studentaktivisering – KOLT- Kompetansesenter for læring og teknologi

Er et tre et tre? Illustrasjon Oddlaug Lindgaard

I mitt møte med undervisere, slår det meg til stadighet at vi snakker forbi hverandre. Jobben min er å gi veiledning og råd til undervisere om undervisning, da spesielt med tanke på valg av metodikk og eventuell bruk av digitale verktøy enten på nett eller i undervisningsrommet.

Veiledningen vi på KOLT gir baserer seg på nyere forskning som er gjennomført som viser noe om hvordan studenter lærer best, og på krav som stilles fra myndighetene, jf Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)) . Her kommer begrep som “studentaktiv læring” og “studiekvalitet” inn. Men hva legger vi i disse begrepene? Min erfaring er at det kan være så mangt.

Ja, men de er jo ikke døde!
frustrert underviser i en diskusjon om studentaktive undervisningsmetoder

For en tid tilbake, hadde jeg en diskusjon med et par undervisere om hva vi legger i begrepet “studentaktive undervisningsmetoder”. Jeg prøvde å si at for eksempel forelesning og alle typer forelesning, ikke kan defineres som studentaktiv metodikk. Ja, studentene er ikke døde. Klart det foregår aktivitet gjennom at de lytter og skriver notater og kanskje til og med stiller et spørsmål til underviser. Studentaktive undervisningsmetoder handler ikke om det, men om hvilken rolle studenten og underviseren har. Står underviser eller student i sentrum i undervisningsøkta? Det er spørsmålet. I en lærersentrert metodikk, som typ en forelesning er, vil lærer stå i sentrum og være den som styrer og leverer.

Bilde av underviser som overfører sin kunnskap, visdom og ferdigheter, holdninger og dannelse til sine studenter. — Underviser i sentrum for aktiviteten. Illustrasjon O.Lindgaard

I en studentaktiv metodikk, er det studenten som er den aktive part i læresituasjonen. Underviser har lagt til rette for læring før, i løpet av og etter undervisningsøkt.

La meg komme med et lite tenkt eksempel:

Før hen møter studentene, har hen produsert noen videoer som formidler hovedbudskapet i det aktuelle temaet . Hen har også pekt på aktuell pensumlitteratur. Begge deler er lagt ut i Canvas. Hen har bedt studentene om skrive spørsmål i et diskusjonsinnlegg.
Når hen møter studentene, besvarer hen spørsmålene i en liten miniforelesning, før studentene blir delt inn i grupper. Studentgruppene skal nå arbeide med aktuelle problemstillinger og sammen komme fram til et “svar” basert på argumenter hentet fra litteraturen. Underviser går rundt med “Dumbo-ører” og lytter til, og eventuelt kommer med innspill eller spørsmål til gruppene.
Etter en tid, skal gruppene vise hvilket standpunkt de har tatt til ei spørsmålstilling. Deretter leder underviser en klasseromsdebatt hvor studentgruppene argumenterer i plenum for sitt syn.
Etter endt undervisningsøkt, skal studentene produsere en refleksjonstekst og forberede seg til neste økt.

Eksemplet over setter studentene i sentrum i læringsaktiviteten og underviser får en ny rolle som tilrettelegger for læring i studenten.

En annen misforståelse jeg har møtt når jeg forteller om å legge til rette for mer studentaktiv metodikk, er at vi dermed syr puter under armene på studentene og forhindrer at studentene blir sjølstendige kritisk tenkende individer klare for arbeidslivet. Ja, det skal være forskjell på å være elev på videregående skole og student i høyere utdanning. Men må vi dermed kaste de ut på dypt vann uten å lære de å svømme først på grunna? Jeg mener det handler om å legge til rette for best mulig kvalitet og læring for studentene basert på hva vi vet fører til best mulig læring ut fra det vi vet fra forskningen.

Underviser legger til rette for at læring skal skje i student. — Studenten i sentrum for læringsaktiviteten og underviser fasiliterer slik at læring kan skje. Illustrasjon: O. Lindgaard

Dosent Hilde Larsen Damsgaard, USN, utfordrer studiekvalitetsbegrepet i sin bok fra 2019. I “Studielivskvalitet” peker hun på elementer som er med på å påvirke studentene utover faktorer og forhold som “det er verken mulig eller ønskelig å måle eller tallfeste”, som Damsgaard skriver. Hun mener vi må være oppmerksomme på at det er andre forhold som påvirker kvaliteten på studiehverdagen til studentene våre enn det som ofte måles og veies i mer tradisjonell bruk av kvalitetsbegrepet. Damsgaard har gjennom sin forskning funnet 5 kjennetegn på dimensjoner studentene sjøl forteller fører til god studielivskvalitet og dermed læring. Disse utgjør akronymet SMART.

STRUKTUR handler om blant annet rammer, organisering, forutsigbarhet og forventningsavklaringer
MOTIVASJON handler blant annet om betydningen av å lykkes, at det er samsvar mellom utfordringer og ressurser, om beherske noe nytt, håndtere utfordringer på en god måte og oppleve mening med og motivasjon i studiearbeidet
AKTIVITET handler om viktigheten av undervisnings- og læringsformer som innbyr til til dialog og deltagelse, det å være deltaker og bare en passiv mottaker av kunnskap
RELASJON handler om hvor viktig relasjonen mellom faglærer og student er, et faglig felleskap som er preget av engasjement, dialog og samarbeid, ikke bare om relasjonene og samarbeidet studentene seg i mellom.
TRANSFORMASJON handler om forandring , utvikling og danning. Om muligheten til å utvikle seg som fagperson så vel som menneske. Denne dimensjonen er nært knyttet til de andre dimensjonene.

Når vi ser på resultatet av Studiebarometeret, viser den at bare halvparten av studentene er enige i påstanden om at undervisningen er lagt opp på en måte at studentene skal delta aktivt. Studentene savner også tilbakemeldinger, faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte. Når studentene blir spurt om i hvilken grad studieprogrammet bidrar til deres motivasjon for studieinnsats, svarer over 50 % fra i middels grad til i liten grad. Med andre ord, så er det rom for forbedringer.

Elaine Munthe debatterer i sin artikkel “Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?” begrepet studentengasjement. Engasjement er viktig i læringsprosessen, da engasjement trigger læring. Munthe refererer blant annet til Tight, M. (2019), som peker på to faktorer som fører til større engasjement blant studentene. De er (1) et godt, støttende og inkluderende læringsmiljø og (2) aktiv og meningsfull undervisning og læring med temaer som oppleves relevante. Begge faktorene er trolig enklere å få til i en studentaktiv metodikk, enn i en lærersentrert metodikk.

Så nei, å legge til rette for læring, mestring og aktivitet, handler ikke om å sy puter under armene, men å ta på alvor hvordan læring skjer, hva som motiverer for læring og hvordan vi lærer på en måte som faktisk gir uttelling til samfunnet vårt, ikke bare til et vitnemål.

Håper dette du har lest var oppklarende og at du lar deg inspirere til å starte reisen mot en mer studentaktiv undervisning.

Kilder:

Biggs, J., Tang, C., & Society for Research into Higher Education. (2011). Teaching for quality learning at university : What the student does (4th ed., SRHE and Open University Press imprint). Maidbehead: McGraw-Hill/Society for Research into Higher Education : Open University Press.

Damsgaard, H. (2019). Studielivskvalitet : Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016–2017)). Retrieved from https://www.regjeringen.no/

Munthe, E. (2020). Studentengasjement i høyere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?

Wiggen, K.S., Øygarden, Ø.F., Bakken, P., Pedersen, L.F. (2020) Studebarometeret 2019: Hovedtendenser

Mang en faglærer har spurt denne våren: “Hva skal jeg bruke når?” I denne bloggen gir KOLT sine anbefalinger for ulike typer nettundervisning og hvilke verktøy faglærere ved Nord universitet bør bruke høstsemesteret 2020.

Først og fremst

Selv om det er mange fordeler med å være nettstudent, byr det også på utfordringer. For at du som faglærer skal kunne støtte studentene i deres læring, er det viktig med gode digitale verktøy. Utfordringen er at verktøyene i seg selv ikke skaper læring – de er kun arenaer for informasjon og distribusjon. Både læringsprosessen og læringsinnholdet må legges til rette av deg som faglærer. KOLT mener derfor det er viktig å være tydelig overfor undervisere hvilke verktøy som bør brukes til hva.

Vi må ikke glemme at det er studentene som er «kundene» våre, og målet er at de skal være tilfredse, få høyt læringsutbytte og bli rustet for et framtidig arbeidsliv. Nedenfor er KOLTs anbefalinger med tanke på hvilke verktøy digital undervisning og hvilke verktøy som bør brukes til hva (per juni 2020).

Canvas er navet i undervisningen

Canvas er Nord universitets læringsplattform og “navet” i all undervisning. Med Canvas kan du kommunisere med studentene (og andre faglærere), og studentene kan finne beskrivelser av arbeidskrav og oppgaver, finne frister for innlevering, levere oppgaver, delta i diskusjoner m.m.

All offisiell informasjon samt informasjon og meldinger som gjelder studiet skal publiseres i Canvas. Det er flere grunner til dette. Primært fordi alle studenter er innmeldt automatisk gjennom det fellesadministrative systemet (FS) i emnene de er oppmeldt i, noe som gir mindre manuelt arbeid og brukeradministrering for deg som underviser og emneansvarlig. Det skal også være enkelt for studentene å finne nødvendig informasjon som gjelder emnene de er oppmeldt i på ett sted. Studentene får automatisk beskjed på e-post og i appen når nye kunngjøringer og annen viktig informasjon blir publisert. Husk å minne studentene på at de har varslinger påslått i appen.

Sekundært skal vi som institusjon kunne bli etterprøvd med tanke på informasjonsflyt i forbindelse med klagesaker. Canvasemnene blir automatisk arkivert og tatt vare på i en viss tid, dermed er universitetet sikret hvis studenter klager på for eksempel manglende informasjon som gjelder ulike undervisningselementer og/eller eksamen. I slike situasjoner skal det ikke være tvil om hvor nødvendig og forventet informasjon er publisert.

Undervisningsformer og verktøy

Nedenfor følger anbefalinger av hvilke verktøy man bør bruke i ulik type undervisning:

Oversikt over anbefalte verktøy fra KOLT ved ulike typer nettundervisning.

Asynkron undervisning – Canvas

Asynkron undervisning er undervisning som gjøres tilgjengelig på nett for studentene, men som ikke skjer direkte/ i sanntid. Metoden gir stor fleksibilitet, slik at studentene langt på vei kan bestemme selv når de vil studere. Men det krever også mer disiplin, og det er derfor en fordel med klar struktur og en planlagt progresjon i studieløpet. Dermed må man strukturere emnene i Canvas på en god måte med tydelig inndeling i moduler og mest mulig gjentakende og gjenkjenbar struktur innad i modulene. Ved bruk av asynkrone undervisningsformer har studentene mulighet til å følge undervisningen i eget tempo og bruke tid på å jobbe med fagstoffet. De kan få med seg forelesningsvideoer/podcaster/fagtekster, selv om de ikke kan møte fysisk (av ulike årsaker). I tillegg kan de spille av forelesningene om og om igjen etter behov osv. og de kan gjøre oppgaver underveis når det passer innenfor gitte frister.

Alle studenter og ansatte har tilgang til Canvas gjennom FS (sikkert og ingen manuell håndtering). Det er også enkelt å skape struktur og fleksibilitet for studentene.

Det kan i tillegg være ressursbesparende å spille inn undervisningsvideoer/podkaster som kan brukes på tvers av studiesteder der samme emne blir undervist. Hvis en eller flere utvikler et opplegg som kan deles/benyttes av andre, kan faggruppene frigjøre ressurser til eksempelvis seminaraktiviteter på de ulike campusene. Det finnes i tillegg mange «Open edX» på internett (både norske og utenlandske ressurser) som også kan deles på samme måte, se for eksempel https://bokskapet.oslomet.no/

Det er ikke usannsynlig at Covid-19 pandemien vil påvirke muligheten for fysisk oppmøte på campus i lang tid fremover, spesielt med tanke på både studenter og fagansatte som er i en risikogruppe.

Synkron – felles samtidig undervisning – Zoom

Synkron undervisning betyr at den skjer i sanntid, altså “live”. Denne formen gir mulighet til dialog og samarbeid mellom studenter og faglærere, selv om dere fysisk befinner dere langt fra hverandre. En blanding av asynkron og synkron undervisning vil nesten alltid være det beste. Synkrone møter bør ikke være rene forelesninger, men bør heller aktivisere studentene. Synkrone møter er viktig for opplevelsen av nærhet (klassefølelse/fellesskap) – og for å hjelpe studentene med studieprogresjon.

Nettdidaktikk

💡 Bruk kamera – det er mye lettere å få en følelse av fellesskap, skape nærhet og trygghet i undervisningssituasjonen samt legge til rette for samhandling hvis alle kan se hverandre. Se gjerne inn i kamera når du snakker til studentene.

💡Skap variasjon i undervisningsøkten. Sett av tid til respons gjennom quiz, chat, poll (spørreundersøkelse med avkrysning som kan lages i Zoom), gruppearbeid og små refleksjons- og skriveoppgaver.

💡Vær forberedt på å ha langsommere progresjon enn vanlig campusundervisning – unngå for lange økter. Hvis du har lange undervisningdager, del opp i bolker med undervisning, aktivitet og pauser med benstrekk. Det er mer krevende å være spontan på nett enn i et ordinært undervisningsrom. Et eksempel kan være å lage en podcast de skal høre mens de går seg en tur i løpet av en lengre undervisningsøkt.

💡Varier læringsarbeidet. Med god planlegging kan man sette av tid til både individuelt arbeid, gruppearbeid og plenum.

💡 Øvelse gjør mester. Tren på hvordan du teknisk og didaktisk bruker de ulike verktøyene, med dine kolleger eller andre. Bruk også tid sammen med studentene i starten av et emne for å gjøre dere kjent sammen med ulike funksjoner og hvordan disse skal brukes.

Ved synkron undervisning anbefaler vi verktøyet Zoom (fungerer på alle plattformer, operativsystemer og nettlesere). Zoom er først og fremst utviklet som et verktøy for videomøter, og er dermed godt tilrettelagt for synkron undervisning. I Zoom har man mulighet til å se alle deltakerne med høy videokvalitet, noe som skaper nærhet også i større forsamlinger. Verktøyet har også grupperomsfunksjonalitet (“break out rooms”) som er svært enkelt å sette opp, enten på forhånd eller ad hoc i undervisningssesjonen. Brukervennligheten er også høy (basert på utallige tilbakemeldinger fra undervisere), og verktøyet har funksjonalitet som gir muligheter for interaktivitet i undervisningen.

Teams er også et møteverktøy som har flere av de samme egenskapene som Zoom. Vi vil likevel ikke anbefale Teams til synkron undervisning for større studentgrupper av følgende årsaker:

❗️ Lavere brukervennlighet. Det kan være lett å gå seg bort i Teams, spesielt for brukere med lav digital kompetanse. Zoom er designet for å bruke til synkron samhandling og bare det, mens Teams er tilrettelagt for både fildeling, flere chattefunksjoner, telefoni, synkron samhandling, samskriving m.m.

❗️Ressurskrevende. Teams krever mye internminne og kan føre til at PC-en midlertidig slutter å virke (at programmet ikke svarer).

❗️ Lavere videokvalitet enn i Zoom.

Synkron – gruppe, for eksempel veiledning eller kollokvier – Teams

Vi anbefaler Teams til veiledning i mindre grupper, og for studentgrupper som skal jobbe sammen i smågruppeaktiviteter som kollokvier. Studentene har mulighet til å opprette egne Teamsrom, for eksempel for sin kollokviegruppe. Merk at du ikke kan hente inn studenter automatisk fra FS (som du kan i Canvas). Hvis du som faglærer skal legge inn studenter i et Team, må dette gjøres manuelt.

Teams er knyttet opp mot OneDrive og Office365, noe som gjør det enkelt for studentene å samskrive og drive gruppearbeid ved hjelp av verktøyet.

Hybrid undervisning

Mulige verktøy:
*Teams (toveis kommunikasjon)
*Zoom (toveis kommunikasjon)
*MediaSite streaming (enveis kommunikasjon) (N.B! Per juni 2020 kun mulig i 8 undervisnings-rom på campus Bodø (kontakt kolt@nord.no for oversikt)

Hybrid undervisning betyr at undervisningsøkter gjennomføres med noen studenter på campus mens andre vil være digitalt til stede enten sammen i et klasserom eller via egen pc. Dette er en utfordrende form for undervisning som kan være vanskelig å lykkes med for faglæreren.

Utfordringene er først og fremst knyttet til kommunikasjonen med de som sitter utenfor klasserommet. Det er krevende for faglærer å dele fokus mellom fagstoff som skal formidles samt spørsmål fra undervisningsrommet man er i selv, i tillegg til å følge med og aktivisere studentene som er i periferien. Det stilles også store krav til kamera/kameraplassering og tilgang på mikrofoner for at dette skal gi et godt utbytte for alle deltakere.

Hovedproblemet er at studenter utenfor klasserommet kan ha problemer med å følge kommunikasjon som foregår i klasserommet der underviseren er, og at de kan få en følelse av å være mer tilskuere enn deltakere, noe som igjen kan føre til et dårligere læringsutbytte.

Du må være bevisst på utfordringer med denne undervisningsformen. Vurder å redusere antall timer med hybrid undervisning så langt det lar seg gjøre. Gjør heller deler av undervisningen asynkron (se ovenfor), hvis det er mulig. Husk at seminaraktiviteter kan tildeles og veiledes via gode oppgavebeskrivelser, via chat, ved korte samtaler via Zoom/Teams eller ved hjelp av fagansatte/læringsassistenter som er til stede fysisk ved de ulike campusene.

Hvis du likevel velger å gjennomføre hybrid synkron forelesning for studenter som er lokalisert på ulike campus, kan du velge både Teams, Zoom eller MediaSite som verktøy. Studentene som befinner seg utenfor Campus bør i så fall koble seg opp via egen enhet (PC/nettbrett/telefon) og ha muligheten til å kommunisere muntlig via hodetelefon med mikrofon. Det er også mulig å benytte MediaSite på campus Bodø (8 undervisningsrom er tilrettelagt), og fordelen med MediaSite er at det er automatisert start og stopp (må bestilles på kolt@nord.no). Utfordringen med dette verktøyet er at det kun er tilrettelagt for enveis kommunikasjon. Hvis man har behov for dialog, må man benytte et annet verktøy enn Mediasite i tillegg, for eksempel Padlet, chatten i Teams e.l.

Dette er KOLT sine anbefalinger, så vil det alltid være opp til deg som underviser hva du velger å bruke for å gi dine studenter den beste læringen. Vi anerkjenner at det krever tid og ressurser å planlegge og gjennomføre god undervisning. Men mange av de som kommer over kneika med å prøve ut de verktøyene vi har anbefalt og bruker mer involverende metoder, ser seg aldri tilbake. Basert på dine kunnskaper, vilje til å prøve ut nye metoder og verktøy, fagets egenart, tid og ressurser og andre faktorer som spiller inn er det opp til deg å finne den beste måten.

Lykke til!