Vurdering – så mye mer enn skriftlig skoleeksamen.

Tre former for studentvurdering – summativ, formativ og studentmedvirkende.

Tradisjonelt har skolesektoren, fra barne- og ungdomsskole til høyere utdanning vært mest opptatt av den summative vurderingen, altså vurdering av læring. Vi skal måle at elevene/studentene har lært det vi har tenkt at de skal lære i form av en skriftlig eksamen i slutten av læringsperioden, gjerne uten noen form for hjelpemidler. Og slik er det ennå i mange emner; studentene skal lire av seg det de har klart å memorere i løpet av 3-6 timer. Men er dette den beste formen for vurdering når vi tenker på målet om kompetente og kunnskapsrike arbeidstakere til et stadig skiftende arbeidsmarked?

Vurderingsformen legger uten tvil føringer for hvordan studentens læring. Er vurderingsformen skriftlig eksamen på slutten av semesteret, blir gjerne fokus hva som potensielt kommer på eksamen av pensum, i stedet for hva skal jeg lære meg og hvordan lærer jeg best. Det må være et meningsfullt samsvar mellom forventninger til læringsutbytte, måten vi underviser på og vurderer studentene.

Den summative vurderingen fungerer som en oppsummering av og kontroll med hva studentene har fått med seg. Den favoriserer studenter med stor evne til å reprodusere lest pensum og som takler eksamenssituasjonen godt. Den eneste læringen som skjer i en slik situasjon er hvordan takle selve eksamen på en god måte.

Formativ vurdering er vurdering for læring. Den skal bidra til å forme læringen, og det som skjer underveis får like mye oppmerksomhet som det sluttproduktet gjør. Når man bedriver formativ vurdering, vil veiledning og underveistilbakemelding være viktig for studentenes læringsprosess. Denne vurderingsformen blir en integrert del av læringsprosessen. Som underviser skifter fokus fra kontroll til bevisstgjøring og assistanse som skal stimulere studentene til læring og utvikling.

En annen vurderingsform fokuserer på vurdering som læring, det vi kan kan kalle medstudentvurdering (kollegavurdering, hverandrevurdering, peer assessment) hvor studentene vurderer hverandre. Ved denne typen vurdering, taes det tak i den kompetansen som studentene besitter og det igjen skaper økt engasjement. Økt engasjement skaper økt læring.

I hovedsak kan medstudentvurdering deles inn i 3 hovedformer:

  1. Studentene sjekker hverandres besvarelser med utgangspunkt i fasit/ideal besvarelse/forhåndsdefinterte kriterier og gir tilbakemelding til medstudent
  2. Som over, men studenten foreslår og begrunner en karakter.
  3. Som nr 1, men karakter telles med ved endelig karakter ut i fra en forhåndsdefinert vektig.

En akademisk treeninghet

Arild Raaheim skriver i boken sin «Eksamensrevolusjonen», Gyldendal 2019, om en akademisk treenighet bestående av elementer som er viktige for studentenes læring.

Vurdering, læring og undervisning – en viktig akademisk treenighet ( etter Raaheim, A 2019)

Som nevnt tidligere, vil vurderingsformen påvirke studentenes læring. I følge modellen til Raaheim (2019) som er vist over, indikerer tykkelsen på pilene hvilke elementer som har størst betydning for læringsstrategien og -utbyttet (LS&LU). Raaheim sier at studetnenes arbeid er det elementet som har størst betydning for LS&LU og at vurderingsformen påvirker studentenes arbeid i mye større grad enn undervisningen. Vurderingsformen trumfer undervisningformen. For eksempel er «målet» skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler, vil studentene være mest opptatt av å prøve å liste ut hva de MÅ pugge for å kunne besvare spørsmålene som stilles på eksamen. De vil bli fortalt hva som er viktig i en forelesning.

Dette harmonerer dårlig med St.meld.16 «Kultur for kvalitet» som legger opp til at høyere utdanning skal ha en mer samstemt undervisning, hvor det er god sammenheng mellom undervisning- og læringsaktiviteter med stor andel av studentaktivitet, læringsmål og vurderingsform.

Samstemt undervisning (constructive allignment), etter Biggs&Tang (2011)

Noen undervisere har prøvd å endre på måten hen legger opp undervisnings- og læringsaktivitetene, men opplever motstand i studentmassen. Studentene skjønner ikke poenget så lenge læringsaktivitetene ikke harmonerer med vurderingsformen. Endrer du undervisningsmåte, bør du endre vurderingsmåte og visa versa.

Som underviser kan du for eksempel endre undervisningsmåte til noe som minner om omvendt undervisning/problembasert undervisning/ team-based learning med mange ulike oppgaver til studentene spredt over hele semesteret/perioden emnet går og sluttkarakter blir gitt basert på en sammenslått karakter, en såkalt sammensatt vurdering. Disse oppgavene kan være en større skriftlig gruppeoppgave, en individuell innlevering, multiple-choice-prøver/blogg-innlegg/pecha kucha/muntlig framføring/praktisk arbeid, hvor vektingen av de ulike oppgavene er definert på forhånd. Et eksempel fra et emne på NTNU finner du her.

Vanlige vurderingsformer ved Nord universitet

Oversikt over de vanligste vurderingsformene ved Nord universitet i 2019-2020. Tallene representerer antall vurderingsmeldinger. Det vil si antall studenter som har meldt seg opp til en (del-)eksamen.

Uten tvil, er skriftlig eksamen den store vinneren ved Nord universitet. Litt under halvparten av disse er analog skriftlig eksamen. Med andre ord er forbedringspotensialet stort. Og med det, er det ikke noe ønske om at disse analoge skriftlige eksamenene skal bli digitale, men heller at det skal bli færre skriftlige eksamener og flere av typen sammensatte vurdering fordelt over hele semesteret.

Hva må du gjøre om du ønsker skifte?

Om du ønsker å endre på vurderingsform, læringsutbyttebeskrivelser og arbeidsmåter på et emne du har ansvaret for, er det et dataprogram du må forholde deg til og det er «Emneplanlegging på nett» (EPN). Dette programmet er åpent for redigering for emneansvarlig mellom april og slutten av september hvert år. I EPN beskriver du hvilken vurderingsform du ønsker for å vurdere læringsutbytteoppnåelsen, hvilke mål du ønsker å oppnå og hvordan du tenker at studentene skal arbeide for å oppnå disse målene.

Det er viktig å forsikre seg om at det blir en sammenheng mellom mål, vurderingsform og læringsaktiviteter, som nevnt tidligere. Du må designe emnet på en måte som gir samstemt undervisning. Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge har skrevet et blogginnlegg som tar for seg ulike steg i planleggingsprosessen. Det kan være en grei start å lese dette innlegget før du starter din egen designprosess.

Kan rom skape aktivitet?

Konferansen «Rom for aktive studenter» ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.

Et av de mer avanserte aktive læringsrommene ved NTNU, R2. Foto: O. Lindgaard

De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming ar læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.

Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.

Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:

  1. Alle arealer skal fremme dialog
  2. Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
  3. Arealene skal fremme samarbeidslæring

Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: «Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!»

Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.

Lysebo pekte på ytre press så som:

  • dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
  • frafall av studenter
  • evalueringer
  • politikk (planer, strategier)

Indre motivasjon kunne være:

  • lærere som ønsker å bli bedre
  • lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
  • nye studieprogram gir nye muligheter
  • fag i utvikling

Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.

Tykkelsen på pilen antyder hva som gir størst effekt på studentenes læringsutbytte, modifisert fra Raaheim(2019)

Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt «fortalt» hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å «gulpe» dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.

Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.

Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.

Videreutvikling av det digitale klasserom

Nordlandsforskning vil snart sende ut en kartleggingsundersøkelse til alle fagansatte ved Nord universitet. Undersøkelsen kommer på e-post og er et initiativ fra IT og KOLT som på sikt skal bidra til å forbedre undervisningsopplevelsen for alle fagansatte ved Nord universitet.
Leder ved KOLT, Randi Stemland, mener det er særdeles viktig at alle som får e-post med lenke til undersøkelsen hjelper oss ved å sette av noen minutter i en hektisk arbeidshverdag til å besvare den.

randi-l
Randi Stemland, leder ved KOLT

«Det er viktig at alle tar seg tid til å svare på denne undersøkelsen fordi vi ønsker en grundig kartlegging blant alle våre faglige ansatte som sier noe om hva som brukes i dag av digitale muligheter i ulike undervisningsrom, hvorfor det brukes og hvordan det tas i bruk. Det er også viktig å få kartlagt om digitalt utstyr og digitale muligheter ikke brukes av fagansatte og hva som er årsakene knyttet til dette».  

Undersøkelsens funn skal til slutt danne grunnlaget for fremtidige valg av digitale løsninger i undervisningsrom ved Nord universitet.

Trender 2019 i høyere utdanning

I forrige uke ble Horizon Report 2019 Preview sluppet. I denne 11 siders oppsummeringen, får vi et greit bilde av trender i høyere utdanning. Rapporten er delt i 3:

  • Nøkkeltrender som akselererer innføringen av teknologi i høyere utdanning
  • Utfordringer ved innføring av teknologi i høyere utdanning
  • Viktige utviklinger innen utdanningsteknologi

EDUCAUSE kjøpte opp rettighetene til Horizon-rapportene i 2018 etter at
New Media Consortium  ble avviklet.

En annen rapport som gir interessant lesning er The Open University (OU) sin «Innovating Pedagogy 2019» Report 7. I denne rapporten tar OU for for seg følgende emner:

  1. Playful learning – Motivating and engaging learners
  2. Learning with robots – Helping teachers free their time for teaching
  3. Decolonising learning – Changing perspectives and opening up opportunities
  4. Drone-based learning – Enabling and enriching exploration of physical spaces
  5. Learning through wonder – Sparking curiosity, investigation, and discovery
  6. Action learning – Finding solutions to apply in daily life
  7. Virtual studios – Hubs of activity where learners develop creative porcesses togheter
  8. Place-based learning – Location as a trigger for learning
  9. Making thinking visible – Opening windows into student learning
  10. Roots of empathy – Social and emotional learning

Online educa Berlin 2018

339139_280747108606118_5913844_o
https://oeb.global/conference

 

KOLT deltok på konferansen OEB, Online Educa Berlin, som i år gikk av stabelen 5.-7.desember.  

Konferansen hadde et svært omfattende program med over 20 workshops i forkant av konferansen, 5 store plenumsdeler, 14 keynotepresentasjoner, over 120 ulike sesjoner og rundt 300 foredragsholdere. Hele 2 500 deltakere fra 70 land deltok på årets konferanse.  

Årets tema var blant annet hvordan samfunnets endringer skaper nye utfordringer med tanke på bruk av teknologi. Det globale arbeidsmarkedet er i stor endring og vil endres markant de neste årene. Teknologien vil spille en større rolle enn noensinne, og innta nye arenaer og nye yrkesgrupper.
Hvordan tilpasser vi arbeidsmarkedet for slike utfordringer og hvorfor endrer vi ikke den høyere utdanningens praksis med tanke på utfordringene som vi vet allerede eksisterer og som øker dramatisk i omfang.  

I konferansens åpningsdel fikk vi høre tre erfarne keynotespeakere,  Geoff Mulgan (UK), Bryan Caplan (US) og Anita schjøll Brede (NO), som presenterte ulike erfaringer fra utdanningssektoren og næringslivet hvor teknologien har sine fortrinn og utfordringer. Både med tanke på samarbeid på tvers av sektorer og hvordan dette har skapt synergieffekter med nye metoder for læring og utvikling.   

OEBcrowd

Om fremtiden – Geoff Mulgan

Mulgan presenterte hvordan fremtids-spådommer for næringssektoren de siste 50 årene hovedsakelig har fokusert på at den teknologiske fremtiden vil innebære mindre jobber, færre arbeidsplasser, mer prosjektorientert arbeid og færre store firmaer. Slike spådommer har derimot gang på gang, ifølge Mulgan, vist seg å ikke stemme med virkeligheten, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til alle erfaringene med teknologi som man har gjort seg tidligere. I tillegg kan man ikke utelukke at ny og banebrytende teknologi ikke har blitt testet omfattende nok til å påvise at den hadde, eller eventuelt ikke hadde, det potensialet som var forespeilet.

Mulgan mente også at det vil oppstå nye former for arbeid, men at en rekke yrker fortsatt vil være som de er, men med små justeringer. Dette gjelder særlig yrker som omfatter det kunstneriske, fotografi, audiovisuelt, mat, drikke og ernæring, blomster og andre diverse salgsjobber. En av utdanningssystemenes viktigste oppgaver bør derfor være å forberede studenter både på såkalte “gamle” ferdigheter så vel som nye og digitale ferdigheter.

Morgendagens arbeidsmarked antas å etterspørre kandidater med ferdigheter som inkluderer evne til beslutningstaking, kreativitet og idéflyt, aktiv læring, system-evaluering, læringsstrategier, problemløsing og systemanalyse.  Av de digitale ferdighetene antas det at det vil bli et stort behov for kompetanse innen animasjon, design og prosjektledelse.  

OEB

Om nettlæring – Bryan Caplan

Da MOOCene (Massive open online course) tredde frem i dagens utdanningssystem, ble det spådd en lysende fremtid for høyere utdanning innen nettlæring og online ressursutvikling.
Dagens andre keynotespeaker Caplan la frem ulike aspekter vedrørende MOOC og belyste blant annet fordelene med å kunne utdanne seg i slike fleksible nettlæringssystemer. For det første er de billigere å produsere enn vanlige forelesninger, og de har ofte de aller beste foreleserne innen et gitt tema, noe som også kan bidra med å øke kvaliteten på undervisningen betraktelig. 

Resultatene etter ti år viser forøvrig ingen signifikant fremgang og den byr heller ikke på noen oppsiktsvekkende data innen gjennomføringsprosent eller konkret kompetanseheving. Den antatte nettrevolusjonen ble aldri et faktum. Som kontrast ser man nå heller en motsatt effekt. De store og veletablerte universitetene har en vekst av studenter på campus, og dette er gjeldene over hele verden. 

Det er både enklere og billigere å studere online, så hvorfor er det slik at studentene søker seg til fysiske miljøer, spør Caplan?

Realiteten er at studentenes mål med studiene er ikke å lære i seg selv, men derimot å utdanne seg fortest mulig til godt betalte jobber. Det er med andre ord et skille mellom ønsket om å lære seg kunnskap og det å få en offisiell grad som fører til gode jobber.
Studier viser også at studentene foretrekker denne måten å studere på, og dette står i kontrast til mye av innholdet som tilbys i høyere utdanning. Mange av emnene i høyere utdanning inneholder kunnskap og ferdigheter som en kanskje ikke vil ha nytte av i en jobb. For eksempel historie, avansert matematikk, musikk, kunst og litteratur.
Arbeidsgivere vil på sin side gjerne ha ansatte med utdanningsgrader (Bachelorgrad, Mastergrad eller Phd), og de ansetter folk på bakgrunn av at de forventer og antar at de har ervervet seg visse kunnskaper innen studiene.
Nettutdanninger er ofte svært gode i kvalitet, men de konkurrerer med informasjonsstrømmer fra blogger, «edutainment» på Youtube og andre sosiale medier.

800px-Berlin_Skyline_Fernsehturm_02

Om AI (Artificial intelligence– Anita Schjøll Brede 

“Den neste store revolusjonen innen teknologi er AI, og den kommer nå”.
Påstanden har lenge vært ytret i de fremste teknologiske tilbyderne på markedet.
Dagens tredje keynotespeaker er fra Norge og heter Anita Schjøll Brede. Hun forteller om spennende refleksjoner knyttet til kunstig intelligens versus menneskelig intelligens.
Dagens prosjekter med AI handler først og fremst om utvikling av programvare. En enkel beskrivelse av AI går på at programvaren, over tid, har muligheter til å lære seg nye ferdigheter. På mange måter programmeres det utfra forutsetninger basert på slik den menneskelige hjernen også tilegner seg informasjon. Men det er for øvrig flere ulike problemer med dette. Forskere vet per i dag ikke nok om hvordan hjernen fungerer, dermed vil det være problematisk og vanskelig å lage en maskin med programvare som oppfører seg som en tenkende menneskelig hjerne.  

Når man ser på hvordan en menneskelig hjerne kan manipuleres og lures til å huske noe som ikke egentlig har skjedd er dette i seg selv en god grunn til at vi ikke skal eller kan basere utvikling av AI basert på den menneskelige hjernen. Den menneskelige hjerne har for mange begrensinger og påvirkes av tolkningsbaserte inntrykk som er vanskelig å kopiere. Istedenfor å lage et produkt som ligner hjernen, bør AI baseres på kunnskap og informasjon som utfyller funksjoner og hjelper oss i det daglige. 

Brede la frem ulike måter der AI kan spille en viktig rolle i fremtiden:  

  • AI kan være en undervisningshjelper/lærer for barn. En som vet hva barnet allerede har lært, hva som mangler og hvordan barnet best lærer seg nye ting.  
  • Nyutdannede advokater må ofte jobbe flere år med enkle oppgaver før de får tilgang til å føre saker for firmaet. En del av disse oppgavene kan AI gjøre mye bedre og raskere. Advokatfirmaer må etterhvert uansett finne bedre måter å lære opp sine nyansatte på.  
  • Allerede i dag finnes det mikroskop med AI som kan enkelt kan oppdage malaria i blodprøver. Dette gjøres mye raskere og er mye sikrere enn hva mennesker får til i dag.

 

Knote1

Avslutningsvis ble de tre keynotespeakerne bedt om å trekke frem fire ferdigheter de anså som viktige for fremtiden: 

Kritisk tenking 

Hvem har laget denne maskinen/programvaren?
Hva er forretningsmodellen bak dette produktet?
Kan vi stole på dem? 

Avansert problemløsning 

Det er lenge til maskiner kan gjøre dette, og denne ferdigheten er noe vi må ha og må prioritere.  

Kreativitet 

Det er viktig å oppfordre våre barn og våre studenter til å være kreative, men maskiner kan også læres til å være kreative og finne alternative løsninger der dette trengs. 

Empati 

Vi må lære både barn, våre studenter og våre maskiner empati.
Dersom ikke menneskene har empati, vil heller ikke maskinene som jobber for oss ta noe hensyn til mennesker rundt oss eller miljøet. 

 

 

Sant eller usant, det er spørsmålet.

road-sign-63983_1920Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig å vite hva som er sant eller usant i digitale media? Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder når vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at både studenter og fagansatte glemmer dette når de forholder seg til sosiale media.

Det finnes råd.

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka «Web Literacy for Student Fact-Checkers» som du kan lese fritt online her. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:

  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For å sjekke fakta: Bruk f.eks. faktisk.no for norske artikler eller snopes.com for engelsspråklig innhold.
  2. Gå til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, gå dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte første gang?
  3. Les sidelengs – finn ut hva andre sier om påstanden og forfatteren.
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam å snu. Det er lett å rote seg ned i et gjørmehull, begynn på nytt med det du vet så langt, bruk andre søkekriterier og gjør andre valg.

Et annet godt tips er å gjennomføre CRAAP-testen. Les mer om den her.

Bilder kan også lyve. Ønsker du å sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel på nett, åpne nettstedet i Google Chrome. Høyreklikk deretter på bildet og velg «Søk etter bilder på Google». Da får du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen prøver å fortelle deg?

De som står bak klikkfellene, ønsker å treffe følelsene dine og få deg til å agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for å søke støtte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger å være tilfelle.

Stopp opp – vurder før du deler.

CRAAP – testen, et verktøy for å validere innhold på nettet.

Rom for aktive studenter 2018 – en tverrfaglig konferanse.

Først: Tusen takk til UiT og OsloMet for at dere arrangerte denne konferansen i Tromsø forrige uke! Dette var virkelig en av de bedre konferansene i år. Programmet pekte på ulike perspektiver på temaet aktive studenter – didaktik, romlighet, underviser, studenter, IT og fysiske rom. (Rom for aktive studenter <- for å se programmet og lese mer om de ulike innleggene.)

anatomical-2261006_1920Av alle de særs interessante bidragene herfra, vil jeg trekke fram Kari Vikestad sitt. Kari er underviser ved OsloMet. Hun fortalte om deres erfaringer med omvendt undervisning i helsevitenskapelige fag – her anatomi og fysiologi. Dette emnet er et 10 studiepoengkurs som er felles for flere helsefag, feks både radiologi og sykepleie. De erfarte at resultatet av kurset var noe begredelig. I 2015 var gjennomsnittskarakteren D og hele 35% av studentene strøk på eksamen. Fram til og med 2015 var dette emnet organisert tradisjonelt ved å gi forelesninger i storgruppe og seminarer stort sett ledet av studentassistenter. Det begredelige resultatet og behovet for å komme nærmere studentene, førte til at Kari og hennes kolleger ønsket å endre på sin undervisningspraksisen.

PISA

De satte ned en faggruppe som valgte å organisere undervisningen etter PISA:

P: Presentasjon som korte videoer, tekst, stillbilder, pedf-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.

I: Pedagogisk programmert Interaksjon – interaktive oppgaver/quiz, drag and drop, faglige spillsimulieringer o.l.

S: Pedagogisk organisert Samhandling – seminarer hvor underviser fasiliterer gruppearbeid, arbeid i dybden, diskusjoner osv.

A: Analyse der de spør: Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre opplegg? Hvordan kan studentene lære bedre?

I korte trekk, har de laget en MOOC (som er tilgjengelig for alle) hvor studentene leser seg opp, forbereder seg før de møter til seminarene som nå er ledet av underviserne. I seminarene er det lagt opp til studentsentrerte aktiviteter. De valgte å lage en MOOC som skulle være åpen fordi de ønsket å bli sett i kortene og det presset på kvalitet det medførte.

Resultatet:

I 2016 ble gjennomsnittskarakteren C og strykprosenten gikk ned til 7% og i 2017 ble gjennomsnittskarakteren B og strykprosenten gikk ned til 1.6%. Dette er et fantastisk resultat.

Kan dette være noe for våre studenter? Mooc’en OsloMet har utviklet, er tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å benytte seg av ressursen. Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg.