KOLT tar DigiPed ut i verden

Foto: Ung,behjelpelig og lett forfjamset dame i Trondheims gater

Hvordan kan man endre egen undervisning fra å bare “ta den man kan” og gjøre som man alltid ha gjort (som ofte er å snu bunken med Powerpointslider, øse ut sin kunnskap og satse på at den fester seg, satt på spissen) til å gjøre studentene aktive i egen læringsprosess? Og hvordan få det til i en digital setting? Dette er de store spørsmålene som legger føringer for DigiPed – et praktisk kurs i nettpedagogikk og -didaktikk, for undervisere ved Nord universitet.

Kjernen i kurset er at deltakerne lager sitt eget undervisningsprosjekt for å utvikle egen undervisning. De planlegger, gjennomfører og evaluerer et stykke undervisning, og i prosessen får de faglig input, veiledning, kollegaveiledning og tilbakemelding fra studentene. De “tvinges” også til å reflektere underveis i egen læringsprosess og til å oppleve studentperspektivet i den digitale settingen som kurset gjennomføres i; En strukturert læringssti i Canvas som henger tett sammen med sju samlinger gjennom et semester.

Evalueringer av kurset og observasjon av deltakernes utvikling viser at mange får noe ut av prosessen og blir inspirerte til å ta grep i egen undervisning.

Det gir inspirasjon for å utvikle egen undervisning og se muligheter, på et individuelt plan. Det er samtidig fint med gruppearbeid der vi diskuterer og lærer av hverandre. Også bra at kurset og gruppearbeidene er på tvers av fakulteter.

En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed

DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022, og dette er også året KOLT bringer DigiPed ut av Nord universitet. I mai presenterte Bjørg Riibe Ramskjell, Kaspar Bredahl Rasmussen og Oddlaug M. Lindgaard DigiPed på Læringsfestivalen i Trondheim. Dette er en konferanse arrangert av NTNU om læring i høyere utdanning. Dette er den største konferansen hvor både vitenskapelig ansatte og det administrative-, tekniske- og pedagogiske støtteapparatet i Norge samles. Festivalen ønsker å inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring. Det var stas å bli antatt til konferansen, slik at vi fikk mulighet til å fortelle om hvordan vi jobber med å øke undervisningskompetansen blant de faglige ansatte ved Nord.

[samlinga] …skapte lyst og mot til å tørre å prøve ut nye verktøy i læringsaktiviteter som er nært forestående

En deltakers evaluering av ei samling i Zoom på DigiPed

Oddlaug skal også presentere en praksisbasert artikkel på EdMedia+Innovate Learing om DigiPed i New York. Denne internasjonale konferansen har vært en av de fremste i dette feltet siden 1987, og spenner over alle disipliner og utdanningsnivåer. Dit kommer det forskere og praktikere fra svært mange land. Denne konferansen tilbyr en mulighet for diskusjon og utveksling av forskning, utvikling og anvendelse rundt alle temaer knytta til innovasjon og utdanning. Den fagfellevurderte artikkelen blir publisert i LearnTechLib (The Learning and Technology Library) etter endt konferanse. EdMedia + Innovate Learning arrangeres av Association for the Advancement of Computing in Education (AACE).

I september reiser Bjørg og Oddlaug til Malta og skal også der presentere DigiPed og våre erfaringer med dette 50-timers kurset på den årlige konferansen til EAIR (The European Higher Education Society). Overskriften for konferansen i år er “Accelerating the Future of Higher Education”, noe som passer godt til våre måletninger med DigiPed. Som nevnt, ønsker vi å øke undervisningskompetansen til de faglige ansatte slik at det skjer en faktisk endring i undervisningsmetodikk, fra hovedvekt på lærerstyrt undervisning til mer studentaktiv metodikk.

DigiPed-kurset kjøres for fjerde gang høsten 2022. Hvis du har tilgang til Nord universitet sitt intranett, kan du lese mer om kurset her, og mer om utdanningsfaglig kompetanse på Nord her.

Er du nysgjerrig og vil vite mer, kan du også ta kontakt på kolt@nord.no.

Første fagfellevurderte artikkel om “digital utmattelse” – kan vi lære noe?

Etter ett år med digitale møter og digital undervisning, har mange av oss kjent på at dette krever noe av oss. Det viser også forskningsartikkelen til Jeremy N. Bailenson, publisert i Technology, Mind and Behavior nå nylig.
Photo by Anna Shvets on Pexels.com

Han har undersøkt hva det er med bruken av denne teknologien (Teams, Zoom og Google Meet) som gjør at vi føler oss ekstra slitne etter en dag med digitale møter eller digital undervisning. Her får du en oppsummering av hovedpunktene i artikkelen og noen konkrete tips til hvordan både du og dine studenter kan unngå å bli digitalt utslitt.

Øyekontakt på nært hold over tid

Bilenson skriver at det er to elementer man må adressere her: størrelsen på ansiktene og mengden med tid vi tilbringer ansikt til ansikt med øyekontakt. Bilenson viser til Hall(1966) som peker på at all distanse under 60 cm er innenfor intim distanse som er reservert for familie og mennesker vi er glade i. Et typisk oppsett i et digitalt møte via en bærbar pc i et en-til-en møte med “Speakers view” kommer innenfor denne intimsonen.

Det andre elementet er mengden med blikk over tid. Alle som har stått foran en forsamling vet at det intenst å bli stirret på over tid. I fysiske møter, sitter vi ikke å stirrer intenst på en som prater. Vi kikker ned, ut av vinduet, vi tar notater, vi hvisker til sidemann. I digitale møter blir alle stirret på, ikke bare den som snakker. Kroppen vår reagerer på samme måte som om vi blir konstant stirret på, sjøl om vi vet at dette er via en skjerm.

Kognitiv belastning

Vi opplever kognitiv belastning knyttet til både å sende og motta ikke-verbale signaler. Vi føler vi må nikke ekstra tydelig for å signalisere tydelighet eller å se inn i kameraet i stedet for å se på ansiktene på skjermen. Undersøkelser gjort av Croes et al (2019) viser at vi snakker ca. 15 % høyere enn normalt når vi agerer med andre i et interaktivt møte.

Det er også krevende for oss å tolke ikke-verbale signaler i digitale møter. I et fysisk møte kan et blikk mellom to deltakere gies en betydning som vi leser inn i konteksten av det som blir sagt. Når det ser ut som om deltakere sender hverandre blikk i digitale møter, er dette ofte bare at man titter på sideskjermen eller ut av vinduet. Det er ingen betydning å lese.

I digitale møter, vil fokuset på å lese/motta ikke-verbale signaler ligge i å tolke ansiktsuttrykk, da de fleste har kameraet innstilt slik at det er hodet som vises. Vi mister signaler vi sender via armbevegelser, kroppsholdning, sittestilling osv.

En dag foran speilet

Det vanlige er at videoen av oss sjøl vises i oversikten over hvem som er med i møtet/undervisningen. Det blir som å ha et speil foran oss hele tiden… noe vi vel sjeldent har i et fysisk møte? Vi blir med andre ord overdrevent opptatt av oss sjøl og hvordan vi sjøl framstår (bevisst eller ubevisst); Ligger håret riktig, vifter jeg for mye med hendene, har jeg noe mellom tennene når jeg smiler osv. Dette tar fokus og vi må jobbe mye mer for å holde fokus enn i et fysisk møte.

Redusert mobilitet

Et digitalt kamera har en gitt vinkel/område det kan se. Beveger vi oss ut av denne sonen (“frustrum”), går vi ut av bildet. Dette gjør av vi blir sittende i ro. Jeg vet at når jeg for eksempel sitter i en audio-samtale uten bilde, beveger jeg meg ofte rundt. Jeg gjør ting som ikke lager lyd, samtidig som jeg er i samtale med et annet menneske. Også i fysiske møter, er det ofte mulig å røre litt på seg, for eksempel i typiske arbeidsmøter. Man går til tavlen for å illustrere eller notere ned stikkord.

Hvordan kan du unngå “Digital utmattelse”?
  • Hvis du har mulighet, gjør bildet av den du snakker med mindre ved å endre størrelsen på vinduet.
  • Er det en forelensing, sett på “speakers-view”, slik at du skjuler de andre som er tilstede, og kun den som snakker vises til enhver tid.
  • Er det en forelesning, gjør området hvor f.eks en presentasjon deles til å bli det dominerende området i skjermen.
  • Etter at du har sjekket at du er rimelig sentrert i bildet på din egen video og har sjekket sveisen, slå av “Self-view”.
  • Slå av kamera innimellom og gå litt rundt mens du kun hører på i enkelte møter hvor du ikke skal bidra aktivt.
  • Vær med via mobilen, uten kamera, og gå deg en tur mens du hører på om møtet er av en slik karakter at det ikke er forventet innspill fra deg.
Hva kan du gjøre for å unngå “Digital utmattelse” hos dine studenter?
  • Gjør de oppmerksomme på lista over.
  • I planleggingen av undervisningen, vurder nøye behovet for synkron undervisning. Lag heller korte videoer med fagformidling som de ser i forkant og bruk tiden sammen med studentene i videomøter til å aktivisere de i stedet for at de blir mer passive tilhørere (“omvendt undervisning”)
  • Lag podcaster som innledning til casearbeid. La studentene høre på ei 5-10 minutters innledning mens de strekker på beina, for så å vende tilbake til den synkrone samlinga og gruppearbeid.
  • Oppfordre gjerne studentene til å ha på kameraet, men du kan velge å oppfordre de til å slå av videoen innimellom og at de beveger seg litt, for så å slå på kameraet igjen.
  • Husk å ha pauser i synkron nettundervisning og oppfordre studentene til å røre på seg, fylle på med vann og kaffe osv.

Referanser:
Bailenson, J. N. (2021). Nonverbal overload: A theoretical argument for the causes of Zoom fatigue. Technology, Mind, and Behavior, 2(1). https://doi.org/10.1037/tmb0000030

Croes, E. A. J., Antheunis, M. L., Schouten, A. P., & Krahmer, E. J. (2019). Social attraction in video-mediated communication: The role of nonverbal affiliative behavior. Journal of Social and Personal Relationships36(4), 1210–1232. https://doi.org/10.1177/0265407518757382