Workshop om Team-Based Learning

Frank Kreamer, førsteamanuensis ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, NTNU, skal holde en workshop om lærings- og undervisningsmetoden Team-Based Learning (TBL). TBL kan brukes i alle slags fag og emner, blant annet blir den brukt mye i helsefag i USA.

Frank holdt en slik sesjon ved Læringsfestivalen i mai i år og ønsker nå å gjenta dette.  Vi anbefaler virkelig at du melder deg på om du er nysgjerrig på hva Team-Based Learning er. Sakset fra invitasjonen:

Team-basert læring: Opplev en TBL-sesjon og lær hvordan du kommer i gang

onsdag 13. sep. 2017 13:15 – 15:00

Team-basert læring er en form for aktiv læring som bruker dynamikken i et team for å motivere studentene til å delta aktivt i undervisningen. Studentene forbereder seg selvstendig, lærer av å forklare løsninger til hverandre og av spesielle aktiviteter som gjøres i felleskap. Denne sesjonen er organisert som en læringsenhet in TBL, slik at du kan oppleve effekten av TBL fra perspektivet til en student. Vi vil gå gjennom de enkelte faser og dermed formidle TBL på en aktiv måte. Sesjonen gjennomføres i Smia, Gløshaugens nye rom utviklet spesielt for arbeid i team. (Maks antall deltakere er 56.)

Påmelding: https://goo.gl/forms/wM9u60vzYhD7Rk5w2

tbl-laeringsfestivalen

Eksempel til etterfølgelse?

Lærerne ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo har tatt opp over 90% av alle forelesningene i vårsemesteret i 2017.

uioforelesning
Slik ser det ut for studentene når de avspiller opptaket. (Skjermdump av eksempelvideo fra Uio)

I «Rektors blogg», som du finner her, skriver Rektor Ole Petter Ottesen om hvorfor  lærerne ved JUS har kommet fram til at dette er et godt pedagogisk virkemiddel.  Blant annet nevnes det:

  • forelesningsopptak fungerer godt til repetisjon
  • avklaring av spørsmål
  • åpner for mer refleksjon og forståelse

Disse videoene er tenkt som ett av flere delmål mot en større digitalisering av undervisningen ved UiO.

Hos oss er det et stort ubenyttet potensiale for økt læringsutbytte for studentene. Her har vi virkelig noe å strekke oss etter.

DAB 2017 – konferanse om lekende, lærende og skapende prosesser med digitale verktøy.

Onsdag 22. mars ble Digital Arena Barnehage (DAB) arrangert i Trondheim. DAB er den største konferansen i Norge som retter seg mot å utvikle digital kompetanse i barnehagen. Konferansen ønsker å være et møtested for presentasjon av ideer, erfaringsdeling, strategier og forsknings- og utviklingsarbeid. Konferansen henvender seg til ansatte i barnehager, eiere av barnehager, studenter og kunnskapsmiljø som er opptatt av teknologi. Hvert år arrangeres konferansen i flere byer, blant annet i Trondheim.

camilla_trud_nereid
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid

 

Konferansen ble åpnet av kommunaldirektør Camilla Trud Nereid som var opptatt av at digitale flater skal være for å lære og aktivere, ikke pasifisere.

Deretter hadde Kristine Hansen, fra Fagforbundet sektorpolitiske enhet et kort innlegg. Hun framhevet blant annet:

  • viktigheten av at også barnehagen er en læringsarena
  • IKT-verktøy hører også hjemme i barnehagen og slik bruk er med på å jevne ut sosiale skiller

Også dette var en konferanse med litt blandet kvalitet på innleggene. Jeg vil derfor framheve to svenske pedagoger jeg virkelig synes ga oss både matnyttige tips og elementer til videre refleksjon. Maria Fabien, atelierista ved Katarina Västra Förskola, og Markus Bergenord, digitalista ved Regio Emilia Institutet i Stockholm.

markus
Markus Bergenord

Hovedbudskapet i deres foredrag var å gi barna mulighet til å uttrykke seg på mange måter og via ulike medier. De jobbet mye med de minste barna som ikke har et utviklet muntlig språk.

Barna fikk mange muligheter til å utfolde seg på sitt eget nivå uten begrensende struktur i form for eksempel voksenstyrt aktivitet eller tid.  De voksne er muliggjørere som legger til rette for mange forskjellige typer aktiviteter i rommet, med stort fokus på å gi barna mulighet til å uttrykke seg gjennom ulike kunstformer og i tillegg digitale verktøy.

regiorom2

Barna har tilgang på et nettbrett hvor innholdet ble blåst opp på veggen, de har tilgang på instrumenter, tegnesaker, ulike soner og de styrer aktiviteten sin sjøl.

De har bevisst valgt å starte med de minste barna og så jobbe seg oppover årstrinnene.

Les mer om her:

http://forskola.se/Katarina%20V%C3%A4stra.html

http://www.reggioemilia.se/

Ny veileder fra Fleksibel Utdanning Norge – FuNs lille røde

FuN presenterte den 16. februar 2017 sin nye veileder «Kvalitet i nettundervisningen – en veileder» ved en tilstelning i Bergen. Presentasjonen ble streamet og du kan se denkvalitet_i_nettundervisning her om du ønsker å se presentasjonen av veilederen.

Dette er en særs hendig liten veileder som jeg mener de fleste som driver med undervisning i høgere utdanning godt kunne ta en titt i. Ene alene fordi den gir meg som pedagog noen påminnelser på ting jeg burde tenke litt over når jeg planlegger egen undervisning.

Tittelen peker på at dette er en veildeder som spesielt henvender seg til pedagoger som driver med nettundervisning. Du kan godt lese den sjøl om du ikke har store planer om nettundervisning. Den gir god generell veiledning til hva vi bør tenke på når vi planlegger undervisningen vår.

Er du i tankeboksen og vurderer å starte opp med nettundervisning, helt eller delvis, vil veilederen være et godt og nyttig verktøy. Veilederen består av to deler:

  • Del 1: Planlegging for god undervisning – en modell
  • Del 2: Konkretiseringer, fordypning og eksempler

I tillegg tilbyr de eksempler på analyse-og planleggingsverktøy  vi kan bruke i planlegginga.

Læring foregår i studenten. Vår utfordring er hvordan skape gode arenaer for denne interne prosessen.

Nøkkelord: arbeidsformer, tilrettelegging og presentasjon av fagstoff

Veilederen får du gratis tilsendt fra Fleksibel Utdanning Norge (FuN) eller du kan laste den ned som pdf her.

BETT – hva fanget min oppmerksomhet?

Å få mulighet til å dra på BETT (British Educational Training and Technology Show), er givende om du er en smule interessert i teknologi og utdanning. Jeg var der første gang i 2004 og store ble øya da jeg kom inn i messeområdet. Det var og er STORT.  Nå har det gått noen år siden sist og messa har byttet lokasjon. Den har definitivt ikke blitt mindre, verken i omfang eller lyd og visuelle inntrykk.

«En skole er en samling lærende som lærer av og med hverandre uavhengig av sted og bygninger», Sir Ken Robinson, BETT 2017

Utstyr 

Det visuelle inntrykket ble dominert av skjermer. Det er skjermskjermer overalt! Svært mye av det tekniske utstyret som ble demonstrert handlet om skjerm og skjermdeling. Det er ulike interaktive skjermer som man kan presentere ting på, skrive på, jobbe interaktivt på, sende innhold til. Det er tydelig at skjermteknologien har fungert som en «Desruptive innovation/tech». Muligheten dette har gir til å endre metodikk, har blitt adoptert og tatt opp hos mange lærere. På årets show, var det ingen wow-faktor rundt skjerm som sådan. Men det er tydelig at industrien kontinuerlig jobber med å forbedre skjermene, slik at det stadig blir bedre kvalitet og enklere å kommunisere/dele skjerm fra hvilken som helst dings.

Annet teknisk utstyr jeg la merke til var virtuelle briller fra ulike leverandører. De jeg syntes virket mest spennende i så måte var Microsoft sin HoloLens. Jeg ser for meg at dette kan være et nyttig verktøy i flere av våre profesjonsutdanninger, for eksempel sykepleie. De kan definitivt også være et nyttig verktøy i mange fag hvor visualisering av modeller er nyttig eller inngående undersøkelser av et individ/element/konstruksjon.

Foredrag og paneldebatter

Det blir holdt mange foredrag og paneldebatter i løpet BETT. De er organisert ut fra skolenivå, fra grunnskole til høyere utdanning. heston.jpgJeg hadde plukket ut en god del foredrag og debatter som jeg syntes hørtes interessant fra mitt ståsted som medarbeider i KOLT før jeg dro. Som forventet var ikke alle like interessante som tittelen, men det er slik det er. Det er ikke bestandig samsvar mellom tittel og innhold. Likevel synes jeg at jeg fikk en god del ut av å gå på disse.

For høyere utdanning var det to rom hvor det ble holdt parallelle sesjoner alle dagene. I tillegg var det et eget avslappingsområde med sittegrupper hvor man fikk kaffe/te, mulighet til å samtale med andre besøkende eller avholde korte møter.

Kreativitet Fleksibilitet Læringsstiler Aktivitet 

Vi lærer på mange forskjellige måter. Om du tenker deg om, vet du hvordan du lærer best? Er det å sitte i forelesning og få ting presentert den måten du lærer best på eller lærer du best av å samhandle med andre? Mange av foredragene jeg hørte på under BETT omhandlet dette.

«De fleste lærer bedre om de blir undervist i flere stiler, spesielt om en form er visuell,»
Limor Harary, Department Head – Gordon Academic College

Akademia er preget av en gammel tradisjon som stammer en tid da kravet til kompetanse var en annen enn i dag. Mengden kunnskap som finnes, krever andre ferdigheter av oss enn det som var forespurt før. I dag blir vi aldri ferdig utdannet. Arbeidslivet endrer seg hele tiden og de 5 topp ferdigheter som er etterspurt er evne til:
topskills.jpg

  • Problemløsning
  • Teamarbeid
  • Kommunikasjon
  • Kritisk tenkning
  • Kreativitet

Hva vet vi om studentene våre? Det er ofte et gap mellom det UH tilbyr og det studentene er vant til når de kommer til oss. De fleste er vant til å jobbe digitalt fra videregående skole og de kommuniserer hele tiden via ulike digitale flater. Studentene er vant til aktivitet og å få tilbakemeldinger. Flere av deltakerne på ulike paneldebatter nevnte viktigheten av studentaktivitet og tilbakemeldinger til studentene på arbeidet de gjør, både fra foreleser og fra medstudenter.

For å lykkes, nevnte for eksempel David Hill, fra Universitetet i Portsmouth, at vi trenger fleksible læringsarenaer som blir mange muligheter. Han pekte på viktigheten av kommunikasjon med studentene. Få de til å fortelle deg hva som fungerer eller ei. Det kan jo være skummelt, for det kan jo være man ikke liker svaret. Målet med utdanning bør være:

tre_elementer_skole

I alle høve, må det være pedagogikken som driver utviklingen framover. Du skal bruke teknologien fordi du ønsker å oppnå noe. Det er viktig at teknologien underbygger pedagogikken. Uten begrunnelse i pedagogikken, blir resultatet ofte at systemet ikke blir brukt.

Det ble påpekt viktigheten av å ta lærdom av andre som har lykkes med å endre egen praksis ved hjelp av teknologi. Hva var emnet, hva gjorde lærer, hvilken teknologi ble brukt, hvilken metode? Teknologi slutter å være «forstyrrende» når den forsvinner og føles naturlig.

Høydepunkt 

Det virkelige høydepunktet var å få høre på Sir Ken Robinson i levende live. Det er noen år siden jeg første gang kom over en TED-talk med ham. Sir Ken Robinson, er en britisk foredragsholder, forfatter og internasjonal rådgiver vedrørende utdanning og kunstfag.kenrobinson

I sitt timelange foredrag på BETT, snakket han mye om viktigheten av å møte den lærende der de er. I stedet for å gjøre de lærende konforme for å passe skolesystemet, bør vi kanskje heller endre skolen slik at vi kan imøtekomme ulike læringsstiler slik at vi kan la studentene bli de beste utgavene av seg sjøl og til det beste for samfunnet de skal inn i?

Læring er en mangefasettert dialog mellom elev/student og lærer. Og begge lærer av hverandre.
– Sir Ken Robinson

Hele foredraget til Ken Robinson fra BETT kan du se her.