Online educa Berlin 2018

339139_280747108606118_5913844_o
https://oeb.global/conference

 

KOLT deltok på konferansen OEB, Online Educa Berlin, som i år gikk av stabelen 5.-7.desember.  

Konferansen hadde et svært omfattende program med over 20 workshops i forkant av konferansen, 5 store plenumsdeler, 14 keynotepresentasjoner, over 120 ulike sesjoner og rundt 300 foredragsholdere. Hele 2 500 deltakere fra 70 land deltok på årets konferanse.  

Årets tema var blant annet hvordan samfunnets endringer skaper nye utfordringer med tanke på bruk av teknologi. Det globale arbeidsmarkedet er i stor endring og vil endres markant de neste årene. Teknologien vil spille en større rolle enn noensinne, og innta nye arenaer og nye yrkesgrupper.
Hvordan tilpasser vi arbeidsmarkedet for slike utfordringer og hvorfor endrer vi ikke den høyere utdanningens praksis med tanke på utfordringene som vi vet allerede eksisterer og som øker dramatisk i omfang.  

I konferansens åpningsdel fikk vi høre tre erfarne keynotespeakere,  Geoff Mulgan (UK), Bryan Caplan (US) og Anita schjøll Brede (NO), som presenterte ulike erfaringer fra utdanningssektoren og næringslivet hvor teknologien har sine fortrinn og utfordringer. Både med tanke på samarbeid på tvers av sektorer og hvordan dette har skapt synergieffekter med nye metoder for læring og utvikling.   

OEBcrowd

Om fremtiden – Geoff Mulgan

Mulgan presenterte hvordan fremtids-spådommer for næringssektoren de siste 50 årene hovedsakelig har fokusert på at den teknologiske fremtiden vil innebære mindre jobber, færre arbeidsplasser, mer prosjektorientert arbeid og færre store firmaer. Slike spådommer har derimot gang på gang, ifølge Mulgan, vist seg å ikke stemme med virkeligheten, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til alle erfaringene med teknologi som man har gjort seg tidligere. I tillegg kan man ikke utelukke at ny og banebrytende teknologi ikke har blitt testet omfattende nok til å påvise at den hadde, eller eventuelt ikke hadde, det potensialet som var forespeilet.

Mulgan mente også at det vil oppstå nye former for arbeid, men at en rekke yrker fortsatt vil være som de er, men med små justeringer. Dette gjelder særlig yrker som omfatter det kunstneriske, fotografi, audiovisuelt, mat, drikke og ernæring, blomster og andre diverse salgsjobber. En av utdanningssystemenes viktigste oppgaver bør derfor være å forberede studenter både på såkalte “gamle” ferdigheter så vel som nye og digitale ferdigheter.

Morgendagens arbeidsmarked antas å etterspørre kandidater med ferdigheter som inkluderer evne til beslutningstaking, kreativitet og idéflyt, aktiv læring, system-evaluering, læringsstrategier, problemløsing og systemanalyse.  Av de digitale ferdighetene antas det at det vil bli et stort behov for kompetanse innen animasjon, design og prosjektledelse.  

OEB

Om nettlæring – Bryan Caplan

Da MOOCene (Massive open online course) tredde frem i dagens utdanningssystem, ble det spådd en lysende fremtid for høyere utdanning innen nettlæring og online ressursutvikling.
Dagens andre keynotespeaker Caplan la frem ulike aspekter vedrørende MOOC og belyste blant annet fordelene med å kunne utdanne seg i slike fleksible nettlæringssystemer. For det første er de billigere å produsere enn vanlige forelesninger, og de har ofte de aller beste foreleserne innen et gitt tema, noe som også kan bidra med å øke kvaliteten på undervisningen betraktelig. 

Resultatene etter ti år viser forøvrig ingen signifikant fremgang og den byr heller ikke på noen oppsiktsvekkende data innen gjennomføringsprosent eller konkret kompetanseheving. Den antatte nettrevolusjonen ble aldri et faktum. Som kontrast ser man nå heller en motsatt effekt. De store og veletablerte universitetene har en vekst av studenter på campus, og dette er gjeldene over hele verden. 

Det er både enklere og billigere å studere online, så hvorfor er det slik at studentene søker seg til fysiske miljøer, spør Caplan?

Realiteten er at studentenes mål med studiene er ikke å lære i seg selv, men derimot å utdanne seg fortest mulig til godt betalte jobber. Det er med andre ord et skille mellom ønsket om å lære seg kunnskap og det å få en offisiell grad som fører til gode jobber.
Studier viser også at studentene foretrekker denne måten å studere på, og dette står i kontrast til mye av innholdet som tilbys i høyere utdanning. Mange av emnene i høyere utdanning inneholder kunnskap og ferdigheter som en kanskje ikke vil ha nytte av i en jobb. For eksempel historie, avansert matematikk, musikk, kunst og litteratur.
Arbeidsgivere vil på sin side gjerne ha ansatte med utdanningsgrader (Bachelorgrad, Mastergrad eller Phd), og de ansetter folk på bakgrunn av at de forventer og antar at de har ervervet seg visse kunnskaper innen studiene.
Nettutdanninger er ofte svært gode i kvalitet, men de konkurrerer med informasjonsstrømmer fra blogger, «edutainment» på Youtube og andre sosiale medier.

800px-Berlin_Skyline_Fernsehturm_02

Om AI (Artificial intelligence– Anita Schjøll Brede 

“Den neste store revolusjonen innen teknologi er AI, og den kommer nå”.
Påstanden har lenge vært ytret i de fremste teknologiske tilbyderne på markedet.
Dagens tredje keynotespeaker er fra Norge og heter Anita Schjøll Brede. Hun forteller om spennende refleksjoner knyttet til kunstig intelligens versus menneskelig intelligens.
Dagens prosjekter med AI handler først og fremst om utvikling av programvare. En enkel beskrivelse av AI går på at programvaren, over tid, har muligheter til å lære seg nye ferdigheter. På mange måter programmeres det utfra forutsetninger basert på slik den menneskelige hjernen også tilegner seg informasjon. Men det er for øvrig flere ulike problemer med dette. Forskere vet per i dag ikke nok om hvordan hjernen fungerer, dermed vil det være problematisk og vanskelig å lage en maskin med programvare som oppfører seg som en tenkende menneskelig hjerne.  

Når man ser på hvordan en menneskelig hjerne kan manipuleres og lures til å huske noe som ikke egentlig har skjedd er dette i seg selv en god grunn til at vi ikke skal eller kan basere utvikling av AI basert på den menneskelige hjernen. Den menneskelige hjerne har for mange begrensinger og påvirkes av tolkningsbaserte inntrykk som er vanskelig å kopiere. Istedenfor å lage et produkt som ligner hjernen, bør AI baseres på kunnskap og informasjon som utfyller funksjoner og hjelper oss i det daglige. 

Brede la frem ulike måter der AI kan spille en viktig rolle i fremtiden:  

  • AI kan være en undervisningshjelper/lærer for barn. En som vet hva barnet allerede har lært, hva som mangler og hvordan barnet best lærer seg nye ting.  
  • Nyutdannede advokater må ofte jobbe flere år med enkle oppgaver før de får tilgang til å føre saker for firmaet. En del av disse oppgavene kan AI gjøre mye bedre og raskere. Advokatfirmaer må etterhvert uansett finne bedre måter å lære opp sine nyansatte på.  
  • Allerede i dag finnes det mikroskop med AI som kan enkelt kan oppdage malaria i blodprøver. Dette gjøres mye raskere og er mye sikrere enn hva mennesker får til i dag.

 

Knote1

Avslutningsvis ble de tre keynotespeakerne bedt om å trekke frem fire ferdigheter de anså som viktige for fremtiden: 

Kritisk tenking 

Hvem har laget denne maskinen/programvaren?
Hva er forretningsmodellen bak dette produktet?
Kan vi stole på dem? 

Avansert problemløsning 

Det er lenge til maskiner kan gjøre dette, og denne ferdigheten er noe vi må ha og må prioritere.  

Kreativitet 

Det er viktig å oppfordre våre barn og våre studenter til å være kreative, men maskiner kan også læres til å være kreative og finne alternative løsninger der dette trengs. 

Empati 

Vi må lære både barn, våre studenter og våre maskiner empati.
Dersom ikke menneskene har empati, vil heller ikke maskinene som jobber for oss ta noe hensyn til mennesker rundt oss eller miljøet. 

 

 

Sant eller usant, det er spørsmålet.

road-sign-63983_1920Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig å vite hva som er sant eller usant i digitale media? Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder når vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at både studenter og fagansatte glemmer dette når de forholder seg til sosiale media.

Det finnes råd.

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka «Web Literacy for Student Fact-Checkers» som du kan lese fritt online her. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:

  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For å sjekke fakta: Bruk f.eks. faktisk.no for norske artikler eller snopes.com for engelsspråklig innhold.
  2. Gå til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, gå dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte første gang?
  3. Les sidelengs – finn ut hva andre sier om påstanden og forfatteren.
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam å snu. Det er lett å rote seg ned i et gjørmehull, begynn på nytt med det du vet så langt, bruk andre søkekriterier og gjør andre valg.

Et annet godt tips er å gjennomføre CRAAP-testen. Les mer om den her.

Bilder kan også lyve. Ønsker du å sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel på nett, åpne nettstedet i Google Chrome. Høyreklikk deretter på bildet og velg «Søk etter bilder på Google». Da får du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen prøver å fortelle deg?

De som står bak klikkfellene, ønsker å treffe følelsene dine og få deg til å agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for å søke støtte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger å være tilfelle.

Stopp opp – vurder før du deler.

CRAAP – testen, et verktøy for å validere innhold på nettet.

Rom for aktive studenter 2018 – en tverrfaglig konferanse.

Først: Tusen takk til UiT og OsloMet for at dere arrangerte denne konferansen i Tromsø forrige uke! Dette var virkelig en av de bedre konferansene i år. Programmet pekte på ulike perspektiver på temaet aktive studenter – didaktik, romlighet, underviser, studenter, IT og fysiske rom. (Rom for aktive studenter <- for å se programmet og lese mer om de ulike innleggene.)

anatomical-2261006_1920Av alle de særs interessante bidragene herfra, vil jeg trekke fram Kari Vikestad sitt. Kari er underviser ved OsloMet. Hun fortalte om deres erfaringer med omvendt undervisning i helsevitenskapelige fag – her anatomi og fysiologi. Dette emnet er et 10 studiepoengkurs som er felles for flere helsefag, feks både radiologi og sykepleie. De erfarte at resultatet av kurset var noe begredelig. I 2015 var gjennomsnittskarakteren D og hele 35% av studentene strøk på eksamen. Fram til og med 2015 var dette emnet organisert tradisjonelt ved å gi forelesninger i storgruppe og seminarer stort sett ledet av studentassistenter. Det begredelige resultatet og behovet for å komme nærmere studentene, førte til at Kari og hennes kolleger ønsket å endre på sin undervisningspraksisen.

PISA

De satte ned en faggruppe som valgte å organisere undervisningen etter PISA:

P: Presentasjon som korte videoer, tekst, stillbilder, pedf-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.

I: Pedagogisk programmert Interaksjon – interaktive oppgaver/quiz, drag and drop, faglige spillsimulieringer o.l.

S: Pedagogisk organisert Samhandling – seminarer hvor underviser fasiliterer gruppearbeid, arbeid i dybden, diskusjoner osv.

A: Analyse der de spør: Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre opplegg? Hvordan kan studentene lære bedre?

I korte trekk, har de laget en MOOC (som er tilgjengelig for alle) hvor studentene leser seg opp, forbereder seg før de møter til seminarene som nå er ledet av underviserne. I seminarene er det lagt opp til studentsentrerte aktiviteter. De valgte å lage en MOOC som skulle være åpen fordi de ønsket å bli sett i kortene og det presset på kvalitet det medførte.

Resultatet:

I 2016 ble gjennomsnittskarakteren C og strykprosenten gikk ned til 7% og i 2017 ble gjennomsnittskarakteren B og strykprosenten gikk ned til 1.6%. Dette er et fantastisk resultat.

Kan dette være noe for våre studenter? Mooc’en OsloMet har utviklet, er tilgjengelig for hvem som helst som ønsker å benytte seg av ressursen. Ønsker du mer informasjon, ta gjerne kontakt med meg.

 

Gemensamma Vägar 2018: «Framtidsrettet læringsmiljø»

boy-746520_1280Konferansen Gemensamma Vägar er en nordisk arena for erfaringsutveksling og drøfting av felles pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer i skole og barnehage, samt presentasjon av praksisnær forskning. Umeå universitet, Åbo akademi i Vasa og Nord universitet samarbeider om denne konferansen, som høsten 2018 ble arrangert i Mo i Rana.

Konferansen bestod av flere plenumsforedrag og presentasjoner av ulike prosjekter i dialoggrupper hvor det ble gitt muligheter for å bedrive erfaringsutveksling.

Det var en særs interessant konferanse hvor vi fikk innblikk i ulike perspektiver vedrørende læringsmiljø, for eksempel fra prosjekter vedrørende fjernundervisning til fysisk utforming av rom etter prinsippene til Reggio Emilia.

Tre elementer jeg tok med meg fra konferansen:

  • om teknikken, her; digitale verktøy, er tilpasset pedagogikken, vil det kunne skje en pedagogisk prosess. Digitalisering er ikke et mål i seg sjøl, men en måte å realisere pedagogiske mål.
  • utforming av læringsrommet har betydning for hvordan et barn lærer.
  • fjernundervisning av elever i fådelte skoler, kan gi muligheter for full-deling av klasser, som igjen gir fordeler for både lærere og elever i undervisningssituasjonen i for eksempel fag som tysk eller andre fremmedspråk.

Programmet til konferansen finner du her. 

Litt mer utfyllende informasjon om plenumsinnleggene og dialoggruppene finner du her.

Neste års konferanse vil finne sted i Vasa i oktober/november.

 

Høstkonferansen i Tromsø

Høstkonferansen i Tromsø arrangert av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) ble avholdt i Tromsø 19. og 20. september.

tromsø
Tromsø, foto: O. Lindgaard

Der møttes ca. 150 personer fra høyere utdanning for å fortelle om og høre om ulike aspekter ved læring, og da spesielt med fokus på aktiv læring i to dager.

Konferansen ble åpnet av Kristin Margrethe Flornes, leder av Dikus styre og deretter hold Jon lanestedt, seksjonssjef Diku et innlegg.

Programmet for konferansen finner du her og der finner du lenker til de fleste presentasjonene. Det gjennomgående temaene for konferansen var studentaktiv læring, mobilitet, digital vurdering og livslang læring.

En interessant observasjon var at man nå har gått fra å snakke om studentaktive læringmetoder til studentaktiviserende undervisning når man snakker om undervisningformer som skal fremme studentaktivitet og dermed studentaktiv læring.

I årets utlysning fra Diku, kan man søke om å få midler til 3-årige prosjekter som skal fremme studentaktiv læring, søknadsfrist 10. desember 2018.  I denne utlysningen er det ingen krav til digitalisering. Det er en egen pott for 2-årige digitaliseringsprosjekter, hvor et av de prioriterte tematiske områdene er aktiv læring, søknadsfrist 22. oktober 2018.

Midler for studentaktive læringsformer og læringsfremmende vurderingsformer.

Eksperter_i_team
Bilde: Wikipedia

DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) lyser nå ut 40 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive læringsformer og læringsfremmende vurderingsformer.

Utlysningen er åpen for alle fagområder og retter seg mot utviklingsprosjekter som omfatter hele studieprogrammer eller større emnegrupper.

Søknadsfristen er 10. desember 2018 (kl. 15.00).

Les mer på DIKUs nettsider. 

Brukeropplæring i Canvas

Print

 

I løpet av mai og juni 2018 skal KOLT gjennomføre flere kurs med brukeropplæring i Nord universitets nye LMS – Canvas.

Det er Jørgen Karlsen, Mary Ann Andersen Jermstad, Oddlaug Marie Lindgaard og Arild Johnsen som har ansvaret for opplæringen.

Kursene vil pågå frem til 14.juni og påmeldingsfristen er gått ut. Skulle du ha spørsmål tilknyttet Canvas og opplæring, ta kontakt med en av de ansatte på KOLT.

http://www.nord.no/kolt

Fornøyde lærerstudenter ved Nord universitet

cropped-cropped-nordlogono.jpg

Trivselen er høy blant lærerstudentene som studerer samlings-basert ved Nord universitet i Bodø. Mer enn 74 prosent, som er over gjennomsnittet på landsbasis, svarer de at de er fornøyde med studieprogrammet som gjennomføres på nett og ved samlinger på Campus.

Som et viktig aspekt trekker Pedagogstudentene fram i en pressemelding at de mener det er spesielt viktig at lærerstudentene får god profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom studiene. «Som fremtidige lærere bør våre lærerutdannere være forbilder i undervisningen. Da må den digitale undervisningen være relevant og praksisnær», sier Amble Hirsti.

Les hele saken her.

Nye undervisningsmetoder åpner opp for nytenkning med tanke på «læringsrom».

D8DB24E5-14DA-4DD4-AE67-1ABF9DBF10AB«Spatiality» var et nytt ord på BETT i 2018. Vi fikk derfor sett flere utstillere av fleksible møbelløsninger i år. Dog var det ikke stablestoler og fleksible bordløsninger som fanget oppmerksomheten min, men heller hva bevissthet om  «romlighet» og nye undervisningsmetoder kan føre til i en pedagogisk sammenheng.

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag med Dr. Samuel Elkington, Academic Lead, Higher Education Academy.  Elkington innledet foredraget med å prate om hvilke undervisningsmetoder som viser seg å gi størst læringsutbytte, det vil si studentaktive læringsstragegier. Om man velger å undervise på en annen måte enn forelesning, vil man kunne frigjøre seg fra den tradisjonelle læringsarenaen som er forelesningssalen/klasserommet. Læring kan foregå på mange ulike arenaer om vi legger til rette for det. Institusjonen må være endringsvillig, sier Elkington, slik at vi fremmer bruken av fleksible læringsstrategier. Våre valg når det gjelder teknologiske løsninger, må også understøtte dette.

Elkington mener det foregår et samspill mellom tre ulike elementer: Pedagogikk – Rom -Teknologi. Dette samspillet kan vi illustrere som vist under:

treenighet

Han mener at det er tre sentrale trender i tiden, hvor han peker på:

  • Aktive og sosiale læringsstrategier – rom som oppmuntrer til aktiv integrasjon og sosialt engasjement.
  • Vekt på menneksesentrert design– skifte fra informasjons systemer til læringssystemer.
  • Teknologirike læringsarenaer – rom som vektlegger meningsfull interaksjon og en følelse av fellesskap som muliggjør både formell og uformell læring.

Tradisjonelt sett, er det læreren som bestemmer hvordan, hvor og når læring skal skje. Når vi snakker om fleksibel læring i høyere utdanning, må vi som utdanningsinstitusjon ha fokus på de elementene som setter studentene i stand til å velge nettopp hvordan, hvor og når de skal lære.

Print

Elkington snakket om to ulike fokus, studentenes virkelighet og institusjonens virkelighet. Det vi som institusjon må jobbe med er institusjonens virkelighet – hva gjør vi for å legge til rette for personlig fleksibilitet, studentenes valg, avbalansert pragmatisme og institusjonens evne til endring? Klarer institusjonen å være agil nok? Er det treghet i systemene våre som lager vansker for utprøving av ny pedagogikk?

Til slutt i foredraget pratet Elkington om ulike nivåer av romlighet (Levels of Spatiality), så som:

  • rom for aktiv læring
  • rom for dialog
  • rom for å være sosial
  • personlig rom (personal(-ised) space)
  • rom for uformell læring
  • rom for refleksjon
  • rom hvor man føler seg trygg nok til å ta sjanser
  • frihet
  • rom i mellom – se campus som et hele, både inne og ute
  • rom mellom rom
  • læringssentrerte rom
  • jobbrelaterte rom
  • mobil læring
  • simuleringer

Legg til rette for interaksjon i en korridor som tidligere kun har vært en transportkanal ved å sette inn benker langs veggen. Lag sittegrupper i foajeen. Lag fleksible løsninger i klasserom. Er det administrative rutiner som kan forenkles slik at jobben med å endre eksamensform tilpasset de nye læringsstrategiene blir enklere?

 

10-15 sekunder!

Det er den tiden vi har som foreleser på å fange oppmerksomheten til våre tilhørere når vi starter en forelesning for studenter med et fallende oppmerksomhetsnivå. Jeg var så heldig å få overvære FuNKon 2017 (Fleksibel utdanning Norge sin årlige konferanse) i Oslo. Av alle de gode bidragene fra konferansen, vil jeg fortelle dere om Ole Petter Hjelle.

Ole Petter Hjelle
Ole Petter Hjelle

Ole Petter er lege. Han driver med hjerneforsning. Ole Petter underviser. Han kombinerer det han vet om hjernen, vårt oppmerksomhetsnivå og undervisning. Hva gjør en forelesning god? Hvordan fange studentenes oppmerksomhet? Undersøkelser viser at studentenes oppmerksomhetsnivå er fallende. I år 2000 kunne canadiske studenter holde fokus på en ting i 12 sekunder før hjernen begynte å vandre. I 2013 var den falt til 8! Med andre ord, som foredragsholder, har du en solid utfordring foran deg.

Ole Petter ga følgede 3 konkrete råd:

#1 Start med et PANG!

Den viktigste delen av en forelesning er starten. Vi har ca. 10-15 sekunder på å fange hjernens oppmerksomhet. Det må skje noe uventet, noe uvanlig. Hvis ikke føler hjernen seg «trygg», den slapper av og slutter å følge med.

Slapp start etterfulgt av en kjempegod presentasjon, er en dårlig ide. Du klarer aldri å få et ønsket oppmerksomhetsnivå blant studentene dine. God start etterfulgt av selv en middelmådig, til dels dårlig presentasjon,  gjør at studentene vil ha et høyere oppmerksomhetsnivå enn hva du får med en dårlig start.

Hva er så et pang?  Ole Petter sier en god fortelling kan gi et ønsket pang, likeså et provoserende utsagn.

Et pang er for eksempel ikke å bruke 10 min på å koble opp utstyret du skal bruke. Vær ute i god tid, slik at du er klar til å starte når tiden er inne.

#2 Gjør det enkelt!

Kunnskapens forbannelse; Jo flinkere du er sjøl, jo vanskeligere er det å skjønne at andre synes det du kan er vanskelig. Veldig enkelt å gjøre ting for vanskelig, vanskelig å gjøre ting enkelt. Med andre ord, må du som fagperson ha mottakerbevissthet. Hvem snakker du til? Hvilke forutsetninger har mottaker til å forstå det du skal snakke om? Snakker du til personer på samme nivå og innen samme fagfelt som deg sjøl eller snakker du til mennesker med begrenset kompetanse innen fagfeltet? Test gjerne materialet på noen som ikke kan noe fra før.

#3 Fortell en historie!

Hjernen vår et koblet slik at vi husker fortellinger. Gjennom hele vår historie, har fortellingen vært sentral i vår formidling av kunnskap. Fortellinger som berører oss, gjør noe med oss. Vi husker disse.

Når du ønsker å formidle noe i en forelesning, ikke glem at det er DU som skal formidle budskapet, ikke presentasjonen din. Det er et uttrykk som beskriver et lite ønsket utkomme: «Killed by powerpoint».

Når du planlegger din forelesning, tenk over dette:

  • Skal jeg lese eller høre? Syn trumfer hørsel. Viser du en presentasjon full av tekst, slutter mottaker å høre. Bedriv ikke PowerPoint-karaoke.
  • Jo flere senter du klarer å aktivere i hjernen til tilhøreren, jo bedre husker man. Fakta aktiverer kun et par punkt. Fortellinger aktiverer mange!hjernen din på historier
  • Fortellinger handler ikke om fakta, men gir fakta mening!

Ønsker å høre og se Ole Petter Hjelle eller noen av de andre foredragene fra konferansen, finner du det her.