Konsumering ≠ Læring

Vi lærer ikke av å konsumere. Vi lærer først når vi tenker igjennom det vi har oppmerksomhet på og er nødt til å uttrykke det vi har tenkt, sier Anne Tebelius Bodin.

Vi lærer ikke når vi konsumerer informasjon, læring skjer ved interaksjon

Anna Tebelius Bodin, Læringsfestivalen 2023

Tenk på hva du gjorde i går like etter at du hadde stått opp. Hva husker du? Kan du huske en uvesentlig ting du gjorde eller som skjedde? Hvis ja, hvorfor tror du at du husker akkurat det lille uvesentlige elementet? Det skal jeg komme tilbake til.

På Læringsfestivalen i Trondheim, fikk jeg oppleve hjerneforsker og pedagog Anna Tebelius Bodin i aksjon. Hun var en av hovedtalerne på festivalens andre dag. Tittelen på hennes foredrag var “Vad varje pedagog bör veta – om hjärnan, inlæring och motivasjon”. Anna forsker på hvordan den lærende hjernen oppfører seg. Noe som er svært interessant for oss som jobber innen utdanning.

Anna Tebelius Bodin holder en modell av en hjerne i hånden.
Hjerneforsker og pedagog Anna Tebelius Bodin hentet fra https://www.facebook.com/photo/?fbid=5600527046676577&set=pb.100064537456552.-2207520000.&locale=ar_sv

Hjernen vår er en gammel innretning, sånn ca. 40 000 år og evolusjonen går langsomt. Målet for hjernen (oss) er nå som da å overleve. Alt vi gjør, tenker, menneskene du omgir deg med hjelper oss med det målet – å overleve. Vi er programmert til å spare energi i tilfelle vi må rømme om fare nærmer seg. Hvordan vi er skapt skaper utfordringer for oss som pedagoger. Hvordan skal vi få hjernen til å endre fra faremodus til å være mottakelige og villige til å lære?

Dette skjer ved utskillelse av oxytocin i hjernen vår. Oxytozin er et stoff som blant annet fører til følelser av trygghet og samhørighet. En slik utskillelse kan vi starte ved å fortelle en historie som berører oss. Klikk på videoen under og hør hva Anna sier.

Med andre ord, du må berøre studentene dine for at de skal være i modus for å lære noe. Du må være et menneske, ikke en oppleser av powerpoint med ryggen til dine studenter. Vær nærværende, vis med kropp, hode og blikk at du vil skape kontakt med tilhører (for eksempel ved å se i kamera om du underviser digitalt).

Anna anbefaler å jobbe med fortellingen din og settingen rundt når du skal formidle den. Om mulig, sett deg ned i nærheten for å skape nærhet og likevekt. Hun anbefaler også at det er et individ i denne fortellingen som det går an å knytte seg til, et individ vi kan føle empati med. For når vi begynner å bry oss, utsondrer vi oxytocin. Garden senker seg, den kritiske hjernen i faremodus slapper av og vi er klar.

Relasjonen mellom student og underviser er også viktig. Når vi stiller oss spørsmål i hodet, retter vi oppmerksomheten mot den/det som kan gi oss svar på våre spørsmål. Ifølge lege, hjerneforsker og underviser Ole Petter Hjelle, kan du bruke “fortellingen” til å skape spørsmålene i hodet til studenten.

Tilbake til spørsmålet i starten av denne teksten. Hva gjør at du husker akkurat den lite signifikante hendelsen? Jo, du har tenkt noe rundt akkurat den hendelsen da det skjedde. En forutsetning for å danne et minne er å tenke. Jeg skriver i overskriften at å konsumere er ikke det samme som å lære. Er det ikke det? Når jeg leser eller hører, lærer jeg ikke da? Nei, du gjør ikke det. Du lærer først når du tenker på det du har lest eller hørt. Anna forklarer det slik:

  • I den bakre delen av hjernen mottar vi informasjon og avkoder det vi ser, hører og leser. Dette krever lite energi og vi vil huske lite av dette. Tenk bare på alle de sanseinntrykkene vi får i løpet av en dag. Vi kan ikke minnes alt dette.
  • I den fremre delen av hjernen bearbeider vi det vi setter fokus på. Vi kan bare sette fokus på én ting av gangen. Dette krever energi.
  • Vi minnes det vi er oppmerksomme på. Vi sammenligner med noe vi kjenner fra før, eller det du ikke kjenner fra før (kognitiv ubalanse).
Illustrasjon som viser arbeidsfordeling mellom fremre og bakre hjernehalvdel.
Hva skjer hvor i hjernen i følge Anna T. Bodin. Ill: O.Lindgaard
  • For at et minne skal “feste” seg, må vi uttrykke det vi har tenkt. Vi kan ikke uttrykke noe uten først å ha tenkt. Vi kan uttrykke oss gjennom f.eks tekst (notater) eller tale.
  • Vi kan bare bygge opp én tanketråd av gangen.
  • Å gjenfortelle er en fabelaktig måte å lære. Vi vet ikke om vi har lært oss før vi prøver å uttrykke oss. Derfor er det viktig at peers/likeverdige får lære i lag. Vi hører mer på våre peers.

Hvilken praktisk betydning kan/bør dette ha for hvordan vi underviser? Er en tettpakket presentasjon som vi prater oss gjennom fra bak et kateter den beste måten å gjøre det på? Det er i alle fall noe å tenke over 🙂

Å tenke er kunnskapens mor. Repetisjon er kunnskapens tante.

Anne Tebelius Bodin, Læringsfestivalen 2023



Anbefaling: Anna sin bok som forklarer Vad varje pedagog bör veta – om hjärnan, inlärning och motivation

Kan rom skape aktivitet?

Konferansen “Rom for aktive studenter” ble avholdt ved OsloMet 18. og 19. november 2019. Formålet med denne konferansen er å øke den tverrfaglige kompetansen rundt utvikling av læringsaktive undervisningsrom (Active Learning Classroom, ALC). Konferansen gir innspill til pedagogikk, romdesign og møbler, og teknologi.

Et av de mer avanserte aktive læringsrommene ved NTNU, R2. Foto: O. Lindgaard

De tre ulike fagområdene har ulike utfordringer når det kommer til utforming ar læringsareal, både formelle og uformelle, og det er viktig å øke den tverrfaglige kompetansen slik at vi i størst mulig grad legger til rette for studentenes læring.

Curt Rice, rektor ved OsloMet åpent konferansen. Vi fikk høre innlegg fra Kunnskapsdepartementet ved Eline Hagland, mens Statbygss sitt perspektiv på strategisk planlegging ble presentert av Steffen Grethland og Nina Ødegaard.

Ivar Nordmo, fra UiB, snakket om utvikling av læringsarealer i inn- og utland. Ivar presenterte også UiB sitt hefte om fysiske læringarealer for fremtiden. Nordmo fortalte blant annet om Karolinska Institutet sine tre prinsipper rundt læringsarenaer:

  1. Alle arealer skal fremme dialog
  2. Man skal ha mulighet for å synliggjøre sine erfaringer
  3. Arealene skal fremme samarbeidslæring

Nordmo påpekte også at det er viktig å legge til rette for de uformelle læringsarelalene. Det vi ønsker er at studentene ønsker å komme på campus fordi det er tilrettelagt for læring også i tiden hvor det ikke foregår lærerstyrt aktivitet. Som Nordmo sa: “Får vi studentene til å komme på campus, så skjer det noe læring!”

Endring av undervisning som passer til ALC, gjør seg ikke selv. Både Marius Lysebo, OsloMet, og Oddlaug Lindgaard fra Nord universitet, hadde innlegg om hvordan motivere og legge til rette for endring mot mer student-sentrert undervisning. Den enkelte underviser må være villig til og motivert for endring skal endring skje, men også studenten må forberedes.

Lysebo pekte på ytre press så som:

  • dårlige presentasjoner, feks stor strykprosent
  • frafall av studenter
  • evalueringer
  • politikk (planer, strategier)

Indre motivasjon kunne være:

  • lærere som ønsker å bli bedre
  • lærere som ønsker å arbeide mindre –> hvordan overføre noe til studentene?
  • nye studieprogram gir nye muligheter
  • fag i utvikling

Lindgaard pekte på en 7-trinns modell av Balan, Clark og Restall (2015) for å forberede studentene på en ny måte å jobbe på. Det er stor forskjell mellom hva som kreves av en student i en tradisjonell forelesning og studentaktiv undervisning. Studentene må få opplæring og få mulighet til å justere hva som forventes av dem.

Tykkelsen på pilen antyder hva som gir størst effekt på studentenes læringsutbytte, modifisert fra Raaheim(2019)

Et annet element som er viktig for å lykkes ved endring av undervisningsform, er hvilken form for vurdering man legger opp til. Hvis man ønsker å endre til for eksempel problembasert undervisning eller omvendt undervisning, er det særs viktig samtidig å endre vurderingsform. Tradisjonelt har studentene blitt “fortalt” hva som de bør huske på en skoleeksamen uten hjelpemidler, for så å “gulpe” dette opp under eksamen. Studentaktive metoder legger vekt på underveisvurderinger og kontinuerlig arbeid hvor eksamen har utspilt sin rolle.

Torbjørn Eeg Larsen fra Mestergruppen, snakket om hva som forventes av kompetanse fra arbeidslivet. Nye undervisningsmetoder prøver å møte disse kravene ved å lære studentene å kommuniserer, problemløsning og evne til å håndtere kompleksitet og tvetydighet.

Neste års konferanse vil bli holdt ved Stavanger universitet. Jeg håper mange tar turen – akademisk ansatte, ikke-akademiske ansatte fra IT, eiendom og støtteenheter og ikke minst ledere fra ulike områder – alle må bidra, fordi rom kan skape aktivitet og vi må lage gode rom.

EUNIS 2019 Campus for the Future

For 25. gang gjennomførte EUNIS (European University Information Systems Organisation) sin årlige konferanse. I år i Trondheim hos NTNU på Gløshaugen. EUNIS sitt mål er å hjelpe medlemsinstitusjonene med å utvikle deres it-systemer til det beste for lærere og studenter ved å dele erfaringer og jobbe sammen. På konferansen deltok i overkant av 430 deltakere fra hele Europa.

Årets konferanseteama var “framtidens campus”, hvor de dekket et bredt spekter av områder innenfor digitalisering og framtidig campusutvikling for høyere utdanning som: ledelse, IKT, Infrastruktur og sikkerhet, lærings-, undervisnings- og studentopplevelse, programutvikling/innovative konsepter, interoperabilitet og forskning.

Selv fulgte jeg sporet som omhandlet lærings-, undervisnings- og studentopplevelse. Vi fikk kikket på de ulike læringsmiljøene som NTNU har utviklet i de senere årene og som de fortsatt driver å videreutvikler i forbindelse med deres , så som Smia, R2, VR-lab og SALTO (studentaktiv læring med to-campus organisering). I disse læringsarenaene har man laget rom hvor areal, møbler og IKT gjør det mulig å ta i bruk andre undervisningsformer enn tradisjonell forelesning.

Et gjennomgående tema var at det er ikke nok å fylle læringsarenaene med IKT, det trengs ledelse, kompetanseløft og holdningsendringer til om man skal lykkes i å skape gode campus for framtida.

Plenumsforedragene finner du her.

Neste års konferanse finner sted i Helsinki i Finland 10.-12. juni.