Hva skal jeg bruke når?

Mang en faglærer har spurt denne våren: «Hva skal jeg bruke når?» I denne bloggen gir KOLT sine anbefalinger for ulike typer nettundervisning og hvilke verktøy faglærere ved Nord universitet bør bruke høstsemesteret 2020.

Først og fremst

Selv om det er mange fordeler med å være nettstudent, byr det også på utfordringer. For at du som faglærer skal kunne støtte studentene i deres læring, er det viktig med gode digitale verktøy. Utfordringen er at verktøyene i seg selv ikke skaper læring – de er kun arenaer for informasjon og distribusjon. Både læringsprosessen og læringsinnholdet må legges til rette av deg som faglærer. KOLT mener derfor det er viktig å være tydelig overfor undervisere hvilke verktøy som bør brukes til hva.

Vi må ikke glemme at det er studentene som er «kundene» våre, og målet er at de skal være tilfredse, få høyt læringsutbytte og bli rustet for et framtidig arbeidsliv. Nedenfor er KOLTs anbefalinger med tanke på hvilke verktøy digital undervisning og hvilke verktøy som bør brukes til hva (per juni 2020).

Canvas er navet i undervisningen

Canvas er Nord universitets læringsplattform og «navet» i all undervisning. Med Canvas kan du kommunisere med studentene (og andre faglærere), og studentene kan finne beskrivelser av arbeidskrav og oppgaver, finne frister for innlevering, levere oppgaver, delta i diskusjoner m.m.

All offisiell informasjon samt informasjon og meldinger som gjelder studiet skal publiseres i Canvas. Det er flere grunner til dette. Primært fordi alle studenter er innmeldt automatisk gjennom det fellesadministrative systemet (FS) i emnene de er oppmeldt i, noe som gir mindre manuelt arbeid og brukeradministrering for deg som underviser og emneansvarlig. Det skal også være enkelt for studentene å finne nødvendig informasjon som gjelder emnene de er oppmeldt i på ett sted. Studentene får automatisk beskjed på e-post og i appen når nye kunngjøringer og annen viktig informasjon blir publisert. Husk å minne studentene på at de har varslinger påslått i appen.

Sekundært skal vi som institusjon kunne bli etterprøvd med tanke på informasjonsflyt i forbindelse med klagesaker. Canvasemnene blir automatisk arkivert og tatt vare på i en viss tid, dermed er universitetet sikret hvis studenter klager på for eksempel manglende informasjon som gjelder ulike undervisningselementer og/eller eksamen. I slike situasjoner skal det ikke være tvil om hvor nødvendig og forventet informasjon er publisert.

Undervisningsformer og verktøy

Nedenfor følger anbefalinger av hvilke verktøy man bør bruke i ulik type undervisning:

Oversikt over anbefalte verktøy fra KOLT ved ulike typer nettundervisning.

Asynkron undervisning – Canvas

Asynkron undervisning er undervisning som gjøres tilgjengelig på nett for studentene, men som ikke skjer direkte/ i sanntid. Metoden gir stor fleksibilitet, slik at studentene langt på vei kan bestemme selv når de vil studere. Men det krever også mer disiplin, og det er derfor en fordel med klar struktur og en planlagt progresjon i studieløpet. Dermed må man strukturere emnene i Canvas på en god måte med tydelig inndeling i moduler og mest mulig gjentakende og gjenkjenbar struktur innad i modulene. Ved bruk av asynkrone undervisningsformer har studentene mulighet til å følge undervisningen i eget tempo og bruke tid på å jobbe med fagstoffet. De kan få med seg forelesningsvideoer/podcaster/fagtekster, selv om de ikke kan møte fysisk (av ulike årsaker). I tillegg kan de spille av forelesningene om og om igjen etter behov osv. og de kan gjøre oppgaver underveis når det passer innenfor gitte frister.

Alle studenter og ansatte har tilgang til Canvas gjennom FS (sikkert og ingen manuell håndtering). Det er også enkelt å skape struktur og fleksibilitet for studentene.

Det kan i tillegg være ressursbesparende å spille inn undervisningsvideoer/podkaster som kan brukes på tvers av studiesteder der samme emne blir undervist. Hvis en eller flere utvikler et opplegg som kan deles/benyttes av andre, kan faggruppene frigjøre ressurser til eksempelvis seminaraktiviteter på de ulike campusene. Det finnes i tillegg mange «Open edX» på internett (både norske og utenlandske ressurser) som også kan deles på samme måte, se for eksempel  https://bokskapet.oslomet.no/

Det er ikke usannsynlig at Covid-19 pandemien vil påvirke muligheten for fysisk oppmøte på campus i lang tid fremover, spesielt med tanke på både studenter og fagansatte som er i en risikogruppe.

Synkron – felles samtidig undervisning – Zoom

Synkron undervisning betyr at den skjer i sanntid, altså «live». Denne formen gir mulighet til dialog og samarbeid mellom studenter og faglærere, selv om dere fysisk befinner dere langt fra hverandre. En blanding av asynkron og synkron undervisning vil nesten alltid være det beste. Synkrone møter bør ikke være rene forelesninger, men bør heller aktivisere studentene. Synkrone møter er viktig for opplevelsen av nærhet (klassefølelse/fellesskap) – og for å hjelpe studentene med studieprogresjon.

Nettdidaktikk

💡 Bruk kamera – det er mye lettere å få en følelse av fellesskap, skape nærhet og trygghet i undervisningssituasjonen samt legge til rette for samhandling hvis alle kan se hverandre. Se gjerne inn i kamera når du snakker til studentene.

💡Skap variasjon i undervisningsøkten. Sett av tid til respons gjennom quiz, chat, poll (spørreundersøkelse med avkrysning som kan lages i Zoom), gruppearbeid og små refleksjons- og skriveoppgaver.

💡Vær forberedt på å ha langsommere progresjon enn vanlig campusundervisning – unngå for lange økter. Hvis du har lange undervisningdager, del opp i bolker med undervisning, aktivitet og pauser med benstrekk. Det er mer krevende å være spontan på nett enn i et ordinært undervisningsrom. Et eksempel kan være å lage en podcast de skal høre mens de går seg en tur i løpet av en lengre undervisningsøkt.

💡Varier læringsarbeidet. Med god planlegging kan man sette av tid til både individuelt arbeid, gruppearbeid og plenum.  

💡 Øvelse gjør mester. Tren på hvordan du teknisk og didaktisk bruker de ulike verktøyene, med dine kolleger eller andre. Bruk også tid sammen med studentene i starten av et emne for å gjøre dere kjent sammen med ulike funksjoner og hvordan disse skal brukes.

Ved synkron undervisning anbefaler vi verktøyet Zoom (fungerer på alle plattformer, operativsystemer og nettlesere). Zoom er først og fremst utviklet som et verktøy for videomøter, og er dermed godt tilrettelagt for synkron undervisning. I Zoom har man mulighet til å se alle deltakerne med høy videokvalitet, noe som skaper nærhet også i større forsamlinger. Verktøyet har også grupperomsfunksjonalitet («break out rooms») som er svært enkelt å sette opp, enten på forhånd eller ad hoc i undervisningssesjonen. Brukervennligheten er også høy (basert på utallige tilbakemeldinger fra undervisere), og verktøyet har funksjonalitet som gir muligheter for interaktivitet i undervisningen. 

Teams er også et møteverktøy som har flere av de samme egenskapene som Zoom. Vi vil likevel ikke anbefale Teams til synkron undervisning for større studentgrupper av følgende årsaker:

❗️Ressurskrevende. Teams krever mye internminne og kan føre til at PC-en midlertidig slutter å virke (at programmet ikke svarer).

❗️ Lavere brukervennlighet. Det kan være lett å gå seg bort i Teams, spesielt for brukere med lav digital kompetanse. Zoom er designet for å bruke til synkron samhandling og bare det, mens Teams er tilrettelagt for både fildeling, flere chattefunksjoner, telefoni, synkron samhandling, samskriving m.m.

❗️ Lavere videokvalitet enn i Zoom.

Synkron – gruppe, for eksempel veiledning eller kollokvier – Teams

Vi anbefaler Teams til veiledning i mindre grupper, og for studentgrupper som skal jobbe sammen i smågruppeaktiviteter som kollokvier. Studentene har mulighet til å opprette egne Teamsrom, for eksempel for sin kollokviegruppe. Merk at du ikke kan hente inn studenter automatisk fra FS (som du kan i Canvas). Hvis du som faglærer skal legge inn studenter i et Team, må dette gjøres manuelt.

Teams er knyttet opp mot OneDrive og Office365, noe som gjør det enkelt for studentene å samskrive og drive gruppearbeid ved hjelp av verktøyet.

Hybrid undervisning

Mulige verktøy:
*Teams (toveis kommunikasjon)
*Zoom (toveis kommunikasjon)
*MediaSite streaming (enveis kommunikasjon) (N.B! Per juni 2020 kun mulig i 8 undervisnings-rom på campus Bodø (kontakt kolt@nord.no for oversikt)

Hybrid undervisning betyr at undervisningsøkter gjennomføres med noen studenter på campus mens andre vil være digitalt til stede enten sammen i et klasserom eller via egen pc. Dette er en utfordrende form for undervisning som kan være vanskelig å lykkes med for faglæreren.

Utfordringene er først og fremst knyttet til kommunikasjonen med de som sitter utenfor klasserommet. Det er krevende for faglærer å dele fokus mellom fagstoff som skal formidles samt spørsmål fra undervisningsrommet man er i selv, i tillegg til å følge med og aktivisere studentene som er i periferien. Det stilles også store krav til kamera/kameraplassering og tilgang på mikrofoner for at dette skal gi et godt utbytte for alle deltakere.

Hovedproblemet er at studenter utenfor klasserommet kan ha problemer med å følge kommunikasjon som foregår i klasserommet der underviseren er, og at de kan få en følelse av å være mer tilskuere enn deltakere, noe som igjen kan føre til et dårligere læringsutbytte.

Du må være bevisst på utfordringer med denne undervisningsformen. Vurder å redusere antall timer med hybrid undervisning så langt det lar seg gjøre. Gjør heller deler av undervisningen asynkron (se ovenfor), hvis det er mulig. Husk at seminaraktiviteter kan tildeles og veiledes via gode oppgavebeskrivelser, via chat, ved korte samtaler via Zoom/Teams eller ved hjelp av fagansatte/læringsassistenter som er til stede fysisk ved de ulike campusene.  

Hvis du likevel velger å gjennomføre hybrid synkron forelesning for studenter som er lokalisert på ulike campus, kan du velge både Teams, Zoom eller MediaSite som verktøy. Studentene som befinner seg utenfor Campus bør i så fall koble seg opp via egen enhet (PC/nettbrett/telefon) og ha muligheten til å kommunisere muntlig via hodetelefon med mikrofon. Det er også mulig å benytte MediaSite på campus Bodø (8 undervisningsrom er tilrettelagt), og fordelen med MediaSite er at det er automatisert start og stopp (må bestilles på kolt@nord.no). Utfordringen med dette verktøyet er at det kun er tilrettelagt for enveis kommunikasjon. Hvis man har behov for dialog, må man benytte et annet verktøy enn Mediasite i tillegg, for eksempel Padlet, chatten i Teams e.l.

Dette er KOLT sine anbefalinger, så vil det alltid være opp til deg som underviser hva du velger å bruke for å gi dine studenter den beste læringen. Vi anerkjenner at det krever tid og ressurser å planlegge og gjennomføre god undervisning. Men mange av de som kommer over kneika med å prøve ut de verktøyene vi har anbefalt og bruker mer involverende metoder, ser seg aldri tilbake. Basert på dine kunnskaper, vilje til å prøve ut nye metoder og verktøy, fagets egenart, tid og ressurser og andre faktorer som spiller inn er det opp til deg å finne den beste måten.

Lykke til!

Vurdering – så mye mer enn skriftlig skoleeksamen.

Tre former for studentvurdering – summativ, formativ og studentmedvirkende.

Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?

Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.

Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.

Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.

En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.

I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:

  1. Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
  2. Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
  3. Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.

En akademisk treeninghet

Arild Raaheim skriver i boken sin «Eksamensrevolusjonen», Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.

Vurdering, læring og undervisning – en viktig akademisk treenighet ( etter Raaheim, A 2019)

Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er «målet» skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.

Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 «Kultur for kvalitet» som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.

Samstemt undervisning (constructive allignment), etter Biggs&Tang (2011)

Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.

Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd. Et eksempel fra et emne på NTNU finner du her.

Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet

Oversikt over de vanligste vurderingsformene ved Nord universitet i 2019-2020. Tallene representerer antall vurderingsmeldinger. Det vil si antall studenter som har meldt seg opp til en (del-)eksamen.

Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.

Hva må du gjøre om du ønsker skifte?

Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er «Emneplanlegging på nett» (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.

Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.

Kan rom skape aktivitet?

Konferansen «Rom for aktive studenter» ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.

Et av de mer avanserte aktive læringsrommene ved NTNU, R2. Foto: O. Lindgaard

De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming ar læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.

Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.

Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:

  1. Alle arealer skal fremme dialog
  2. Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
  3. Arealene skal fremme samarbeidslæring

Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: «Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!»

Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.

Lysebo pekte på ytre press så som:

  • dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
  • frafall av studenter
  • evalueringer
  • politikk (planer, strategier)

Indre motivasjon kunne være:

  • lærere som ønsker å bli bedre
  • lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
  • nye studieprogram gir nye muligheter
  • fag i utvikling

Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.

Tykkelsen på pilen antyder hva som gir størst effekt på studentenes læringsutbytte, modifisert fra Raaheim(2019)

Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt «fortalt» hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å «gulpe» dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.

Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.

Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.

Videreutvikling av det digitale klasserom

Nordlandsforskning vil snart sende ut en kartleggingsundersøkelse til alle fagansatte ved Nord universitet. Undersøkelsen kommer på e-post og er et initiativ fra IT og KOLT som på sikt skal bidra til å forbedre undervisningsopplevelsen for alle fagansatte ved Nord universitet.
Leder ved KOLT, Randi Stemland, mener det er særdeles viktig at alle som får e-post med lenke til undersøkelsen hjelper oss ved å sette av noen minutter i en hektisk arbeidshverdag til å besvare den.

randi-l
Randi Stemland, leder ved KOLT

«Det er viktig at alle tar seg tid til å svare på denne undersøkelsen fordi vi ønsker en grundig kartlegging blant alle våre faglige ansatte som sier noe om hva som brukes i dag av digitale muligheter i ulike undervisningsrom, hvorfor det brukes og hvordan det tas i bruk. Det er også viktig å få kartlagt om digitalt utstyr og digitale muligheter ikke brukes av fagansatte og hva som er årsakene knyttet til dette».  

Undersøkelsens funn skal til slutt danne grunnlaget for fremtidige valg av digitale løsninger i undervisningsrom ved Nord universitet.

Trender 2019 i høyere utdanning

I forrige uke ble Horizon Report 2019 Preview sluppet. I denne 11 siders oppsummeringen, får vi et greit bilde av trender i høyere utdanning. Rapporten er delt i 3:

  • Nøkkeltrender som akselererer innføringen av teknologi i høyere utdanning
  • Utfordringer ved innføring av teknologi i høyere utdanning
  • Viktige utviklinger innen utdanningsteknologi

EDUCAUSE kjøpte opp rettighetene til Horizon-rapportene i 2018 etter at
New Media Consortium  ble avviklet.

En annen rapport som gir interessant lesning er The Open University (OU) sin «Innovating Pedagogy 2019» Report 7. I denne rapporten tar OU for for seg følgende emner:

  1. Playful learning – Motivating and engaging learners
  2. Learning with robots – Helping teachers free their time for teaching
  3. Decolonising learning – Changing perspectives and opening up opportunities
  4. Drone-based learning – Enabling and enriching exploration of physical spaces
  5. Learning through wonder – Sparking curiosity, investigation, and discovery
  6. Action learning – Finding solutions to apply in daily life
  7. Virtual studios – Hubs of activity where learners develop creative porcesses togheter
  8. Place-based learning – Location as a trigger for learning
  9. Making thinking visible – Opening windows into student learning
  10. Roots of empathy – Social and emotional learning

Online educa Berlin 2018

339139_280747108606118_5913844_o
https://oeb.global/conference

 

KOLT deltok på konferansen OEB, Online Educa Berlin, som i år gikk av stabelen 5.-7.desember.  

Konferansen hadde et svært omfattende program med over 20 workshops i forkant av konferansen, 5 store plenumsdeler, 14 keynotepresentasjoner, over 120 ulike sesjoner og rundt 300 foredragsholdere. Hele 2 500 deltakere fra 70 land deltok på årets konferanse.  

Årets tema var blant annet hvordan samfunnets endringer skaper nye utfordringer med tanke på bruk av teknologi. Det globale arbeidsmarkedet er i stor endring og vil endres markant de neste årene. Teknologien vil spille en større rolle enn noensinne, og innta nye arenaer og nye yrkesgrupper.
Hvordan tilpasser vi arbeidsmarkedet for slike utfordringer og hvorfor endrer vi ikke den høyere utdanningens praksis med tanke på utfordringene som vi vet allerede eksisterer og som øker dramatisk i omfang.  

I konferansens åpningsdel fikk vi høre tre erfarne keynotespeakere,  Geoff Mulgan (UK), Bryan Caplan (US) og Anita schjøll Brede (NO), som presenterte ulike erfaringer fra utdanningssektoren og næringslivet hvor teknologien har sine fortrinn og utfordringer. Både med tanke på samarbeid på tvers av sektorer og hvordan dette har skapt synergieffekter med nye metoder for læring og utvikling.   

OEBcrowd

Om fremtiden – Geoff Mulgan

Mulgan presenterte hvordan fremtids-spådommer for næringssektoren de siste 50 årene hovedsakelig har fokusert på at den teknologiske fremtiden vil innebære mindre jobber, færre arbeidsplasser, mer prosjektorientert arbeid og færre store firmaer. Slike spådommer har derimot gang på gang, ifølge Mulgan, vist seg å ikke stemme med virkeligheten, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til alle erfaringene med teknologi som man har gjort seg tidligere. I tillegg kan man ikke utelukke at ny og banebrytende teknologi ikke har blitt testet omfattende nok til å påvise at den hadde, eller eventuelt ikke hadde, det potensialet som var forespeilet.

Mulgan mente også at det vil oppstå nye former for arbeid, men at en rekke yrker fortsatt vil være som de er, men med små justeringer. Dette gjelder særlig yrker som omfatter det kunstneriske, fotografi, audiovisuelt, mat, drikke og ernæring, blomster og andre diverse salgsjobber. En av utdanningssystemenes viktigste oppgaver bør derfor være å forberede studenter både på såkalte “gamle” ferdigheter så vel som nye og digitale ferdigheter.

Morgendagens arbeidsmarked antas å etterspørre kandidater med ferdigheter som inkluderer evne til beslutningstaking, kreativitet og idéflyt, aktiv læring, system-evaluering, læringsstrategier, problemløsing og systemanalyse.  Av de digitale ferdighetene antas det at det vil bli et stort behov for kompetanse innen animasjon, design og prosjektledelse.  

OEB

Om nettlæring – Bryan Caplan

Da MOOCene (Massive open online course) tredde frem i dagens utdanningssystem, ble det spådd en lysende fremtid for høyere utdanning innen nettlæring og online ressursutvikling.
Dagens andre keynotespeaker Caplan la frem ulike aspekter vedrørende MOOC og belyste blant annet fordelene med å kunne utdanne seg i slike fleksible nettlæringssystemer. For det første er de billigere å produsere enn vanlige forelesninger, og de har ofte de aller beste foreleserne innen et gitt tema, noe som også kan bidra med å øke kvaliteten på undervisningen betraktelig. 

Resultatene etter ti år viser forøvrig ingen signifikant fremgang og den byr heller ikke på noen oppsiktsvekkende data innen gjennomføringsprosent eller konkret kompetanseheving. Den antatte nettrevolusjonen ble aldri et faktum. Som kontrast ser man nå heller en motsatt effekt. De store og veletablerte universitetene har en vekst av studenter på campus, og dette er gjeldene over hele verden. 

Det er både enklere og billigere å studere online, så hvorfor er det slik at studentene søker seg til fysiske miljøer, spør Caplan?

Realiteten er at studentenes mål med studiene er ikke å lære i seg selv, men derimot å utdanne seg fortest mulig til godt betalte jobber. Det er med andre ord et skille mellom ønsket om å lære seg kunnskap og det å få en offisiell grad som fører til gode jobber.
Studier viser også at studentene foretrekker denne måten å studere på, og dette står i kontrast til mye av innholdet som tilbys i høyere utdanning. Mange av emnene i høyere utdanning inneholder kunnskap og ferdigheter som en kanskje ikke vil ha nytte av i en jobb. For eksempel historie, avansert matematikk, musikk, kunst og litteratur.
Arbeidsgivere vil på sin side gjerne ha ansatte med utdanningsgrader (Bachelorgrad, Mastergrad eller Phd), og de ansetter folk på bakgrunn av at de forventer og antar at de har ervervet seg visse kunnskaper innen studiene.
Nettutdanninger er ofte svært gode i kvalitet, men de konkurrerer med informasjonsstrømmer fra blogger, «edutainment» på Youtube og andre sosiale medier.

800px-Berlin_Skyline_Fernsehturm_02

Om AI (Artificial intelligence– Anita Schjøll Brede 

“Den neste store revolusjonen innen teknologi er AI, og den kommer nå”.
Påstanden har lenge vært ytret i de fremste teknologiske tilbyderne på markedet.
Dagens tredje keynotespeaker er fra Norge og heter Anita Schjøll Brede. Hun forteller om spennende refleksjoner knyttet til kunstig intelligens versus menneskelig intelligens.
Dagens prosjekter med AI handler først og fremst om utvikling av programvare. En enkel beskrivelse av AI går på at programvaren, over tid, har muligheter til å lære seg nye ferdigheter. På mange måter programmeres det utfra forutsetninger basert på slik den menneskelige hjernen også tilegner seg informasjon. Men det er for øvrig flere ulike problemer med dette. Forskere vet per i dag ikke nok om hvordan hjernen fungerer, dermed vil det være problematisk og vanskelig å lage en maskin med programvare som oppfører seg som en tenkende menneskelig hjerne.  

Når man ser på hvordan en menneskelig hjerne kan manipuleres og lures til å huske noe som ikke egentlig har skjedd er dette i seg selv en god grunn til at vi ikke skal eller kan basere utvikling av AI basert på den menneskelige hjernen. Den menneskelige hjerne har for mange begrensinger og påvirkes av tolkningsbaserte inntrykk som er vanskelig å kopiere. Istedenfor å lage et produkt som ligner hjernen, bør AI baseres på kunnskap og informasjon som utfyller funksjoner og hjelper oss i det daglige. 

Brede la frem ulike måter der AI kan spille en viktig rolle i fremtiden:  

  • AI kan være en undervisningshjelper/lærer for barn. En som vet hva barnet allerede har lært, hva som mangler og hvordan barnet best lærer seg nye ting.  
  • Nyutdannede advokater må ofte jobbe flere år med enkle oppgaver før de får tilgang til å føre saker for firmaet. En del av disse oppgavene kan AI gjøre mye bedre og raskere. Advokatfirmaer må etterhvert uansett finne bedre måter å lære opp sine nyansatte på.  
  • Allerede i dag finnes det mikroskop med AI som kan enkelt kan oppdage malaria i blodprøver. Dette gjøres mye raskere og er mye sikrere enn hva mennesker får til i dag.

 

Knote1

Avslutningsvis ble de tre keynotespeakerne bedt om å trekke frem fire ferdigheter de anså som viktige for fremtiden: 

Kritisk tenking 

Hvem har laget denne maskinen/programvaren?
Hva er forretningsmodellen bak dette produktet?
Kan vi stole på dem? 

Avansert problemløsning 

Det er lenge til maskiner kan gjøre dette, og denne ferdigheten er noe vi må ha og må prioritere.  

Kreativitet 

Det er viktig å oppfordre våre barn og våre studenter til å være kreative, men maskiner kan også læres til å være kreative og finne alternative løsninger der dette trengs. 

Empati 

Vi må lære både barn, våre studenter og våre maskiner empati.
Dersom ikke menneskene har empati, vil heller ikke maskinene som jobber for oss ta noe hensyn til mennesker rundt oss eller miljøet. 

 

 

Sant eller usant, det er spørsmålet.

road-sign-63983_1920Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig å vite hva som er sant eller usant i digitale media? Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder når vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at både studenter og fagansatte glemmer dette når de forholder seg til sosiale media.

Det finnes råd.

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka «Web Literacy for Student Fact-Checkers» som du kan lese fritt online her. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:

  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For å sjekke fakta: Bruk f.eks. faktisk.no for norske artikler eller snopes.com for engelsspråklig innhold.
  2. Gå til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, gå dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte første gang?
  3. Les sidelengs – finn ut hva andre sier om påstanden og forfatteren.
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam å snu. Det er lett å rote seg ned i et gjørmehull, begynn på nytt med det du vet så langt, bruk andre søkekriterier og gjør andre valg.

Et annet godt tips er å gjennomføre CRAAP-testen. Les mer om den her.

Bilder kan også lyve. Ønsker du å sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel på nett, åpne nettstedet i Google Chrome. Høyreklikk deretter på bildet og velg «Søk etter bilder på Google». Da får du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen prøver å fortelle deg?

De som står bak klikkfellene, ønsker å treffe følelsene dine og få deg til å agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for å søke støtte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger å være tilfelle.

Stopp opp – vurder før du deler.

CRAAP – testen, et verktøy for å validere innhold på nettet.

Rom for aktive studenter 2018 – en tverrfaglig konferanse.

Først: Tusen takk til UiT og OsloMet for at dere arrangerte denne konferansen i Tromsø forrige uke! Dette var virkelig en av de bedre konferansene i år. Programmet pekte på ulike perspektiver på temaet aktive studenter – didaktik, romlighet, underviser, studenter, IT og fysiske rom. (Rom for aktive studenter <- for å se programmet og lese mer om de ulike innleggene.)

anatomical-2261006_1920Av alle de særs interessante bidragene herfra, vil jeg trekke fram Kari Vikestad sitt. Kari er underviser ved OsloMet. Hun fortalte om deres erfaringer med omvendt undervisning i helsevitenskapelige fag – her anatomi og fysiologi. Dette emnet er et 10 studiepoengkurs som er felles for flere helsefag, feks både radiologi og sykepleie. De erfarte at resultatet av kurset var noe begredelig. I 2015 var gjennomsnittskarakteren D og hele 35% av studentene strøk på eksamen. Fram til og med 2015 var dette emnet organisert tradisjonelt ved å gi forelesninger i storgruppe og seminarer stort sett ledet av studentassistenter. Det begredelige resultatet og behovet for å komme nærmere studentene, førte til at Kari og hennes kolleger ønsket å endre på sin undervisningspraksisen.

PISA

De satte ned en faggruppe som valgte å organisere undervisningen etter PISA:

P: Presentasjon som korte videoer, tekst, stillbilder, pedf-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.

I: Pedagogisk programmert Interaksjon – interaktive oppgaver/quiz, drag and drop, faglige spillsimulieringer o.l.

S: Pedagogisk organisert Samhandling – seminarer hvor underviser fasiliterer gruppearbeid, arbeid i dybden, diskusjoner osv.

A: Analyse der de spør: Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre opplegg? Hvordan kan studentene lære bedre?

I korte trekk, har de laget en MOOC (som er tilgjengelig for alle) hvor studentene leser seg opp, forbereder seg før de møter til seminarene som nå er ledet av underviserne. I seminarene er det lagt opp til studentsentrerte aktiviteter. De valgte å lage en MOOC som skulle være åpen fordi de ønsket å bli sett i kortene og det presset på kvalitet det medførte.

Resultatet:

I 2016 ble gjennomsnittskarakteren C og strykprosenten gikk ned til 7% og i 2017 ble gjennomsnittskarakteren B og strykprosenten gikk ned til 1.6%. Dette er et fantastisk resultat.

Kan dette være noe for våre studenter? Mooc’en OsloMet har utviklet, er tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å benytte seg av ressursen. Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg.

 

Gemensamma Vägar 2018: «Framtidsrettet læringsmiljø»

boy-746520_1280Konferansen Gemensamma Vägar er en nordisk arena for erfaringsutveksling og drøfting av felles pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer i skole og barnehage, samt presentasjon av praksisnær forskning. Umeå universitet, Åbo akademi i Vasa og Nord universitet samarbeider om denne konferansen, som høsten 2018 ble arrangert i Mo i Rana.

Konferansen bestod av flere plenumsforedrag og presentasjoner av ulike prosjekter i dialoggrupper hvor det ble gitt muligheter for å bedrive erfaringsutveksling.

Det var en særs interessant konferanse hvor vi fikk innblikk i ulike perspektiver vedrørende læringsmiljø, for eksempel fra prosjekter vedrørende fjernundervisning til fysisk utforming av rom etter prinsippene til Reggio Emilia.

Tre elementer jeg tok med meg fra konferansen:

  • om teknikken, her; digitale verktøy, er tilpasset pedagogikken, vil det kunne skje en pedagogisk prosess. Digitalisering er ikke et mål i seg sjøl, men en måte å realisere pedagogiske mål.
  • utforming av læringsrommet har betydning for hvordan et barn lærer.
  • fjernundervisning av elever i fådelte skoler, kan gi muligheter for full-deling av klasser, som igjen gir fordeler for både lærere og elever i undervisningssituasjonen i for eksempel fag som tysk eller andre fremmedspråk.

Programmet til konferansen finner du her. 

Litt mer utfyllende informasjon om plenumsinnleggene og dialoggruppene finner du her.

Neste års konferanse vil finne sted i Vasa i oktober/november.

 

Høstkonferansen i Tromsø

Høstkonferansen i Tromsø arrangert av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) ble avholdt i Tromsø 19. og 20. september.

tromsø
Tromsø, foto: O. Lindgaard

Der møttes ca. 150 personer fra høyere utdanning for å fortelle om og høre om ulike aspekter ved læring, og da spesielt med fokus på aktiv læring i to dager.

Konferansen ble åpnet av Kristin Margrethe Flornes, leder av Dikus styre og deretter hold Jon lanestedt, seksjonssjef Diku et innlegg.

Programmet for konferansen finner du her og der finner du lenker til de fleste presentasjonene. Det gjennomgående temaene for konferansen var studentaktiv læring, mobilitet, digital vurdering og livslang læring.

En interessant observasjon var at man nå har gått fra å snakke om studentaktive læringmetoder til studentaktiviserende undervisning når man snakker om undervisningformer som skal fremme studentaktivitet og dermed studentaktiv læring.

I årets utlysning fra Diku, kan man søke om å få midler til 3-årige prosjekter som skal fremme studentaktiv læring, søknadsfrist 10. desember 2018.  I denne utlysningen er det ingen krav til digitalisering. Det er en egen pott for 2-årige digitaliseringsprosjekter, hvor et av de prioriterte tematiske områdene er aktiv læring, søknadsfrist 22. oktober 2018.