Nord universitet representert på EdMedia +Innovate Learning 2019

LIne Kolås og Oddlaug Lindgaard

I år går konferansen EdMedia +Innovate Learning av stabelen i Amsterdam 24.-28.juni. Dette er en verdenomspennende konferanse for media og teknologi i utdanning. Denne gangen er det ca. 450 konferansedeltakere fra hele verden som er samlet for å snakke om og dele erfaringer rundt teknologi og utdanning.

I år ble to bidrag fra Nord universitet antatt:

Line Kolås og Hugo Nordseth med paperet «Learning spaces for “learning through construction”»

Abstract: Project-based learning in higher education require other learning spaces than traditional lectures. The study present findings concerning necessary facilities and challenges concerning spaces in project-based learning in higher education IT courses. Data is collected among university teachers in 46 IT courses, where students work in projects with a goal of constructing a product. The main findings show that necessary facilities can be divided into two main categories; rooms and artefacts. Concerning rooms, group rooms are often described as a necessity to succeed with student projects. Necessary artefacts can be divided into two sub-categories; furniture and technology, where both sub-categories mainly include furniture and technology for groupwork. The teachers describe today’s main challenges to be not enough space for students and not enough group rooms. However, there are many teachers that do not experience challenges concerning learning spaces for “learning through construction”.

Oddlaug Lindgaard med paperet «Going online; a shift from teacher-centered to student-centered teaching and how to facilitate».

Abstract: To facilitate for change is challenging. In this project one went from teacher-centred face-to-face teaching to a student-centred online way of teaching using a specific teaching and learning strategy and software and tools free of use for students and teachers at Nord University. The teachers participating in the project were novice to tools and strategy, but experienced teachers. One of the challenges was a lack of common understanding of terms used in strategic documents given from government. This brief paper highlights the effort needed to make it possible for non-technical oriented teachers to change their teaching and the need of support systems that can help them by facilitating a change from teacher-centered on-site teaching to student-centred online teaching.

Begge disse paper’ene vil i løpet av den nærmeste tiden bli publisert i «The Learning and Technology Library»

EUNIS 2019 Campus for the Future

For 25. gang gjennomførte EUNIS (European University Information Systems Organisation) sin årlige konferanse. I år i Trondheim hos NTNU på Gløshaugen. EUNIS sitt mål er å hjelpe medlemsinstitusjonene med å utvikle deres it-systemer til det beste for lærere og studenter ved å dele erfaringer og jobbe sammen. På konferansen deltok i overkant av 430 deltakere fra hele Europa.

Årets konferanseteama var «framtidens campus», hvor de dekket et bredt spekter av områder innenfor digitalisering og framtidig campusutvikling for høyere utdanning som: ledelse, IKT, Infrastruktur og sikkerhet, lærings-, undervisnings- og studentopplevelse, programutvikling/innovative konsepter, interoperabilitet og forskning.

Selv fulgte jeg sporet som omhandlet lærings-, undervisnings- og studentopplevelse. Vi fikk kikket på de ulike læringsmiljøene som NTNU har utviklet i de senere årene og som de fortsatt driver å videreutvikler i forbindelse med deres , så som Smia, R2, VR-lab og SALTO (studentaktiv læring med to-campus organisering). I disse læringsarenaene har man laget rom hvor areal, møbler og IKT gjør det mulig å ta i bruk andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

Et gjennomgående tema var at det er ikke nok å fylle læringsarenaene med IKT, det trengs ledelse, kompetanseløft og holdningsendringer til om man skal lykkes i å skape gode campus for framtida.

Plenumsforedragene finner du her.

Neste års konferanse finner sted i Helsinki i Finland 10.-12. juni.

Læringsfestivalen 2019

Illustrasjon fra åpningsforedrag om formativ vurdering med Helen Bråten(NOKUT) og Christian Jørgensen (UiB)

Vårens vakreste eventyr er over for denne gang. Læringsfestivalen 2019 som ble holdt ved NTNU i Trondheim, er en konferanse som skal inspirere, motiver og være et utstillingsvindu for hva som rører seg i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg er det også en fantastisk mulighet til å drive erfaringsutveksling og å knytte kontakter på tvers av institusjoner.

I år hadde Læringsfestivalen valgt å fokusere på følgende tema:

  • studentinvolvering
  • digitalisering
  • læringsarenaer
  • merittering
  • vurdering

Under finner du lenke til plenumsinnleggene og til innleverte proceedings:

Lenke til plenum dag 1

Lenke til plenum dag 2

Proceedings

Trender 2019 i høyere utdanning

I forrige uke ble Horizon Report 2019 Preview sluppet. I denne 11 siders oppsummeringen, får vi et greit bilde av trender i høyere utdanning. Rapporten er delt i 3:

  • Nøkkeltrender som akselererer innføringen av teknologi i høyere utdanning
  • Utfordringer ved innføring av teknologi i høyere utdanning
  • Viktige utviklinger innen utdanningsteknologi

EDUCAUSE kjøpte opp rettighetene til Horizon-rapportene i 2018 etter at
New Media Consortium  ble avviklet.

En annen rapport som gir interessant lesning er The Open University (OU) sin «Innovating Pedagogy 2019» Report 7. I denne rapporten tar OU for for seg følgende emner:

  1. Playful learning – Motivating and engaging learners
  2. Learning with robots – Helping teachers free their time for teaching
  3. Decolonising learning – Changing perspectives and opening up opportunities
  4. Drone-based learning – Enabling and enriching exploration of physical spaces
  5. Learning through wonder – Sparking curiosity, investigation, and discovery
  6. Action learning – Finding solutions to apply in daily life
  7. Virtual studios – Hubs of activity where learners develop creative porcesses togheter
  8. Place-based learning – Location as a trigger for learning
  9. Making thinking visible – Opening windows into student learning
  10. Roots of empathy – Social and emotional learning

Sant eller usant, det er spørsmålet.

road-sign-63983_1920Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig å vite hva som er sant eller usant i digitale media? Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder når vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at både studenter og fagansatte glemmer dette når de forholder seg til sosiale media.

Det finnes råd.

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka «Web Literacy for Student Fact-Checkers» som du kan lese fritt online her. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:

  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For å sjekke fakta: Bruk f.eks. faktisk.no for norske artikler eller snopes.com for engelsspråklig innhold.
  2. Gå til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, gå dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte første gang?
  3. Les sidelengs – finn ut hva andre sier om påstanden og forfatteren.
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam å snu. Det er lett å rote seg ned i et gjørmehull, begynn på nytt med det du vet så langt, bruk andre søkekriterier og gjør andre valg.

Et annet godt tips er å gjennomføre CRAAP-testen. Les mer om den her.

Bilder kan også lyve. Ønsker du å sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel på nett, åpne nettstedet i Google Chrome. Høyreklikk deretter på bildet og velg «Søk etter bilder på Google». Da får du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen prøver å fortelle deg?

De som står bak klikkfellene, ønsker å treffe følelsene dine og få deg til å agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for å søke støtte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger å være tilfelle.

Stopp opp – vurder før du deler.

CRAAP – testen, et verktøy for å validere innhold på nettet.

Rom for aktive studenter 2018 – en tverrfaglig konferanse.

Først: Tusen takk til UiT og OsloMet for at dere arrangerte denne konferansen i Tromsø forrige uke! Dette var virkelig en av de bedre konferansene i år. Programmet pekte på ulike perspektiver på temaet aktive studenter – didaktik, romlighet, underviser, studenter, IT og fysiske rom. (Rom for aktive studenter <- for å se programmet og lese mer om de ulike innleggene.)

anatomical-2261006_1920Av alle de særs interessante bidragene herfra, vil jeg trekke fram Kari Vikestad sitt. Kari er underviser ved OsloMet. Hun fortalte om deres erfaringer med omvendt undervisning i helsevitenskapelige fag – her anatomi og fysiologi. Dette emnet er et 10 studiepoengkurs som er felles for flere helsefag, feks både radiologi og sykepleie. De erfarte at resultatet av kurset var noe begredelig. I 2015 var gjennomsnittskarakteren D og hele 35% av studentene strøk på eksamen. Fram til og med 2015 var dette emnet organisert tradisjonelt ved å gi forelesninger i storgruppe og seminarer stort sett ledet av studentassistenter. Det begredelige resultatet og behovet for å komme nærmere studentene, førte til at Kari og hennes kolleger ønsket å endre på sin undervisningspraksisen.

PISA

De satte ned en faggruppe som valgte å organisere undervisningen etter PISA:

P: Presentasjon som korte videoer, tekst, stillbilder, pedf-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.

I: Pedagogisk programmert Interaksjon – interaktive oppgaver/quiz, drag and drop, faglige spillsimulieringer o.l.

S: Pedagogisk organisert Samhandling – seminarer hvor underviser fasiliterer gruppearbeid, arbeid i dybden, diskusjoner osv.

A: Analyse der de spør: Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre opplegg? Hvordan kan studentene lære bedre?

I korte trekk, har de laget en MOOC (som er tilgjengelig for alle) hvor studentene leser seg opp, forbereder seg før de møter til seminarene som nå er ledet av underviserne. I seminarene er det lagt opp til studentsentrerte aktiviteter. De valgte å lage en MOOC som skulle være åpen fordi de ønsket å bli sett i kortene og det presset på kvalitet det medførte.

Resultatet:

I 2016 ble gjennomsnittskarakteren C og strykprosenten gikk ned til 7% og i 2017 ble gjennomsnittskarakteren B og strykprosenten gikk ned til 1.6%. Dette er et fantastisk resultat.

Kan dette være noe for våre studenter? Mooc’en OsloMet har utviklet, er tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å benytte seg av ressursen. Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg.

 

Gemensamma Vägar 2018: «Framtidsrettet læringsmiljø»

boy-746520_1280Konferansen Gemensamma Vägar er en nordisk arena for erfaringsutveksling og drøfting av felles pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer i skole og barnehage, samt presentasjon av praksisnær forskning. Umeå universitet, Åbo akademi i Vasa og Nord universitet samarbeider om denne konferansen, som høsten 2018 ble arrangert i Mo i Rana.

Konferansen bestod av flere plenumsforedrag og presentasjoner av ulike prosjekter i dialoggrupper hvor det ble gitt muligheter for å bedrive erfaringsutveksling.

Det var en særs interessant konferanse hvor vi fikk innblikk i ulike perspektiver vedrørende læringsmiljø, for eksempel fra prosjekter vedrørende fjernundervisning til fysisk utforming av rom etter prinsippene til Reggio Emilia.

Tre elementer jeg tok med meg fra konferansen:

  • om teknikken, her; digitale verktøy, er tilpasset pedagogikken, vil det kunne skje en pedagogisk prosess. Digitalisering er ikke et mål i seg sjøl, men en måte å realisere pedagogiske mål.
  • utforming av læringsrommet har betydning for hvordan et barn lærer.
  • fjernundervisning av elever i fådelte skoler, kan gi muligheter for full-deling av klasser, som igjen gir fordeler for både lærere og elever i undervisningssituasjonen i for eksempel fag som tysk eller andre fremmedspråk.

Programmet til konferansen finner du her. 

Litt mer utfyllende informasjon om plenumsinnleggene og dialoggruppene finner du her.

Neste års konferanse vil finne sted i Vasa i oktober/november.