Første fagfellevurderte artikkel om “digital utmattelse” – kan vi lære noe?

Etter ett år med digitale møter og digital undervisning, har mange av oss kjent på at dette krever noe av oss. Det viser også forskningsartikkelen til Jeremy N. Bailenson, publisert i Technology, Mind and Behavior nå nylig.
Photo by Anna Shvets on Pexels.com

Han har undersøkt hva det er med bruken av denne teknologien (Teams, Zoom og Google Meet) som gjør at vi føler oss ekstra slitne etter en dag med digitale møter eller digital undervisning. Her får du en oppsummering av hovedpunktene i artikkelen og noen konkrete tips til hvordan både du og dine studenter kan unngå å bli digitalt utslitt.

Øyekontakt på nært hold over tid

Bilenson skriver at det er to elementer man må adressere her: størrelsen på ansiktene og mengden med tid vi tilbringer ansikt til ansikt med øyekontakt. Bilenson viser til Hall(1966) som peker på at all distanse under 60 cm er innenfor intim distanse som er reservert for familie og mennesker vi er glade i. Et typisk oppsett i et digitalt møte via en bærbar pc i et en-til-en møte med “Speakers view” kommer innenfor denne intimsonen.

Det andre elementet er mengden med blikk over tid. Alle som har stått foran en forsamling vet at det intenst å bli stirret på over tid. I fysiske møter, sitter vi ikke å stirrer intenst på en som prater. Vi kikker ned, ut av vinduet, vi tar notater, vi hvisker til sidemann. I digitale møter blir alle stirret på, ikke bare den som snakker. Kroppen vår reagerer på samme måte som om vi blir konstant stirret på, sjøl om vi vet at dette er via en skjerm.

Kognitiv belastning

Vi opplever kognitiv belastning knyttet til både å sende og motta ikke-verbale signaler. Vi føler vi må nikke ekstra tydelig for å signalisere tydelighet eller å se inn i kameraet i stedet for å se på ansiktene på skjermen. Undersøkelser gjort av Croes et al (2019) viser at vi snakker ca. 15 % høyere enn normalt når vi agerer med andre i et interaktivt møte.

Det er også krevende for oss å tolke ikke-verbale signaler i digitale møter. I et fysisk møte kan et blikk mellom to deltakere gies en betydning som vi leser inn i konteksten av det som blir sagt. Når det ser ut som om deltakere sender hverandre blikk i digitale møter, er dette ofte bare at man titter på sideskjermen eller ut av vinduet. Det er ingen betydning å lese.

I digitale møter, vil fokuset på å lese/motta ikke-verbale signaler ligge i å tolke ansiktsuttrykk, da de fleste har kameraet innstilt slik at det er hodet som vises. Vi mister signaler vi sender via armbevegelser, kroppsholdning, sittestilling osv.

En dag foran speilet

Det vanlige er at videoen av oss sjøl vises i oversikten over hvem som er med i møtet/undervisningen. Det blir som å ha et speil foran oss hele tiden… noe vi vel sjeldent har i et fysisk møte? Vi blir med andre ord overdrevent opptatt av oss sjøl og hvordan vi sjøl framstår (bevisst eller ubevisst); Ligger håret riktig, vifter jeg for mye med hendene, har jeg noe mellom tennene når jeg smiler osv. Dette tar fokus og vi må jobbe mye mer for å holde fokus enn i et fysisk møte.

Redusert mobilitet

Et digitalt kamera har en gitt vinkel/område det kan se. Beveger vi oss ut av denne sonen (“frustrum”), går vi ut av bildet. Dette gjør av vi blir sittende i ro. Jeg vet at når jeg for eksempel sitter i en audio-samtale uten bilde, beveger jeg meg ofte rundt. Jeg gjør ting som ikke lager lyd, samtidig som jeg er i samtale med et annet menneske. Også i fysiske møter, er det ofte mulig å røre litt på seg, for eksempel i typiske arbeidsmøter. Man går til tavlen for å illustrere eller notere ned stikkord.

Hvordan kan du unngå “Digital utmattelse”?
  • Hvis du har mulighet, gjør bildet av den du snakker med mindre ved å endre størrelsen på vinduet.
  • Er det en forelensing, sett på “speakers-view”, slik at du skjuler de andre som er tilstede, og kun den som snakker vises til enhver tid.
  • Er det en forelesning, gjør området hvor f.eks en presentasjon deles til å bli det dominerende området i skjermen.
  • Etter at du har sjekket at du er rimelig sentrert i bildet på din egen video og har sjekket sveisen, slå av “Self-view”.
  • Slå av kamera innimellom og gå litt rundt mens du kun hører på i enkelte møter hvor du ikke skal bidra aktivt.
  • Vær med via mobilen, uten kamera, og gå deg en tur mens du hører på om møtet er av en slik karakter at det ikke er forventet innspill fra deg.
Hva kan du gjøre for å unngå “Digital utmattelse” hos dine studenter?
  • Gjør de oppmerksomme på lista over.
  • I planleggingen av undervisningen, vurder nøye behovet for synkron undervisning. Lag heller korte videoer med fagformidling som de ser i forkant og bruk tiden sammen med studentene i videomøter til å aktivisere de i stedet for at de blir mer passive tilhørere (“omvendt undervisning”)
  • Lag podcaster som innledning til casearbeid. La studentene høre på ei 5-10 minutters innledning mens de strekker på beina, for så å vende tilbake til den synkrone samlinga og gruppearbeid.
  • Oppfordre gjerne studentene til å ha på kameraet, men du kan velge å oppfordre de til å slå av videoen innimellom og at de beveger seg litt, for så å slå på kameraet igjen.
  • Husk å ha pauser i synkron nettundervisning og oppfordre studentene til å røre på seg, fylle på med vann og kaffe osv.

Referanser:
Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Technology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030

Croes, E. A. J., Antheunis, M. L., Schouten, A. P., & Krahmer, E. J. (2019). Social attraction in video-mediated communication: The role of nonverbal affiliative behavior. Journal of Social and Personal Relationships36(4), 1210–1232. https://doi.org/10.1177/0265407518757382

Vurdering – så mye mer enn skriftlig skoleeksamen.

Tre former for studentvurdering – summativ, formativ og studentmedvirkende.

Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?

Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.

Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.

Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.

En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.

I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:

  1. Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
  2. Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
  3. Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.

En akademisk treeninghet

Arild Raaheim skriver i boken sin “Eksamensrevolusjonen”, Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.

Vurdering, læring og undervisning – en viktig akademisk treenighet ( etter Raaheim, A 2019)

Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er “målet” skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.

Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 “Kultur for kvalitet” som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.

Samstemt undervisning (constructive allignment), etter Biggs&Tang (2011)

Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.

Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd. Et eksempel fra et emne på NTNU finner du her.

Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet

Oversikt over de vanligste vurderingsformene ved Nord universitet i 2019-2020. Tallene representerer antall vurderingsmeldinger. Det vil si antall studenter som har meldt seg opp til en (del-)eksamen.

Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.

Hva må du gjøre om du ønsker skifte?

Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er “Emneplanlegging på nett” (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.

Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.

Nord universitet representert på EdMedia +Innovate Learning 2019

LIne Kolås og Oddlaug Lindgaard

I år går konferansen EdMedia +Innovate Learning av stabelen i Amsterdam 24.-28.juni. Dette er en verdenomspennende konferanse for media og teknologi i utdanning. Denne gangen er det ca. 450 konferansedeltakere fra hele verden som er samlet for å snakke om og dele erfaringer rundt teknologi og utdanning.

I år ble to bidrag fra Nord universitet antatt:

Line Kolås og Hugo Nordseth med paperet «Learning spaces for “learning through construction”»

Abstract: Project-based learning in higher education require other learning spaces than traditional lectures. The study present findings concerning necessary facilities and challenges concerning spaces in project-based learning in higher education IT courses. Data is collected among university teachers in 46 IT courses, where students work in projects with a goal of constructing a product. The main findings show that necessary facilities can be divided into two main categories; rooms and artefacts. Concerning rooms, group rooms are often described as a necessity to succeed with student projects. Necessary artefacts can be divided into two sub-categories; furniture and technology, where both sub-categories mainly include furniture and technology for groupwork. The teachers describe today’s main challenges to be not enough space for students and not enough group rooms. However, there are many teachers that do not experience challenges concerning learning spaces for “learning through construction”.

Oddlaug Lindgaard med paperet «Going online; a shift from teacher-centered to student-centered teaching and how to facilitate».

Abstract: To facilitate for change is challenging. In this project one went from teacher-centred face-to-face teaching to a student-centred online way of teaching using a specific teaching and learning strategy and software and tools free of use for students and teachers at Nord University. The teachers participating in the project were novice to tools and strategy, but experienced teachers. One of the challenges was a lack of common understanding of terms used in strategic documents given from government. This brief paper highlights the effort needed to make it possible for non-technical oriented teachers to change their teaching and the need of support systems that can help them by facilitating a change from teacher-centered on-site teaching to student-centred online teaching.

Begge disse paper’ene vil i løpet av den nærmeste tiden bli publisert i «The Learning and Technology Library»

EUNIS 2019 Campus for the Future

For 25. gang gjennomførte EUNIS (European University Information Systems Organisation) sin årlige konferanse. I år i Trondheim hos NTNU på Gløshaugen. EUNIS sitt mål er å hjelpe medlemsinstitusjonene med å utvikle deres it-systemer til det beste for lærere og studenter ved å dele erfaringer og jobbe sammen. På konferansen deltok i overkant av 430 deltakere fra hele Europa.

Årets konferanseteama var “framtidens campus”, hvor de dekket et bredt spekter av områder innenfor digitalisering og framtidig campusutvikling for høyere utdanning som: ledelse, IKT, Infrastruktur og sikkerhet, lærings-, undervisnings- og studentopplevelse, programutvikling/innovative konsepter, interoperabilitet og forskning.

Selv fulgte jeg sporet som omhandlet lærings-, undervisnings- og studentopplevelse. Vi fikk kikket på de ulike læringsmiljøene som NTNU har utviklet i de senere årene og som de fortsatt driver å videreutvikler i forbindelse med deres , så som Smia, R2, VR-lab og SALTO (studentaktiv læring med to-campus organisering). I disse læringsarenaene har man laget rom hvor areal, møbler og IKT gjør det mulig å ta i bruk andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

Et gjennomgående tema var at det er ikke nok å fylle læringsarenaene med IKT, det trengs ledelse, kompetanseløft og holdningsendringer til om man skal lykkes i å skape gode campus for framtida.

Plenumsforedragene finner du her.

Neste års konferanse finner sted i Helsinki i Finland 10.-12. juni.

Læringsfestivalen 2019

Illustrasjon fra åpningsforedrag om formativ vurdering med Helen Bråten(NOKUT) og Christian Jørgensen (UiB)

Vårens vakreste eventyr er over for denne gang. Læringsfestivalen 2019 som ble holdt ved NTNU i Trondheim, er en konferanse som skal inspirere, motiver og være et utstillingsvindu for hva som rører seg i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg er det også en fantastisk mulighet til å drive erfaringsutveksling og å knytte kontakter på tvers av institusjoner.

I år hadde Læringsfestivalen valgt å fokusere på følgende tema:

  • studentinvolvering
  • digitalisering
  • læringsarenaer
  • merittering
  • vurdering

Under finner du lenke til plenumsinnleggene og til innleverte proceedings:

Lenke til plenum dag 1

Lenke til plenum dag 2

Proceedings

Trender 2019 i høyere utdanning

I forrige uke ble Horizon Report 2019 Preview sluppet. I denne 11 siders oppsummeringen, får vi et greit bilde av trender i høyere utdanning. Rapporten er delt i 3:

  • Nøkkeltrender som akselererer innføringen av teknologi i høyere utdanning
  • Utfordringer ved innføring av teknologi i høyere utdanning
  • Viktige utviklinger innen utdanningsteknologi

EDUCAUSE kjøpte opp rettighetene til Horizon-rapportene i 2018 etter at
New Media Consortium  ble avviklet.

En annen rapport som gir interessant lesning er The Open University (OU) sin “Innovating Pedagogy 2019” Report 7. I denne rapporten tar OU for for seg følgende emner:

  1. Playful learning – Motivating and engaging learners
  2. Learning with robots – Helping teachers free their time for teaching
  3. Decolonising learning – Changing perspectives and opening up opportunities
  4. Drone-based learning – Enabling and enriching exploration of physical spaces
  5. Learning through wonder – Sparking curiosity, investigation, and discovery
  6. Action learning – Finding solutions to apply in daily life
  7. Virtual studios – Hubs of activity where learners develop creative porcesses togheter
  8. Place-based learning – Location as a trigger for learning
  9. Making thinking visible – Opening windows into student learning
  10. Roots of empathy – Social and emotional learning

Sant eller usant, det er spørsmålet.

road-sign-63983_1920Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig å vite hva som er sant eller usant i digitale media? Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder når vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at både studenter og fagansatte glemmer dette når de forholder seg til sosiale media.

Det finnes råd.

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka “Web Literacy for Student Fact-Checkers” som du kan lese fritt online her. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:

  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For å sjekke fakta: Bruk f.eks. faktisk.no for norske artikler eller snopes.com for engelsspråklig innhold.
  2. Gå til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, gå dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte første gang?
  3. Les sidelengs – finn ut hva andre sier om påstanden og forfatteren.
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam å snu. Det er lett å rote seg ned i et gjørmehull, begynn på nytt med det du vet så langt, bruk andre søkekriterier og gjør andre valg.

Et annet godt tips er å gjennomføre CRAAP-testen. Les mer om den her.

Bilder kan også lyve. Ønsker du å sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel på nett, åpne nettstedet i Google Chrome. Høyreklikk deretter på bildet og velg “Søk etter bilder på Google”. Da får du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen prøver å fortelle deg?

De som står bak klikkfellene, ønsker å treffe følelsene dine og få deg til å agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for å søke støtte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger å være tilfelle.

Stopp opp – vurder før du deler.

CRAAP – testen, et verktøy for å validere innhold på nettet.

Rom for aktive studenter 2018 – en tverrfaglig konferanse.

Først: Tusen takk til UiT og OsloMet for at dere arrangerte denne konferansen i Tromsø forrige uke! Dette var virkelig en av de bedre konferansene i år. Programmet pekte på ulike perspektiver på temaet aktive studenter – didaktik, romlighet, underviser, studenter, IT og fysiske rom. (Rom for aktive studenter <- for å se programmet og lese mer om de ulike innleggene.)

anatomical-2261006_1920Av alle de særs interessante bidragene herfra, vil jeg trekke fram Kari Vikestad sitt. Kari er underviser ved OsloMet. Hun fortalte om deres erfaringer med omvendt undervisning i helsevitenskapelige fag – her anatomi og fysiologi. Dette emnet er et 10 studiepoengkurs som er felles for flere helsefag, feks både radiologi og sykepleie. De erfarte at resultatet av kurset var noe begredelig. I 2015 var gjennomsnittskarakteren D og hele 35% av studentene strøk på eksamen. Fram til og med 2015 var dette emnet organisert tradisjonelt ved å gi forelesninger i storgruppe og seminarer stort sett ledet av studentassistenter. Det begredelige resultatet og behovet for å komme nærmere studentene, førte til at Kari og hennes kolleger ønsket å endre på sin undervisningspraksisen.

PISA

De satte ned en faggruppe som valgte å organisere undervisningen etter PISA:

P: Presentasjon som korte videoer, tekst, stillbilder, pedf-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.

I: Pedagogisk programmert Interaksjon – interaktive oppgaver/quiz, drag and drop, faglige spillsimulieringer o.l.

S: Pedagogisk organisert Samhandling – seminarer hvor underviser fasiliterer gruppearbeid, arbeid i dybden, diskusjoner osv.

A: Analyse der de spør: Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre opplegg? Hvordan kan studentene lære bedre?

I korte trekk, har de laget en MOOC (som er tilgjengelig for alle) hvor studentene leser seg opp, forbereder seg før de møter til seminarene som nå er ledet av underviserne. I seminarene er det lagt opp til studentsentrerte aktiviteter. De valgte å lage en MOOC som skulle være åpen fordi de ønsket å bli sett i kortene og det presset på kvalitet det medførte.

Resultatet:

I 2016 ble gjennomsnittskarakteren C og strykprosenten gikk ned til 7% og i 2017 ble gjennomsnittskarakteren B og strykprosenten gikk ned til 1.6%. Dette er et fantastisk resultat.

Kan dette være noe for våre studenter? Mooc’en OsloMet har utviklet, er tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å benytte seg av ressursen. Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg.

 

Gemensamma Vägar 2018: “Framtidsrettet læringsmiljø”

boy-746520_1280Konferansen Gemensamma Vägar er en nordisk arena for erfaringsutveksling og drøfting av felles pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer i skole og barnehage, samt presentasjon av praksisnær forskning. Umeå universitet, Åbo akademi i Vasa og Nord universitet samarbeider om denne konferansen, som høsten 2018 ble arrangert i Mo i Rana.

Konferansen bestod av flere plenumsforedrag og presentasjoner av ulike prosjekter i dialoggrupper hvor det ble gitt muligheter for å bedrive erfaringsutveksling.

Det var en særs interessant konferanse hvor vi fikk innblikk i ulike perspektiver vedrørende læringsmiljø, for eksempel fra prosjekter vedrørende fjernundervisning til fysisk utforming av rom etter prinsippene til Reggio Emilia.

Tre elementer jeg tok med meg fra konferansen:

  • om teknikken, her; digitale verktøy, er tilpasset pedagogikken, vil det kunne skje en pedagogisk prosess. Digitalisering er ikke et mål i seg sjøl, men en måte å realisere pedagogiske mål.
  • utforming av læringsrommet har betydning for hvordan et barn lærer.
  • fjernundervisning av elever i fådelte skoler, kan gi muligheter for full-deling av klasser, som igjen gir fordeler for både lærere og elever i undervisningssituasjonen i for eksempel fag som tysk eller andre fremmedspråk.

Programmet til konferansen finner du her. 

Litt mer utfyllende informasjon om plenumsinnleggene og dialoggruppene finner du her.

Neste års konferanse vil finne sted i Vasa i oktober/november.

 

Høstkonferansen i Tromsø

Høstkonferansen i Tromsø arrangert av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) ble avholdt i Tromsø 19. og 20. september.

tromsø
Tromsø, foto: O. Lindgaard

Der møttes ca. 150 personer fra høyere utdanning for å fortelle om og høre om ulike aspekter ved læring, og da spesielt med fokus på aktiv læring i to dager.

Konferansen ble åpnet av Kristin Margrethe Flornes, leder av Dikus styre og deretter hold Jon lanestedt, seksjonssjef Diku et innlegg.

Programmet for konferansen finner du her og der finner du lenker til de fleste presentasjonene. Det gjennomgående temaene for konferansen var studentaktiv læring, mobilitet, digital vurdering og livslang læring.

En interessant observasjon var at man nå har gått fra å snakke om studentaktive læringmetoder til studentaktiviserende undervisning når man snakker om undervisningformer som skal fremme studentaktivitet og dermed studentaktiv læring.

I årets utlysning fra Diku, kan man søke om å få midler til 3-årige prosjekter som skal fremme studentaktiv læring, søknadsfrist 10. desember 2018.  I denne utlysningen er det ingen krav til digitalisering. Det er en egen pott for 2-årige digitaliseringsprosjekter, hvor et av de prioriterte tematiske områdene er aktiv læring, søknadsfrist 22. oktober 2018.