Kan rom skape aktivitet?

Konferansen “Rom for aktive studenter” ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.

Et av de mer avanserte aktive læringsrommene ved NTNU, R2. Foto: O. Lindgaard

De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming ar læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.

Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.

Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:

  1. Alle arealer skal fremme dialog
  2. Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
  3. Arealene skal fremme samarbeidslæring

Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: “Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!”

Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.

Lysebo pekte på ytre press så som:

  • dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
  • frafall av studenter
  • evalueringer
  • politikk (planer, strategier)

Indre motivasjon kunne være:

  • lærere som ønsker å bli bedre
  • lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
  • nye studieprogram gir nye muligheter
  • fag i utvikling

Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.

Tykkelsen på pilen antyder hva som gir størst effekt på studentenes læringsutbytte, modifisert fra Raaheim(2019)

Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt “fortalt” hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å “gulpe” dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.

Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.

Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.

Kjenner du til Fleksibel utdanning Norge (FuN)?

Fleksibel utdanning Norge (FuN) er en medlemsorganisasjon for virksomheter og enkeltpersoner som jobber med digitale og fleksible læringsformer. FuN har et bredt nettverk av fagpersoner som representerer medlemmene.

FuN er en troverdig og aktiv pådriver for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innenfor fleksible og digitale læringsformer. FuN tilbyr tjenester som skaper verdi for medlemmene.

FuNkon er årskonferansen til Fleksibel utdanning Norge. Det er en nasjonal konferanse som avholdes hvert år i november.

Årets konferanse FuNkon19 arrangeres i Kongsvinger 20.-21. november og har i år ambisjonen om å bringe utdanning og arbeidsliv sammen. Om dette høres interessant ut så er det fortsatt muligheter for rabattert konferanseavgift ved påmelding før 24. september. Følg lenken for årets konferanseprogram samt mer informasjon om FuN. https://fleksibelutdanning.no/program-funkon19/

Høstkonferansen 2019, Diku

I år som i fjor deltar KOLT på Høstkonferansen

Årets konferanse arrangeres 25.- 26 september og har digital/utdanningsfaglig kompetanse som tema. Påmeldingsfrist er 18. september, så det er fortsatt anledning til å melde seg på. I etterkant av konferansen den 26. september avholdes det søknadsveiledning med fokus på utlysning av Diku’s utviklingsmidler 2019.

Nord universitet representert på EdMedia +Innovate Learning 2019

LIne Kolås og Oddlaug Lindgaard

I år går konferansen EdMedia +Innovate Learning av stabelen i Amsterdam 24.-28.juni. Dette er en verdenomspennende konferanse for media og teknologi i utdanning. Denne gangen er det ca. 450 konferansedeltakere fra hele verden som er samlet for å snakke om og dele erfaringer rundt teknologi og utdanning.

I år ble to bidrag fra Nord universitet antatt:

Line Kolås og Hugo Nordseth med paperet «Learning spaces for “learning through construction”»

Abstract: Project-based learning in higher education require other learning spaces than traditional lectures. The study present findings concerning necessary facilities and challenges concerning spaces in project-based learning in higher education IT courses. Data is collected among university teachers in 46 IT courses, where students work in projects with a goal of constructing a product. The main findings show that necessary facilities can be divided into two main categories; rooms and artefacts. Concerning rooms, group rooms are often described as a necessity to succeed with student projects. Necessary artefacts can be divided into two sub-categories; furniture and technology, where both sub-categories mainly include furniture and technology for groupwork. The teachers describe today’s main challenges to be not enough space for students and not enough group rooms. However, there are many teachers that do not experience challenges concerning learning spaces for “learning through construction”.

Oddlaug Lindgaard med paperet «Going online; a shift from teacher-centered to student-centered teaching and how to facilitate».

Abstract: To facilitate for change is challenging. In this project one went from teacher-centred face-to-face teaching to a student-centred online way of teaching using a specific teaching and learning strategy and software and tools free of use for students and teachers at Nord University. The teachers participating in the project were novice to tools and strategy, but experienced teachers. One of the challenges was a lack of common understanding of terms used in strategic documents given from government. This brief paper highlights the effort needed to make it possible for non-technical oriented teachers to change their teaching and the need of support systems that can help them by facilitating a change from teacher-centered on-site teaching to student-centred online teaching.

Begge disse paper’ene vil i løpet av den nærmeste tiden bli publisert i «The Learning and Technology Library»

EUNIS 2019 Campus for the Future

For 25. gang gjennomførte EUNIS (European University Information Systems Organisation) sin årlige konferanse. I år i Trondheim hos NTNU på Gløshaugen. EUNIS sitt mål er å hjelpe medlemsinstitusjonene med å utvikle deres it-systemer til det beste for lærere og studenter ved å dele erfaringer og jobbe sammen. På konferansen deltok i overkant av 430 deltakere fra hele Europa.

Årets konferanseteama var “framtidens campus”, hvor de dekket et bredt spekter av områder innenfor digitalisering og framtidig campusutvikling for høyere utdanning som: ledelse, IKT, Infrastruktur og sikkerhet, lærings-, undervisnings- og studentopplevelse, programutvikling/innovative konsepter, interoperabilitet og forskning.

Selv fulgte jeg sporet som omhandlet lærings-, undervisnings- og studentopplevelse. Vi fikk kikket på de ulike læringsmiljøene som NTNU har utviklet i de senere årene og som de fortsatt driver å videreutvikler i forbindelse med deres , så som Smia, R2, VR-lab og SALTO (studentaktiv læring med to-campus organisering). I disse læringsarenaene har man laget rom hvor areal, møbler og IKT gjør det mulig å ta i bruk andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

Et gjennomgående tema var at det er ikke nok å fylle læringsarenaene med IKT, det trengs ledelse, kompetanseløft og holdningsendringer til om man skal lykkes i å skape gode campus for framtida.

Plenumsforedragene finner du her.

Neste års konferanse finner sted i Helsinki i Finland 10.-12. juni.

Læringsfestivalen 2019

Illustrasjon fra åpningsforedrag om formativ vurdering med Helen Bråten(NOKUT) og Christian Jørgensen (UiB)

Vårens vakreste eventyr er over for denne gang. Læringsfestivalen 2019 som ble holdt ved NTNU i Trondheim, er en konferanse som skal inspirere, motiver og være et utstillingsvindu for hva som rører seg i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg er det også en fantastisk mulighet til å drive erfaringsutveksling og å knytte kontakter på tvers av institusjoner.

I år hadde Læringsfestivalen valgt å fokusere på følgende tema:

  • studentinvolvering
  • digitalisering
  • læringsarenaer
  • merittering
  • vurdering

Under finner du lenke til plenumsinnleggene og til innleverte proceedings:

Lenke til plenum dag 1

Lenke til plenum dag 2

Proceedings