Education (AACE).
I september reiser Bjørg og Oddlaug til Malta og skal også der presentere DigiPed og våre erfaringer med dette 50-timers kurset på den årlige konferansen til EAIR (The European Higher Education Society). Overskriften for konferansen i år er “Accelerating the Future of Higher Education”, noe som passer godt til våre måletninger med DigiPed. Som nevnt, ønsker vi å øke undervisningskompetansen til de faglige ansatte slik at det skjer en faktisk endring i undervisningsmetodikk, fra hovedvekt på lærerstyrt undervisning til mer studentaktiv metodikk.
DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022. Hvis du har tilgang til Nord universitet sitt intranett, kan du lese mer om kurset her, og mer om utdanningsfaglig kompetanse på Nord her.
Er du nysgjerrig og vil vite mer, kan du også ta kontakt på kolt@nord.no.
Juleferien nærmer seg …
Kjære alle KOLT-venner og samarbeidspartnere. Takk for et både slitsomt og artig år. Håper du får en riktig god jul og et godt nytt år!
DigiPed – tilbud om et kurs i universitetspedagogikk for Nord ansatte
Hva er god nettundervisning og hvordan kan du bruke digitalpedagogiske verktøy hensiktsmessig? Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) inviterer til et universitetspedagogisk kurs med fokus på nettpedagogikk.
Nettbasert undervisning har andre rammebetingelser enn ordinær campusundervisning. En underviser på nett må derfor tenke annerledes, helt fra planlegging til gjennomføring og evaluering.
Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) inviterer nå til et universitetspedagogisk kurs med fokus på nettpedagogikk, våren 2021: DigiPed.
Hele kurset vil foregå på nett, både med ressurser og arbeidskrav i Canvas og gjennom undervisning på Zoom. Det legges opp til seks korte synkrone samlinger mellom februar og juni i 2021. Kurset skal styrke deltakernes digitalpedagogiske og praktiske undervisningskompetanse. Omfanget på kurset er 40-50 timer inkludert undervisning og egeninnsats. Godkjent kurs kan inngå som en del av Nord universitets krav til universitetspedagogisk kompetanse.
– Dette kurset er for fagansatte som ønsker å løfte undervisningen sin ved å først og fremst tenke læring og hvordan digitalpedagogiske metoder kan støtte læringsprosessen. Selv om fokuset er nettbasert undervisning, vil kurset også være nyttig for fagansatte som kombinerer undervisning på nett og fysisk på campus. Kurset kan tas av både fast- og midlertidig ansatte, sier Randi Stemland, leder for KOLT.
Påmelding fra 16. desember
Kurset åpner for påmelding 16. desember. Det kommer mer informasjon om kurset og påmelding i e-post til alle ansatte. Det er åpen påmelding, og det blir en begrensning på 25 deltakere.
Om kurset: Utvikling av egen undervisning i et fagfellesskap
I dette kurset vil deltakerne få innsikt- og trening i å bruke læringsteknologi for å fremme aktiv læring. Kurset er praktisk rettet med forankring i modeller for undervisningsplanlegging og læringsprosesser samt relevant læringsteori.
Gjennom kurset skal du utvikle et undervisningsopplegg som skal gjennomføres og vurderes i løpet av våren eller høsten 2021. Det legges også opp til kollegaveiledning med observasjon og tilbakemelding på undervisningsopplegget. Gjennom utviklingsprosessen i kurset får du reflektere rundt egen undervisningspraksis sammen med kolleger, og du får trening i å vurdere hvordan IKT-pedagogiske ressurser kan brukes i undervisning.
Tema i kurset vil være (endringer kan forekomme):
• Læring og ulike læringstyper
• Sosialisering og relasjonsskaping på nett
• Planlegging av nettbasert undervisning
• Smart bruk av Canvas for strukturering og aktivisering
• Synkron og asynkron studentaktivisering
• Bruk av video og podcast i undervisning
• Vurdering og evaluering
Overordnet skal deltakerne kunne:
- planlegge nettbasert undervisning i et emne (ikke nødvendigvis et helt emne)
- gjennomføre nettbasert undervisning
- være i stand til å evaluere og vurdere digitale undervisningsaktiviteter
Hva skal jeg bruke når?
Mang en faglærer har spurt denne våren: “Hva skal jeg bruke når?” I denne bloggen gir KOLT sine anbefalinger for ulike typer nettundervisning og hvilke verktøy faglærere ved Nord universitet bør bruke høstsemesteret 2020.
Først og fremst
Selv om det er mange fordeler med å være nettstudent, byr det også på utfordringer. For at du som faglærer skal kunne støtte studentene i deres læring, er det viktig med gode digitale verktøy. Utfordringen er at verktøyene i seg selv ikke skaper læring – de er kun arenaer for informasjon og distribusjon. Både læringsprosessen og læringsinnholdet må legges til rette av deg som faglærer. KOLT mener derfor det er viktig å være tydelig overfor undervisere hvilke verktøy som bør brukes til hva.
Vi må ikke glemme at det er studentene som er «kundene» våre, og målet er at de skal være tilfredse, få høyt læringsutbytte og bli rustet for et framtidig arbeidsliv. Nedenfor er KOLTs anbefalinger med tanke på hvilke verktøy digital undervisning og hvilke verktøy som bør brukes til hva (per juni 2020).
Canvas er navet i undervisningen
Canvas er Nord universitets læringsplattform og “navet” i all undervisning. Med Canvas kan du kommunisere med studentene (og andre faglærere), og studentene kan finne beskrivelser av arbeidskrav og oppgaver, finne frister for innlevering, levere oppgaver, delta i diskusjoner m.m.
All offisiell informasjon samt informasjon og meldinger som gjelder studiet skal publiseres i Canvas. Det er flere grunner til dette. Primært fordi alle studenter er innmeldt automatisk gjennom det fellesadministrative systemet (FS) i emnene de er oppmeldt i, noe som gir mindre manuelt arbeid og brukeradministrering for deg som underviser og emneansvarlig. Det skal også være enkelt for studentene å finne nødvendig informasjon som gjelder emnene de er oppmeldt i på ett sted. Studentene får automatisk beskjed på e-post og i appen når nye kunngjøringer og annen viktig informasjon blir publisert. Husk å minne studentene på at de har varslinger påslått i appen.
Sekundært skal vi som institusjon kunne bli etterprøvd med tanke på informasjonsflyt i forbindelse med klagesaker. Canvasemnene blir automatisk arkivert og tatt vare på i en viss tid, dermed er universitetet sikret hvis studenter klager på for eksempel manglende informasjon som gjelder ulike undervisningselementer og/eller eksamen. I slike situasjoner skal det ikke være tvil om hvor nødvendig og forventet informasjon er publisert.
Undervisningsformer og verktøy
Nedenfor følger anbefalinger av hvilke verktøy man bør bruke i ulik type undervisning:
Asynkron undervisning – Canvas
Asynkron undervisning er undervisning som gjøres tilgjengelig på nett for studentene, men som ikke skjer direkte/ i sanntid. Metoden gir stor fleksibilitet, slik at studentene langt på vei kan bestemme selv når de vil studere. Men det krever også mer disiplin, og det er derfor en fordel med klar struktur og en planlagt progresjon i studieløpet. Dermed må man strukturere emnene i Canvas på en god måte med tydelig inndeling i moduler og mest mulig gjentakende og gjenkjenbar struktur innad i modulene. Ved bruk av asynkrone undervisningsformer har studentene mulighet til å følge undervisningen i eget tempo og bruke tid på å jobbe med fagstoffet. De kan få med seg forelesningsvideoer/podcaster/fagtekster, selv om de ikke kan møte fysisk (av ulike årsaker). I tillegg kan de spille av forelesningene om og om igjen etter behov osv. og de kan gjøre oppgaver underveis når det passer innenfor gitte frister.
Alle studenter og ansatte har tilgang til Canvas gjennom FS (sikkert og ingen manuell håndtering). Det er også enkelt å skape struktur og fleksibilitet for studentene.
Det kan i tillegg være ressursbesparende å spille inn undervisningsvideoer/podkaster som kan brukes på tvers av studiesteder der samme emne blir undervist. Hvis en eller flere utvikler et opplegg som kan deles/benyttes av andre, kan faggruppene frigjøre ressurser til eksempelvis seminaraktiviteter på de ulike campusene. Det finnes i tillegg mange «Open edX» på internett (både norske og utenlandske ressurser) som også kan deles på samme måte, se for eksempel https://bokskapet.oslomet.no/
Det er ikke usannsynlig at Covid-19 pandemien vil påvirke muligheten for fysisk oppmøte på campus i lang tid fremover, spesielt med tanke på både studenter og fagansatte som er i en risikogruppe.
Synkron – felles samtidig undervisning – Zoom
Synkron undervisning betyr at den skjer i sanntid, altså “live”. Denne formen gir mulighet til dialog og samarbeid mellom studenter og faglærere, selv om dere fysisk befinner dere langt fra hverandre. En blanding av asynkron og synkron undervisning vil nesten alltid være det beste. Synkrone møter bør ikke være rene forelesninger, men bør heller aktivisere studentene. Synkrone møter er viktig for opplevelsen av nærhet (klassefølelse/fellesskap) – og for å hjelpe studentene med studieprogresjon.
Nettdidaktikk
💡 Bruk kamera – det er mye lettere å få en følelse av fellesskap, skape nærhet og trygghet i undervisningssituasjonen samt legge til rette for samhandling hvis alle kan se hverandre. Se gjerne inn i kamera når du snakker til studentene.
💡Skap variasjon i undervisningsøkten. Sett av tid til respons gjennom quiz, chat, poll (spørreundersøkelse med avkrysning som kan lages i Zoom), gruppearbeid og små refleksjons- og skriveoppgaver.
💡Vær forberedt på å ha langsommere progresjon enn vanlig campusundervisning – unngå for lange økter. Hvis du har lange undervisningdager, del opp i bolker med undervisning, aktivitet og pauser med benstrekk. Det er mer krevende å være spontan på nett enn i et ordinært undervisningsrom. Et eksempel kan være å lage en podcast de skal høre mens de går seg en tur i løpet av en lengre undervisningsøkt.
💡Varier læringsarbeidet. Med god planlegging kan man sette av tid til både individuelt arbeid, gruppearbeid og plenum.
💡 Øvelse gjør mester. Tren på hvordan du teknisk og didaktisk bruker de ulike verktøyene, med dine kolleger eller andre. Bruk også tid sammen med studentene i starten av et emne for å gjøre dere kjent sammen med ulike funksjoner og hvordan disse skal brukes.
Ved synkron undervisning anbefaler vi verktøyet Zoom (fungerer på alle plattformer, operativsystemer og nettlesere). Zoom er først og fremst utviklet som et verktøy for videomøter, og er dermed godt tilrettelagt for synkron undervisning. I Zoom har man mulighet til å se alle deltakerne med høy videokvalitet, noe som skaper nærhet også i større forsamlinger. Verktøyet har også grupperomsfunksjonalitet (“break out rooms”) som er svært enkelt å sette opp, enten på forhånd eller ad hoc i undervisningssesjonen. Brukervennligheten er også høy (basert på utallige tilbakemeldinger fra undervisere), og verktøyet har funksjonalitet som gir muligheter for interaktivitet i undervisningen.
Teams er også et møteverktøy som har flere av de samme egenskapene som Zoom. Vi vil likevel ikke anbefale Teams til synkron undervisning for større studentgrupper av følgende årsaker:
❗️ Lavere brukervennlighet. Det kan være lett å gå seg bort i Teams, spesielt for brukere med lav digital kompetanse. Zoom er designet for å bruke til synkron samhandling og bare det, mens Teams er tilrettelagt for både fildeling, flere chattefunksjoner, telefoni, synkron samhandling, samskriving m.m.
❗️Ressurskrevende. Teams krever mye internminne og kan føre til at PC-en midlertidig slutter å virke (at programmet ikke svarer).
❗️ Lavere videokvalitet enn i Zoom.
Synkron – gruppe, for eksempel veiledning eller kollokvier – Teams
Vi anbefaler Teams til veiledning i mindre grupper, og for studentgrupper som skal jobbe sammen i smågruppeaktiviteter som kollokvier. Studentene har mulighet til å opprette egne Teamsrom, for eksempel for sin kollokviegruppe. Merk at du ikke kan hente inn studenter automatisk fra FS (som du kan i Canvas). Hvis du som faglærer skal legge inn studenter i et Team, må dette gjøres manuelt.
Teams er knyttet opp mot OneDrive og Office365, noe som gjør det enkelt for studentene å samskrive og drive gruppearbeid ved hjelp av verktøyet.
Hybrid undervisning
Mulige verktøy:
*Teams (toveis kommunikasjon)
*Zoom (toveis kommunikasjon)
*MediaSite streaming (enveis kommunikasjon) (N.B! Per juni 2020 kun mulig i 8 undervisnings-rom på campus Bodø (kontakt kolt@nord.no for oversikt)
Hybrid undervisning betyr at undervisningsøkter gjennomføres med noen studenter på campus mens andre vil være digitalt til stede enten sammen i et klasserom eller via egen pc. Dette er en utfordrende form for undervisning som kan være vanskelig å lykkes med for faglæreren.
Utfordringene er først og fremst knyttet til kommunikasjonen med de som sitter utenfor klasserommet. Det er krevende for faglærer å dele fokus mellom fagstoff som skal formidles samt spørsmål fra undervisningsrommet man er i selv, i tillegg til å følge med og aktivisere studentene som er i periferien. Det stilles også store krav til kamera/kameraplassering og tilgang på mikrofoner for at dette skal gi et godt utbytte for alle deltakere.
Hovedproblemet er at studenter utenfor klasserommet kan ha problemer med å følge kommunikasjon som foregår i klasserommet der underviseren er, og at de kan få en følelse av å være mer tilskuere enn deltakere, noe som igjen kan føre til et dårligere læringsutbytte.
Du må være bevisst på utfordringer med denne undervisningsformen. Vurder å redusere antall timer med hybrid undervisning så langt det lar seg gjøre. Gjør heller deler av undervisningen asynkron (se ovenfor), hvis det er mulig. Husk at seminaraktiviteter kan tildeles og veiledes via gode oppgavebeskrivelser, via chat, ved korte samtaler via Zoom/Teams eller ved hjelp av fagansatte/læringsassistenter som er til stede fysisk ved de ulike campusene.
Hvis du likevel velger å gjennomføre hybrid synkron forelesning for studenter som er lokalisert på ulike campus, kan du velge både Teams, Zoom eller MediaSite som verktøy. Studentene som befinner seg utenfor Campus bør i så fall koble seg opp via egen enhet (PC/nettbrett/telefon) og ha muligheten til å kommunisere muntlig via hodetelefon med mikrofon. Det er også mulig å benytte MediaSite på campus Bodø (8 undervisningsrom er tilrettelagt), og fordelen med MediaSite er at det er automatisert start og stopp (må bestilles på kolt@nord.no). Utfordringen med dette verktøyet er at det kun er tilrettelagt for enveis kommunikasjon. Hvis man har behov for dialog, må man benytte et annet verktøy enn Mediasite i tillegg, for eksempel Padlet, chatten i Teams e.l.
Dette er KOLT sine anbefalinger, så vil det alltid være opp til deg som underviser hva du velger å bruke for å gi dine studenter den beste læringen. Vi anerkjenner at det krever tid og ressurser å planlegge og gjennomføre god undervisning. Men mange av de som kommer over kneika med å prøve ut de verktøyene vi har anbefalt og bruker mer involverende metoder, ser seg aldri tilbake. Basert på dine kunnskaper, vilje til å prøve ut nye metoder og verktøy, fagets egenart, tid og ressurser og andre faktorer som spiller inn er det opp til deg å finne den beste måten.
Lykke til!
Online educa Berlin 2018
KOLT deltok på konferansen OEB, Online Educa Berlin, som i år gikk av stabelen 5.-7.desember.
Konferansen hadde et svært omfattende program med over 20 workshops i forkant av konferansen, 5 store plenumsdeler, 14 keynotepresentasjoner, over 120 ulike sesjoner og rundt 300 foredragsholdere. Hele 2 500 deltakere fra 70 land deltok på årets konferanse.
Årets tema var blant annet hvordan samfunnets endringer skaper nye utfordringer med tanke på bruk av teknologi. Det globale arbeidsmarkedet er i stor endring og vil endres markant de neste årene. Teknologien vil spille en større rolle enn noensinne, og innta nye arenaer og nye yrkesgrupper.
Hvordan tilpasser vi arbeidsmarkedet for slike utfordringer og hvorfor endrer vi ikke den høyere utdanningens praksis med tanke på utfordringene som vi vet allerede eksisterer og som øker dramatisk i omfang.
I konferansens åpningsdel fikk vi høre tre erfarne keynotespeakere, Geoff Mulgan (UK), Bryan Caplan (US) og Anita schjøll Brede (NO), som presenterte ulike erfaringer fra utdanningssektoren og næringslivet hvor teknologien har sine fortrinn og utfordringer. Både med tanke på samarbeid på tvers av sektorer og hvordan dette har skapt synergieffekter med nye metoder for læring og utvikling.
Om fremtiden – Geoff Mulgan
Mulgan presenterte hvordan fremtids-spådommer for næringssektoren de siste 50 årene hovedsakelig har fokusert på at den teknologiske fremtiden vil innebære mindre jobber, færre arbeidsplasser, mer prosjektorientert arbeid og færre store firmaer. Slike spådommer har derimot gang på gang, ifølge Mulgan, vist seg å ikke stemme med virkeligheten, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til alle erfaringene med teknologi som man har gjort seg tidligere. I tillegg kan man ikke utelukke at ny og banebrytende teknologi ikke har blitt testet omfattende nok til å påvise at den hadde, eller eventuelt ikke hadde, det potensialet som var forespeilet.
Mulgan mente også at det vil oppstå nye former for arbeid, men at en rekke yrker fortsatt vil være som de er, men med små justeringer. Dette gjelder særlig yrker som omfatter det kunstneriske, fotografi, audiovisuelt, mat, drikke og ernæring, blomster og andre diverse salgsjobber. En av utdanningssystemenes viktigste oppgaver bør derfor være å forberede studenter både på såkalte “gamle” ferdigheter så vel som nye og digitale ferdigheter.
Morgendagens arbeidsmarked antas å etterspørre kandidater med ferdigheter som inkluderer evne til beslutningstaking, kreativitet og idéflyt, aktiv læring, system-evaluering, læringsstrategier, problemløsing og systemanalyse. Av de digitale ferdighetene antas det at det vil bli et stort behov for kompetanse innen animasjon, design og prosjektledelse.
Om nettlæring – Bryan Caplan
Da MOOCene (Massive open online course) tredde frem i dagens utdanningssystem, ble det spådd en lysende fremtid for høyere utdanning innen nettlæring og online ressursutvikling.
Dagens andre keynotespeaker Caplan la frem ulike aspekter vedrørende MOOC og belyste blant annet fordelene med å kunne utdanne seg i slike fleksible nettlæringssystemer. For det første er de billigere å produsere enn vanlige forelesninger, og de har ofte de aller beste foreleserne innen et gitt tema, noe som også kan bidra med å øke kvaliteten på undervisningen betraktelig.
Resultatene etter ti år viser forøvrig ingen signifikant fremgang og den byr heller ikke på noen oppsiktsvekkende data innen gjennomføringsprosent eller konkret kompetanseheving. Den antatte nettrevolusjonen ble aldri et faktum. Som kontrast ser man nå heller en motsatt effekt. De store og veletablerte universitetene har en vekst av studenter på campus, og dette er gjeldene over hele verden.
Det er både enklere og billigere å studere online, så hvorfor er det slik at studentene søker seg til fysiske miljøer, spør Caplan?
Realiteten er at studentenes mål med studiene er ikke å lære i seg selv, men derimot å utdanne seg fortest mulig til godt betalte jobber. Det er med andre ord et skille mellom ønsket om å lære seg kunnskap og det å få en offisiell grad som fører til gode jobber.
Studier viser også at studentene foretrekker denne måten å studere på, og dette står i kontrast til mye av innholdet som tilbys i høyere utdanning. Mange av emnene i høyere utdanning inneholder kunnskap og ferdigheter som en kanskje ikke vil ha nytte av i en jobb. For eksempel historie, avansert matematikk, musikk, kunst og litteratur.
Arbeidsgivere vil på sin side gjerne ha ansatte med utdanningsgrader (Bachelorgrad, Mastergrad eller Phd), og de ansetter folk på bakgrunn av at de forventer og antar at de har ervervet seg visse kunnskaper innen studiene.
Nettutdanninger er ofte svært gode i kvalitet, men de konkurrerer med informasjonsstrømmer fra blogger, “edutainment” på Youtube og andre sosiale medier.
Om AI (Artificial intelligence) – Anita Schjøll Brede
“Den neste store revolusjonen innen teknologi er AI, og den kommer nå”.
Påstanden har lenge vært ytret i de fremste teknologiske tilbyderne på markedet.
Dagens tredje keynotespeaker er fra Norge og heter Anita Schjøll Brede. Hun forteller om spennende refleksjoner knyttet til kunstig intelligens versus menneskelig intelligens.
Dagens prosjekter med AI handler først og fremst om utvikling av programvare. En enkel beskrivelse av AI går på at programvaren, over tid, har muligheter til å lære seg nye ferdigheter. På mange måter programmeres det utfra forutsetninger basert på slik den menneskelige hjernen også tilegner seg informasjon. Men det er for øvrig flere ulike problemer med dette. Forskere vet per i dag ikke nok om hvordan hjernen fungerer, dermed vil det være problematisk og vanskelig å lage en maskin med programvare som oppfører seg som en tenkende menneskelig hjerne.
Når man ser på hvordan en menneskelig hjerne kan manipuleres og lures til å huske noe som ikke egentlig har skjedd er dette i seg selv en god grunn til at vi ikke skal eller kan basere utvikling av AI basert på den menneskelige hjernen. Den menneskelige hjerne har for mange begrensinger og påvirkes av tolkningsbaserte inntrykk som er vanskelig å kopiere. Istedenfor å lage et produkt som ligner hjernen, bør AI baseres på kunnskap og informasjon som utfyller funksjoner og hjelper oss i det daglige.
Brede la frem ulike måter der AI kan spille en viktig rolle i fremtiden:
- AI kan være en undervisningshjelper/lærer for barn. En som vet hva barnet allerede har lært, hva som mangler og hvordan barnet best lærer seg nye ting.
- Nyutdannede advokater må ofte jobbe flere år med enkle oppgaver før de får tilgang til å føre saker for firmaet. En del av disse oppgavene kan AI gjøre mye bedre og raskere. Advokatfirmaer må etterhvert uansett finne bedre måter å lære opp sine nyansatte på.
- Allerede i dag finnes det mikroskop med AI som kan enkelt kan oppdage malaria i blodprøver. Dette gjøres mye raskere og er mye sikrere enn hva mennesker får til i dag.
Avslutningsvis ble de tre keynotespeakerne bedt om å trekke frem fire ferdigheter de anså som viktige for fremtiden:
Kritisk tenking
Hvem har laget denne maskinen/programvaren?
Hva er forretningsmodellen bak dette produktet?
Kan vi stole på dem?
Avansert problemløsning
Det er lenge til maskiner kan gjøre dette, og denne ferdigheten er noe vi må ha og må prioritere.
Kreativitet
Det er viktig å oppfordre våre barn og våre studenter til å være kreative, men maskiner kan også læres til å være kreative og finne alternative løsninger der dette trengs.
Empati
Vi må lære både barn, våre studenter og våre maskiner empati.
Dersom ikke menneskene har empati, vil heller ikke maskinene som jobber for oss ta noe hensyn til mennesker rundt oss eller miljøet.
Interaktiv video med H5P
https://iktipraksis.iktsenteret.no/dl/h5p/embed/1474
I denne videoen er verktøyet H5P brukt. Selve videoen ligger på Youtube. H5P er et relativt enkelt verktøy å bruke.
Interaktive læringsressurser ga mer aktive MOOC-studenter
Bruk av interaktive læringsressurser er positivt for studentenes selvstudier, er erfaringen fra MOOC-en “Det digitale bibliotek” ved Nord universitet.
Hovedmålet for prosjektet “Det digitale bibliotek”, som fikk prosjektmidler fra Norgesuniversitetet i 2015, var å utvikle digitale læringsressurser for brukere av de digitale bibliotektjenestene i høyere utdanning.
– Disse ble gjort åpent tilgjengelig som en MOOC, og med mulighet for å gjennomføre et faglig emne på 5 studiepoeng, forteller prosjektleder Hugo Nordseth, som er førstelektor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord Universitet.
Sjekkliste før du publiserer bilder av barn på sosiale medier
Lovlighet – Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foreldre.
Type bilde – Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
Mengde – Del færrest mulig bilder.
Kanalbruk – Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
Slett jevnlig – Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
Spør alltid barna – Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.
Kilde: https://www.personvernbloggen.no/2017/02/06/barnebilder-pa-nett/
Andre aktuelle kilder i arbeid med bilder av barn på nett:
Hvordan lage en god videoforelesning?
På Videoforelesning.no finner man lettfattelige veiledninger på hvordan man kan lage gode videoer. Veiledningene tar deg steg for steg gjennom planlegging, produksjon og bruk av videoforelesninger.
Materialet er utarbeidet av Universitetet i Agder.